5 Liljejomfruen – fakta

NB: Innlegget inneholder mulige avsløringer om du ikke har lest Liljejomfruen.

Ill.: Vebjørn Strømmen

Bok 5 ble skrevet over fire uker i september og oktober 2011, og min siste gjennomgang før trykk var i juni 2012. Den kom i salg 27. oktober 2012.

Tittelen henspeiler på historien som Lucie hadde fått høre av sin far da hun var liten, og som hun gjenforteller for de andre jentene på sovesalen. Les mer om legenden om Liljejomfruen.

På forsiden er det portrett av Lucie og dragonen, og et miljøbilde av Vågen i Bergen. Den er illustrert av Vebjørn Strømmen.

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Andre innlegg med tilknytning til bok 5

• • •

Dragonens ring

Når Lucie mister sin mors ring, gir dragonen henne en ring han har etter sin farmor. Beskrivelsen av den er inspirert av den eldste ringen jeg har, som jeg arvet etter min egen farmor.

“Ringen har ingen stor verdi, men den tilhørte en god kvinne. Jeg hadde håpet at du ville ta imot den, og selv om den aldri kan erstatte din mors ring som er borte, håper jeg du vil bruke denne inntil … inntil din egen ring kommer til rette.”

Han rakte den til henne, og ble stående og holde på den lille pungen.

Ringen var smidd i ett stykke, med en liten, sort sten innfattet i den tykkere delen midt på. Rundt var det et snirklete mønster. Dragonens farmor måtte ha hatt slanke fingre, for ringen var liten.

“Den er vakker,” hvisket hun stille.

“Stenen er en smykkesten som heter obsidian. Det er vulkansk glass som, er blitt brukt siden oldtiden. I folketroen står obsidian for besluttsomhet og viljestyrke, akkurat slik som du har,” sa han og så anerkjennende på henne. “Det blir sagt at den som bærer en obsidian, vil finne de riktige målene i livet og nå dem. Den kan også ta bort redsel som har med fortiden å gjøre.”

Lucie lot ordene synke. Det var ikke bare en rørende gest å gi henne arvestykket, men også ordene som fulgte med, betydde at han virkelig så henne som den personen han mente hun var.

Fra Nattmannens datter bok 5

Dragonens ring (Foto: MLR)

Dragonens ring (Foto: MLR)

• • •

“Har dere sett trehesten som Svendsen har satt opp? Den står der og venter på en rytter. Den som ofrer seg og sitter der i en time, kan sørge for at alle spiser fiskelever og gulrot til middag og jurpe med flatbrød til kveldsmat. Jeg venter spent!” Stemmen var nesten lystig.

Lucie så for seg maleriet med kvinnen som red naken gjennom landsbyen, kun skjult av sitt lange hår.

Fra Nattmannens datter bok 5

Å ri trehesten

Å ri trehesten eller tremerra, var opprinnelig et strafferedskap som besto av en planke satt på kant, montert på to bukker. Den dømte ble satt overskrevs på trehesten med sandposer eller blyvekter festet til føttene, slik at plankens skarpe kant gnagde seg inn i kroppen. Trehest ble helst brukt som straff for småtyverier, oppsetsighet og disiplinære forseelser og liknende.

Avstraffelsen ble også brukt i det militæret, der trehesten var plasert på ekserserplassen, men for soldater og underoffiserer.

Bruk av vekter ble avskaffet i 1747, men selve treheststraffen ble det først slutt på sent på 1700-tallet.

(Kilder: Lokalhistoriewiki: Trehest • Nordenfieldske Grenader Compagnie • Store norske leksikon: trehest •  Wikipedia: Wooden horse)

1700s_wooden-horse_guerard

• • •

Walkendorffs tårn (fritt)

Walkendorffs tårn (fritt)

Steder

Båten duvet lett på den rolige sjøen, og Lucie hørte dragonens jevne åretak blande seg med pusten hans.

