Bakgrunn bok 17

Nattmannens datter 17 – Bergtatt

NB: Saken inneholder avsløringer, så ikke les hvis du ikke vil vite hva som skjer i bok 17.

Denne boken skrev jeg våren 2013. På forsiden er Lucie og dragonen, og miljøbildet er Mareminehollet slik det kanskje ville sett ut innenfra.

Les egne saker om:

• Mareminehollet
• Liti Kjersti og Bergekongen
• Latinskolen
• Muren
• Oppskrift på sprutbakkels
• Postmesterhuset i Audunsgården
• Diktet Du tente månen
• Førstehjelp på 1700-tallet
• Postmesterhuset i Audunsgården
• Baksidetekst og utdrag fra bok 17

• • •

Mareminehollet

(se egen sak, klikk på bildet)

Mareminehollet

• • •

Liti Kjersti og Bergekongen

(se egen sak, klikk på bildet)

Liti Kjersti og Bergekongen

• • •

Latinskolen

(se egen sak, klikk på bildet)

Latinskolen

• • •

Muren

(se egen sak, klikk på bildet)

Muren

• • •

Diktet Du tente månen

(se egen sak, klikk på bildet)

Du tente månen

• • •

Et brudevers

Jeg kjøpte en bok fra 1771, og der lå det et håndskrevet ark som jeg var så heldig å få hjelp til å tyde og oversette. Det fikk jeg brukt i bok 17. Legg merke til at romaner var en like stor styggedom som skjgers klær.

Han kremtet og skuet utover forsamlingen, som satt humrende og så opp på ham.
«Hvor glimrer denne brud, av rare kyskhets gaver.
Av Venus’ leflekrutt, hun ei det minste haver.
Hun lot seg alltid se, i Herrens Tempel inne.
På ball og assemble, hun aldri var å finne.
Hver himmelprentet bok, hun høylig alltid priser.
Hun kaster i en krok, romaner som skjøger viser.
Hun tok så vel i akt, sin dyre jomfru-ære.
Romaner, skjøgedragt, falt henne tungt å bære.
Hun meg og sette skal, på lykkens gyldne sete.
Blant hanreders hornetal, jeg sverger jeg ei skal trede.»

Fra Nattmannens datter 17

Les egen sak om Et Brude-Vers

• • •

Stemning på Nordnes

Dagslyset varte litt lenger for hver dag nå, og det sterkeste tegnet på at vinteren snart ville slippe taket, var fuglenes lystige kvitring. Lucie og faren gikk utenom skansene som var satt opp noen steder på neset, og vandret langsomt nedover skråningen mot Nordnespynten. Ved strandkanten stanset de der gresset møtte de våte svabergene. Sjøen lå gråblå og kruset foran dem, og det var kun én enslig pinke som lå utpå. Det var land å se alle steder i synsranden. Store, kraftige skyer seilte over himmelen, på vei mot varmere steder.
Lucie lot håret danse fritt i den viltre vinden og snudde seg mot faren som sto høyreist ved siden av henne, som den trygge klippen han var.
«Har du det bra, far?» spurte hun og så på ham mens varme følelser strømmet gjennom henne.
Hun var så uendelig takknemlig for at hun hadde ham. For at hun hadde en far som holdt av henne, en som stilte opp for henne. Det var det viktigste i livet, vissheten om at hun ikke var alene. Selv om faren var utstøtt fra samfunnet, var han like fullt et menneske som passet på henne. Han var en redningsflåte som hadde dukket opp i nøden, og hjulpet henne videre. Ble reisen for strabasiøs, kunne hun bestandig søke ly hos ham.

Fra Nattmannens datter 17

Nordnespynten

Nordnespynten

Nordnespynten

Nordnespynten

Utsikt mot Puddefjorden og Damsgård

Da jeg skrev denne scenen hørte jeg på Chris de Burghs Eastern Wind 

Les også egen bloggsak: I Lucies fotspor til Nordnes

• • •

Noen tilbakemeldinger på bok 17

Vakkert, skjørt, brutalt og ikke minst – spennende!! Hvordan KAN du etterlate oss i en slik slutt, May Lis..? Det blir en pinefull ventetid.. Du skriver råbra!!

