Barnestoler på 1600-1700-tallet

På 1600-tallet hadde stoler blitt alminnelige sitteplasser for voksne. Det tok ikke lang tid før små barn fikk lignende innretninger. 

I barnestolen kunne den lille trygt leke med sine ting på klappbordet som tjente til å spenne henne fast, og var dermed også tryggere for skitt og støv som lå på gulvet.

Barnestol på 1600-tallet (faksimile fra Boken Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundrede)

Barnestol på 1600-tallet

 

Det neste fremskrittet var å gjøre barnestolen flyttbar, slik at barnet selv kunne bevege det.

Den første typen gåstoler var laget som et strutteskjørt av spanskrør eller stive vidjer. Vidje er et rotskudd av tre, eller en kvist, som er vridd og behandlet slik at det egner seg til bindemateriale, og var et universalhjelpemiddel med en sentral plass i norsk hverdag frem til midten av 1800-tallet.

Det lille barnet satt fast under armene, og ved å spenne fra med føttene, kunne hun tumle rundt slik hun ville, for fallskjermen gjorde at hun ikke ramlet.

Slike gangkurver brukt i Tyskland i slutten av 1500-tallet, og i Norden på 1600-tallet.

barnestol2

Gåstol i gamledager.

 

 

Gåstolen ble ytterligere forbedret da det ble satt hjul under den, og formen ble gjort firkantet. Åpningen ble foret med myke puter.

I gangstolen på bildet under tok lille Karl den tolvte (1682-83) sine første marsjturer. Han ble senere svenskenes krigerkonge som førte til Den store nordiske krig.

barnestol-gastol-karl12

 

Bildene er faksimiler fra bokverket Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundrede

Kilder: Dagligtliv i Norden i det 16de aarhundre • wikipedia

• • •

May Lis Ruus 2016

Austråttborgen

Lucie kommer til Austrått på sin Trondhjemsferd i bok 32. Borgen har en fascinerende historie som har inspirert meg på flere plan. At Austråtts historie også involverer en virkelig Lucie og hennes store kjærlighet Lykke, er også en artig tilfeldighet. 

(NB. Saken inneholder avsløringer om Nattmannens datter 32)

Alleen opp til Austråttborgen

Alleen opp til Austråttborgen

I juni 2014 ble jeg invitert til Trondheim og åpningen av Nattmannshuset på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, og når jeg endelig var på de trakter, hadde lyst til å få med meg Austråttborgen. Tone Loeng tilbød seg å bli med meg, og vi kjørte de to timene til borgen. Her er bilder som viser noe av det jeg brukte som bakgrunn når jeg skrev bok 32.

Klikk på bildene for større versjoner.

• • •

Portalen med kleberstensinskripsjoner

• • •

Inne i borggården, nedre plass

• • •

Galleriet

• • •

Borggården, øvre plass

• • •

Fangehullet under trappen

Trappen opp til borgens inngang, med fangehullet under.

Trappen opp til borgens inngang, med fangehullet under.

• • •

Gravkammeret
(bilder tatt gjennom vindu)

austraatt-graver

Gravkjelleren

• • •

Modell av Austråttborgen slik den så ut på 1600-tallet

• • •

Utenfor

• • •

Det var ikke tillatt å fotografere inne i borgen, så der har jeg dessverre ingen bilder.

Foto: May Lis Ruus / Nattmannens datter

Austrått i 1848. Tegning av Christian Tønsberg (Wikipedia, fritt)

Austrått i 1848. Tegning av Christian Tønsberg (Wikipedia, fritt)

Grunnplantegning over Austråttborgen (wikipedia, fritt)

Grunnplantegning over Austråttborgen (wikipedia, fritt)

• • •

Les også annen bloggsak om Virkelighetens Lucie og Lykke

Eksterne sider om Austråttborgen: wikipedia • Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Austrått, utsnitt av Nattmannens datter 32. (Ill. Vebjørn Strømmen)

Austrått, utsnitt av Nattmannens datter 32. (Ill.: Vebjørn Strømmen)

• • •

Tusen takk til Tone Loeng for at hun gjorde det mulig å få besøkt Austråttborgen.

Fra Nattmannens datter bok 32:

Nattmannensdatter32

• • •

May Lis Ruus 2016