“Vil du ikke åpne øynene? Vi er rett utenfor Holmen, med Håkonshallen og Walkendorffs tårn. Det er vakkert fra sjøen, synes du ikke?”

Solen lyste hvitt og skarpt gjennom Lucies lukkede øyelokk. Hånden som hadde knuget båtens rekke, begynte å slappe av. En måke fløy over dem og kastet en rask skygge foran solen. Hun åpnet øynene. Dragonens jevne tenner lyste mot henne i et vennlig smil.

Fra Nattmannens datter bok 5

Walkendorffs tårn var navnet på Rosenkrantztårnet frem til det ble skiftet i 1945.

Etter Slaget på Vågen i 1665 ble festningsverkene i Bergen forsterket. Et lite fort ble reist på det som tidligere hadde vært Tyveholmen (Tjuvhomen/Tjuhomen). Navnet ble ved kongelig befaling av Christian IV endret til Christiansholm i 1641. 

Sandviken 1700. (Kartet er hentet fra “Sandviken Enestående i Norge – integrert i Europa, utgitt av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Museum Vest)

Christiansholm slik det så ut ca. 1700. Prospekt fra 1740. (Fritt på grunn av alder)

• • •

Tavle og griffel

Lucie får lære bokstavene ved å bruke tavle og griffel. Tavlen har et lag med voks utenpå, og på den skrives det med en pinn (stylus) av skifer.

“Det tar vel mye tid, og De er en opptatt mann. Kanskje jeg ikke har hode for slik kunnskap. Mine evner ligger ikke i hodet, men i fingrene.”

“Tøys. Hvem er det som har innbilt deg dette? Legg deg ned i sengen, så skal jeg hente en liten tavle jeg har et eller annet sted. Den ble brukt da jeg lærte å lese som gutt, og jeg lærte Hansine bokstavene med den også.”

Fra Nattmannens datter bok 5

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Drikkeglass

Glassene som er beskrevet i boken er rømerglass fra 1500-tallet. De ble laget i glasshytter i Böhmen, i dagens Tsjekkia, i Tyskland og i Nederland. Med hanseatene ble de tyske drikkeglassene spredt over store deler av Nord-Europa og var ikke lenger forbeholdt de aller rikeste.

Sin grønne farge fikk de fordi råstoffene var jernholdige. I middelalderen var helt klare og fargeløse glass ansett for å være de fineste.

I Bergen er det funnet mange skår fra rømerglass i det som var Vinkjelleren, byens eneste skjenkestue som serverte vin.

• • •

Kilder: Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse av Ludvig Holberg, 1737 • UiB: Drikkeglass

 

• • •

May Lis Ruus november-desember 2012

Legenden om Lady Godiva

I Nattmannens datter-bøkene er det innimellom henvisninger til litteraturhistorie. En av dem er den engelske legenden om Lady Godiva, kvinnen som red naken på en hest gjennom landsbyen for å stå opp mot urett. Bildet dragonen vil at Lucie skal lage et gobelin av, er fra Lady Godiva.

Her er et utdrag fra bok 5, Liljejomfruen:

Husmor gikk med en gang bort til veven for å se på bildet som Lucie holdt på med. Hun gispet da hun så den nakne kvinnen som satt på hesten.

“Men hva i alle dager er dette? Er det slikt du sitter og arbeider med, Lucie?” Hun så fra Lucie til dragonen. “Min gode herre, hadde jeg ant at det var et slikt usømmelig arbeid De har satt vår Lucie til å gjøre, hadde nok min avgjørelse blitt en annen!”

Lucie holdt pusten. Nå kom de to til å brake sammen.

“Jeg kan forsikre Dem om at dette bildets historie ikke på noen måte er usømmelig. De kjenner kanskje til den engelske legenden om Lady Godiva?”

Husmor satte nesen i sky og snurpet munnen.

“Nei, det kan jeg ikke si at jeg gjør. Slike grove historier som dette åpenbart har sin bakgrunn i, holder jeg meg for god for å lytte til!” Fru Halland gjorde ikke mine til å ville sette seg, selv om dragonen gjorde tegn til at hun gjerne måtte sitte.