Beste boken hittil syns jeg.

Nå har jeg lest siste ord i «Bergtatt». Du slette tid som du kan skrive!!! Det er så troverdig alt, så føles som å være der og da glemmer jeg alt rundt meg.

Fantastisk bok!! Forfatter svinger seg rundt, og viser alle hvor dyktig hun er til å skape fortryllende spenning.

*gleeeeeed* du skriver så bra! Klarer aldri å legge fra meg boken før siste side er lest, og da angrer jeg alltid på at jeg leste den så fort, for da blir det så lenge å vente på neste bok!!!

Har nettopp lest ferdig bok nr 17, utrolig spennende og flott! Klarer nesten ikke vente 🙂

Den var så spennende at neste burde komme mye fortere 🙂

Boken er alt lest, og jeg venter i spenning på neste.

Kjempefin bok. Ja serien er kjempefin altså.

Leste den alt for fort – gleder meg til neste bok. 

Kjøpt den 17 boken av Nattmannens datter i dag,o lykke ❤ ❤ ❤ Den begynner veldig spennende,er ikke kommet så langt ennå:-)

Har nå ikke mange sidene igjen av siste i Nattmannens datter herregud så fin den er. Men nå er jeg blitt bergtatt av serien jeg da)).

Håper på mange bøker til av deg, kanon flott serie !!! For min del kunne du skrevet om Lucie til det uendelige 🙂

Boken tar skikkelig god 😀 kan neste komme ut imorgen? 😛

Den beste boken så langt 🙂

Jeg er bergtatt av bøkene  dine 🙂

Nå venter jeg bare på nr 18… 🙂 SÅÅÅÅ spennende 🙂

Holder på å lese, nesten umulig å legge vekk. Måtte det aldri ta slutt……

Nett ferdig med boka. Spennende

Kjempefin var den. Gleder meg masse til neste bok.

Bøkene er så utrolig spennende, det at settingen er Bergen gjør det ekstra gøy å lese de. Skulle bare ønske hver bok var dobbel så lang.  🙂

Jeg har vært fengslet siden bok 1, men i den siste boken viser du alle at du kan underholde. Jeg elsker det jeg leser. Du har din egen stil og fenger meg på en måte som jeg ikke trodde var mulig. Og ikke minst er du inspirerende. Fortsett i samme gode stil er du snill.

Å, for en spennende slutt da ! Dette var en av de beste i serien 🙂

Jeg nyter boken 🙂

Det er en fabelaktig serie det er nesten så jeg gråter når boken er slutt klarer ikke legge den fra meg Tuuusen Takk ❤

Nettopp ferdig med boken og hater å vente på neste!!!

Oj oj dere som ikke har lest bok nr 17 , GLED DERE 🙂 jeg er helt i hundre og gleder meg vilt til bok nr 18, skynd deg May Lis Ruus, jeg vil ha bok nr 18 slik at jeg kan koble av inni mellom eksamenslesing 🙂

Du overrasker meg til stadighet May Lis Ruus 🙂 du er rå 🙂

Meget meget spennende bok som vanlig Venter i spenning og litt utolmodig til neste bok 🙂 Bare en ting å si; Du er og blir en meget god forfatter ❤

Bok slukt. Sulten på mer. Fe-e-e-ed me! : D

For ei god bok denne nr 17 🙂 I natt drømte eg om det eg leste…våkna at eg låg stiv som ein stokk for eg sko åla meg inn i grottå med ein mann itte meg …Gud hjelpe det var godt å våkne. Ha fine dagen alle!

syns også at denne boka var en av de beste i serien. Knallbra skrevet

Siste halvdel var en innertier! E jo så festlig å måtte vente på fortsettelsen… Leste flere kapitler om igjen Knakandes god bok! Flere artige vrier og vendinger:) May Lis slutter ikke å overraske! Er superspent på hvordan dette ender (har mine tanker/mistanker…;))

Helt fantastisk bok nok en gang, May Lis. Den aller beste så langt

Leste den ut i en jafs i natt, klarte ikke å la være. Flinke du!

Beste boken så langt, May Lis, beste boken!!:)) og FOR en cliffhenger;)) (og det e jo dødslenge til neste bok…)

Leser bok 17 nå, og alltid like spennende. Jeg elsker bøkene dine, og blir så godt kjent i Bergen. Jeg er jo en østlending, men bor i Bergen. Fint med kart, og forklaringer i bøkene. TAKK May Lis ❤

Ferdig med boken:( klarer aldri å la den vente.. Men du og du, for en bok!!! En av de beste så langt:) synd det er såååå lenge til neste.. Denne kan jeg nok lese en gang til, og det er sjelden jeg leser samme 2 ganger:)

Den var fantastisk!!!!! Nå blir det lenge å vente….

Sitter her og gjesper idag. Boken ble lest ut i natt så lite søvn men absolutt verdt å være trøtt idag. Klarte ikke å legge den fra meg. Mye som skjer i denne boken, spennende. Alt for lenge å vente til bok nr 18. Du er bare helt rå når det kommer til skriving. Gleder meg til fortsettelsen og til andre bøker fra deg i fremtiden

Gud hjelpe meg du har det jammen med å få stakkars folk til å nesten forgå av spenning og nesten hjerteinfarkt… Nå kan jo umulig tiden gå fort nok til neste bok

Har akkurat lest ut boka og den var kjempebra og spennende! du skriver på en vakker og unik måte, May Lis 🙂 gleder meg masse til neste bok, føles som en evighet til det 🙂

Fikk den i posten i dag, og klarte ikke legge den ifra meg.

Holder på med den no. Koser meg

Min mor bruker kanskje 1mnd på en bok. Nå på ca 3 uker er hun begynt på bok 7󾌵 hun klarer ikke ligge den fra seg hun heller

Da går jeg inn i Lucies verden! Can’t wait!!!!

Klarte ikke legge den fra meg… Var kjempespennende og herlig. men slutter som alltid like irriterende

Gleder meg noe helt sykt til den kommer, beste serie ever :0)

• • •

May Lis Ruus 2014

Latinskolen

Katedralskoler, ofte kalt latinskoler, var presteskoler tilknyttet bispedømmene. Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153, nevnt i kildene første gang 1268. Den lå opprinnelig på Holmen, nå Bergenhus. Etter reformasjonen flyttet Geble Pederssøn skolen til nordsiden av Domkirken.

Latinskolen var først og fremst en presteskole som skulle forberede studenter som skulle studere på universitetene i utlandet. Men mange elever vendte tilbake til Bergen som prester eller lærere ved sin gamle skole eller ved privatskoler.

Utsnitt av tegning av Bergen i 1741. Domkirken er merket med 6, og foran ligger Latinskolen. Korskirken er merket med 7. (Faksimine fra Bergen bys historie II)

Til katedralskolene har elevene kommet i ganske ung alder, trolig rundt 7 år gamle, og de fleste av dem var da bestemt for å gå inn i kirkelig tjeneste. Men siden det lenge var den eneste skolegangen som kunne tilbys, var det også den grunnleggende opplæringen for andre som skulle ha utdanning, for eksempel til tjeneste i statsapparatet eller innenfor handel.

Undervisningen var styrt av det som var målet for katedralskolene; å utdanne fremtidige prester. Det var ikke før tidlig på 1600-tallet det ble vanligere for studentene å reise utenlands for å studere. Latinen har hatt en sentral plass i katedralskolene, og det er derfor naturlig at de også har vært kalt latinskoler.

Det var ikke et stort behov for allmuen å kunne lese. Lover og forordninger ble lest opp for folk på rådhustrappen eller i kirken. Utropere var ansatt av byrådet, og de gikk rundt og ropte ut opplesningene gjennom forutgående trommevirvler.

Både Petter Dass og Ludvig Holberg har gått på Latinskolen.