“Legenden forteller at Lady Godiva var en adelskvinne som levde i England i middelalderen. Navnet hennes betyr ‘Guds gave’.”

Husmor Halland gjorde et kast med hodet for å vise at hun ikke var interessert i å lytte. Lucie kunne nesten ikke tro at kvinnen kunne te seg så uforskammet.

“Lady Godivas ektemann utnyttet menneskene i landsbyen som han styrte over, ved å pålegge dem høye skatter. Gang på gang ba hun sin mann om å lette på skattene, for folket var utarmet etter mange år under hans styre.”

Lucie la merke til at husmor Halland stirret mistenksomt på dragonen. Ansiktet ble stivere og knokene hvitere for hvert ord.

“Ektemannen nektet hver gang, men til slutt sa han at han ville etterkomme hennes ønske dersom hun kledde seg naken og red gjennom landsbyen.”

“Hvorhen vil De med denne syndige historien?” Husmor Halland var rød i ansiktet.

“Lytt, så kanskje De forstår hvorfor jeg forteller den.”

Lucie skuttet seg. Dragonen hadde åpenbart en dypere mening bak fortellingen.

Husmor Halland sank ned på kanten av divanen og ble sittende stiv som en stokk. Lucie kunne høre den opphissede pusten hennes. Husmoren var rasende.

“Lady Godiva tok ham på hans ord, og fikk utstedt en kunngjøring om at alle landsbyboerne skulle holde seg innendørs og holde vinduene lukket. Så red hun gjennom byen, kun dekket av sitt lange hår. Kun én person kikket, en skredder ved navn Tom. Han boret et lite hull i vinduslemmen, slik at han kunne se Lady Godiva ri forbi. Kikkeren Tom ble umiddelbart slått til jorden og blindet. Guds straff hadde rammet ham for livet. Lady Godivas ektemann ga seg og lettet på skattene.”

Det ble en trykket stemning i stuen da dragonen var ferdig med å fortelle. Lucie kikket forsiktig opp på dragonen, som fortsatt sto på gulvet. Han var alvorlig og stirret hardt på husmor Halland.

“Vel! Jeg må si at jeg føler meg ytterst krenket av å ha blitt tvunget til å lytte til et slikt usømmelig makkverk av en løgnaktig historie!”

“Så De ser ingen likhet med den grådige landsbyherskeren?”

Lucie sperret opp øynene av dragonens anklage. Nå kom husmor Halland til å legge dragonen for hat, slik hun allerede hadde gjort med Lucie.

• • •

Oljemaleriet ‘Lady Godiva’  ble malt i 1898 av den britiske forfatteren og kunstneren John Maler Collier (1850-1934), men det er basert på en middelalderlegende og det er laget mange varianter av motivet.

Lady Godiva levde ca. 990-1067 i Coventry, England. Hun er en historisk person, men ridingen gjennom landsbyen er sannsynligvis oppdiktet, mener de fleste historikere. Hun er ikke nevnt i samtidige kilder utenom at hun var gift med en rik mann og at de drev veldedighet i kirker og institusjoner.

Den versjonen vi kjenner med ‘Peeping Tom’, stammer muligens fra 1600-tallet, og at Lady Godivas nakenhet ble skjult av hennes lange hår, er også sannsynligvis et senere tillegg.

Andre referanser

En morsom musikkvideo om Legenden om Lady Godiva. Sangen er tidligere utgitt med blant annet The Velvet UndergroundDr. Hook, Herb Albert, Paul Jones, Peter & Gordon (1966), og Boney M har en sang med samme tittel.

Referanser til Lady Godiva er også med i TV-serien CSI, Charmed, Fresh Prince og Bel-Air, The Simpsons og Sorte Orm.

• • •

Kilder: Wikipedia/GodivaHarvard Magazine 

• • •

May Lis Ruus 2012