En skolescene fra 1592. Også ved de bergenske skolene på 1500-, 1600- og 1700-tallet var riset et vanlig avstraffelsesmiddel. (Kilde: Nordens eldste barneskole 1740-1990)

1500-tallet

Ved reformasjonen ble en del av grunnlaget for katedralskolene endret, men ved kirkeordinansen i 1539 fikk skolen en fast ordning, nemlig fortsatt å være først og fremst presteskoler, men de fikk utvidet sitt verdslige innhold, og latinens plass ble noe mindre enn den hadde vært før.

Geble Pederssøn lette byen rundt etter evnerike gutter, også fattige. Han støttet dem økonomisk slik at de kunne gå på skolen. Dette fortsatte å være skolens politikk gjennom 1600- og 1700-tallet.

I 1647 støttet skolen 47 elever med klær, og i 1675 var det 72 stykker som fikk klær. Underholdet kom fra degnepenger og gjennom renteinntekter fra skolens formue. De fattigste fikk også synge i forbindelse med begravelser og gjestebud.

I 1562 gjorde Latinskolens peblinger, under ledelse av Absalon Pederssønn Beyer, en epokegjørende innsats for norsk kulturliv. Stykket «Adams fall» ble satt opp på kirkegården mellom Domkirken og skolen. I de følgende årene ble også andre stykker oppført samme sted.

Jenter var utestengt fra alle skoler helt frem til fattigskolene kom 1740. Enkelte formuende menn engasjerte huslærere, domesticus pædagogus, men det var sjeldent, for å ha en privatlærer var for kostbart for folk flest, og ikke særlig nyttig siden man mente at jenter ikke trengte boklig lærdom.

I 1571 ble datteren til Absalon Pederssøn Beyer satt i skole hos en kvinnelig lærerinne. Absalon skriver i sin dagbok at Susanne leste sin ABC ut etter 12 ukers undervisning. Men jenter ble nok først og fremst undervist i musikk og håndarbeid.

Latinskolen i 1870-årene (Foto: Knud Knudsen, UBB-KK-M-029)

1600-tallet

I 1607 kom den norske kirkeordinansen. I følge den skulle landets byer holde en dansk, tysk eller norsk skole, slik at undervisningen foregikk på morsmålet og ikke bare på latin. Det ble undervist i katekismen, lesing, skriving og regning.

I 1617 kom en bestemmelse fra slottsherren på Bergenhus om at biskopen skulle eksaminere nytilsatte lærere og følge deres undervisning. Tallet på elever skulle ikke være mer enn 60 pr. lærer, og det ble laget en tariff for hva hver enkelt elev skulle betale i skolepenger.

I 1632 kom flere bestemmelser, som også innbefattet «ærlige quindfolk som av fornødenhet lærer piker å sy kniple, læse». Biskopen skulle nå også uteksaminere huslærere fordi det noen ganger forekom «absurditeter og ulemper» ved deres virke.

I 1645 var det i Bergen syv mannlige og kvinnelige lærere, utenom latinskolens personale. En underviste i navigasjon, en i knipling, og de andre underviste i lesing og skriving. De rangerte lavt på sosiale rangstigen.

Ved Mortensmesse 11. november og i julen dro peblingene rundt i byen og underholdt med sang og spill. Opptredene var stort sett populære, men bøteregnskapet forteller om en sak i 1613 da læreren og hans diskanter overfalt av garpene (hanseatene) da de utøvde sine kunster på Bryggen.

Ikke alle satte pris på latinskoleelevenes sang og spill i byen. (Illustrasjonsbilde: «Enraged musician» av William Hogarth, 1741 (Kilde: wikipedia, fritt))

Peblingene på Latinskolen fikk «Ligpenge og Brudepenge» når folk leide elevene for å synge i begravelser og bryllup. Men også de offentlig ansatte stadsspillemennene hadde plikt til å spille ved slike anledninger, og de skulle også la sine instrumenter tone fra Jonskirkens vektertårn hverdagskvelder og fra kirketårnene søndager og helligdager.

I 1668 klaget latinskolens rektor på denne konkurransen. Få år etter ble det ansatt en kantor som skulle «flittigen informere skolens disipler om å forstå musikk og moderere røsten etter den nå brukelige modell».

På slutten av 1600-tallet fremførte peblingene ukentlige oratorier i Domkirken, på initiativ av rektor Søren Linstrup, Holbergs lærer i mesterlektien. Dette kan sies å være de første kirkekonsertene i Norge. Oratoriene ble svært godt besøkt, ikke bare av folk i byen, men også av tilreisende.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

1700-tallet

I 1702 brant latinskolen, og selv om bygningen ble reist igjen, var skolen i de følgende årene i sterkt forfall.

I 1714 var det i Bergen 13 lærere, tre av dem var kvinner. To av disse drev en liten skole, men de var i «slet tilstand». En av de mannlige lærerne hadde bare 6 elever, alle sammen fattigbarn.

1719 kom det en forordning fra kong Frederik 4 om at at det skulle opprettes skoler, Norges første skolelov.

1720 hadde Latinskolen 5 klasser og 27 elever, det var kun en fjerdedel av elevtallet tidligere. Mange barn ble sendt til latinskolen i Stavanger istedet. Grunnen var lærernes dårligere faglige kompetanse, som skyldtes den dårlig lønnen.

I slutten av 1730 ble det bygget en etasje til på latinskolebygget.

På 1730-tallet ønsket overklassen å omskape Latinskolen til en eksklusiv skole for sine barn, uten å ha fattige elever der. I 1739 kom det derfor nye opptaksbestemmelser. Det ble et krav om at elevene allerede skulle kunne lese og skrive før de begynte, noe som i praksis førte til at de fattige ikke ble tatt opp. Latinskolen ble nå forbeholdt overklassen.

I 1740 åpnet den første fattigskolen i Bergen, Christi Krybbe, i Korskirkens sogn.

Latinskoleelevene hadde mye annet fore enn å gå sitte på skolebenken. (Illustrasjonsbilde: Utsnitt av «Analysis of Beauty» av William Hogarth, 1753)

I 1748 kom den danske biskopen Erik Pontoppidan til Bergen. Han fant latinskoleelever på steder de ikke skulle være, midt i skoletiden. Istedet hadde de sammenkomster. De unge peblingene betalte for at kareter plukket opp kvinnfolk som ble kjørt til dem, og ved døren ble de mottatt av musikanter, som senere spilte opp ved deres danselag.

Et populært skjenkested lå like ved, det het «Skolen» og ble hyppig brukt av latinskoleelevene.

Karet var en stor, lukket flerspent gallavogn med lakeier. (Kilde: snl, fritt)

Bergen Katedralskole har hatt kontinuerlig drift, men har flere ganger flyttet tilholdssted. Den nåværende skolebygningen er fra 1840, men med flere om- og påbygginger.

•

Ludvig Holberg, malt i 1847 av Jørgen Roed (1808-1888) Nasjonalgalleriet, København

Ludvig Holberg om Latinskolen

Ludvig Holberg forteller om sin skolegang på Katedralskolen i sin levnetbeskrivelse. Der får vi et bilde av en hard skole. Hver lærer var en suveren konge, og elevene levde under streng tukt. Deres stripete rygger, buler i pannen og hovne kinn viste at skolen var som «et lacedæmonisk gymnasium». Foreldrene oppmuntret lærerne og spurte daglig om guttene fikk «brav hugg».

Mye av dagene gikk ellers med til å delta i gudstjenester og følge lik til graven med sang.

Til tross for dette ser det ut til at Holberg trivdes på skolen og hadde utbytte av undervisningen. Da han senere ble huslærer på Voss, brukte han selv de samme metodene med avstraffing.

Ludvig Holberg gikk på Latinskolen til han som 18-åring ble sendt til København da skolen gikk tapt i bybrannen i 1702.

•

Se eget innlegg om Ludvig Holberg og Bispegården i Bergen

Den oransje bygningen er Latinskolen, og i bakgrunnen er Domkirken. Bildet er tatt fra lille Øvregate. (Foto: MLR)

• • •

Kilder: DNS’ sider om Holberg • Arkivverket • Store norske leksikon: hestekjøretøy • Nordens eldste barneskole 1740-1990 av Anders Bjarne Fossen, J.W. Eide forlag 1989 • Bergen bys historie II av Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979

•

May Lis Ruus 2014