Fana

Fana er en bydel i Bergen som frem til 1972 var en egen kommune. Bydelen hadde 40 087 innbyggere pr. 1. januar 2013. Det er den geografisk største bydelen i Bergen kommune med et areal på 150,99 km² og den har de beste jordbruksområdene på Bergenshalvøyen. (Kilde)

NB: Innlegget inneholder spoilere. Ikke les om du ikke vil vite handling som er i bok 12.

Mye av handlingen i bok 12 er i Fana, den gang ble det skrevet Fane og Fanø/Phanøe, alt ettersom hvem som skrev kildene.

Det som i boken handler om legenden om sølvkorset, Fana kirkes historie, overtroen om Korsneset, Krykkjehaugen, relikviene og reformasjonen, er fakta eller hentet fra historiske kilder. Beskrivelsene av området er friere tolkning av den antatte topografien den gangen.

Fra Fanahammeren (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Fra Fanahammeren (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Se kart over Fanahammaren til Hamretjønna på Finn kart

Se historisk kart over Fanahammaren til Hamretjønna på Finn kart (fra 1951)

Fra Fanahammeren og utover Fanafjorden (Foto: Ingunn Lausund)

Fra Fanahammeren og utover Fanafjorden (Foto: Ingunn Lausund 2013)

• • •

Tusenårstedet

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus)

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus 2012)

Fra Nattmannens datter bok 13:

En bred, klukkende bekk snodde seg nedover fra kirkehøyden. Lucie så på de små steinene på bunnen av det grunne, klare vannet. De kom i mange størrelser, og de var under langsom, ugjenkallelig forandring av omgivelsene de var en del av. Avslepne. Runde. Formet av det mektige vannet.

Akkurat som oss – tukthuslemmene som preges av dem som har makt og frihet. 

“Hva er det, Lucie?” spurte Oda lavt.

Lucie hadde ikke merket at hun hadde stanset. Hun trakk til seg blikket fra den runde, hvite steinen som hadde fanget oppmerksomheten noen øyeblikk.

“Det er vakkert her, er det ikke?” Det var dragonens stemme. Han hadde også stanset. Munnen hans smilte, men øynene virket triste, og han hadde et blekt drag over ansiktet.

I det minste reiser han ikke med lett hjerte, innså Lucie med ett. Men det ga henne ingen glede.

Gult gress og visne bregneblader hang utover elvebredden, og mosegrodde trær vokste rett innenfor. De hadde gode kår her. Friskt vann og god jord, og de var så mange at de ikke ble hugget til ved og byggevirke før de rakk å vokse seg store.

Bekken som omtales her, har jeg sett for meg er den som nå renner gjennom Bergens tusenårssted.

Fana kirke og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millennieskiftet valgt til Bergen kommunes tusenårsted.

Kulturpark og Bergens Tusensårssted (Foto: May Lis Ruus)

Kulturpark og Bergens tusenårsted (Foto: May Lis Ruus 2012)

Hovedveien med Fana kirke i bakkant (Foto: Ingunn Lausund)

Hovedveien med Fana kirke. (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Fana kirke (Foto: Wikipedia/fritt)

Fana kirke (Foto: Wikipedia/fritt)

Fana kirke

Fana kirke er en middelalderkirke som antas å være oppført omkring midten av 1100-tallet. Kirken er bygd i lokal bruddstein med innfatninger av kleberstein. Kirken ble gjenstand for en omfattende restaurering i 1953. Bl.a. fikk kirken ny tårnfot og et tilbygg til koret for sakristi og menighetshus; ytre kalkpuss ble fjernet. Kirken har vel 400 sitteplasser. (Kilde)

I kildene er Fana kirke nevnt første gang i et vernebrev fra pave Gregor IX i 1228 som Det hellige korsets kirke. I kirken skal det ha vært et hellig sølvkors med helbredende virkning, som var et viktig pilegrimsmål i middelalderen. (Kilde)

Kirken var kongelig kapell fra 1303 til reformasjonen. I 1644 brant kirketårnet etter et lynnedsslag. I 1723 kjøpte kirkevergene Niels Øfstevold og Vincentz Nedre-Titlestad kirken. I 1741 ble den kjøpt av eieren til Stend gård, bergenskjøpmannen Wollert Danchertsen, og kom via ham i slekten Krohns eie. Den ble i 1862 overtatt av Fana kommune. (Kilde)

Fana kirke som i middelalderen var viet til Det hellige korset. (Foto: Ingunn Lausund)

Fana kirke som i middelalderen var viet til Det hellige korset. (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Det hellige sølvkorset

Fortellingen om det hellige sølvkorset som er med i Nattmannens datter 12, er delvis en legende og delvis  fakta, om de skriftlige kildene stemmer.

I følge legenden ble et sølvkors funnet ved Korsnes i Korsfjorden av fiskere som brakte det til Fana kirke, hvor det skal ha leget syke som søkte hit.

Historiske kilder forteller at i relikvien gjorde at Fana kirke ble en pilegrims- og valfartskirke. Like ved kirken kastet folk krykkene sine etter å ha blitt helbredet av korset.

I 1530-årene, etter reformasjonen, skulle alle de katolske rikdommene føres til kongen i København. Lensherren på Bergenhus, Tord Roed, beordret korset og andre verdigjenstander hentet for omlasting i Bergen, for så å skulle sendes videre. Men skipet som førte sølvkorset sank ved Kvarven, og nådde aldri Bergen.

 I 1546 skal presten Peder Simenssen ha brent seks hestelass med krykker og staver fra Krykkjehaugen. (Kilde)

Prestegården til Fana kirke (Foto: Ingunn Lausund)

Prestegården til Fana kirke (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Veien opp fra Fana kirke til Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund)

Veien opp fra Fana kirke til Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund 2013)

• • •

Hamretjønna (Hamrevannet)

Matmor Klaras bakgrunn i Fana ble tidlig plassert. Det ble bare slik, for jeg visste om en Klara i Fana – mormoren til min barndomsvenninne. Nesten et år senere skulle vi på location-rekognosering, og et av valgene falt på Hamretjønna fordi det var en liten strøm der. Den passet til scenen der Lars og Lucie sitter i bok 1, som ble med i traileren.

Lucie (Julie Rusti) og Lars (Kim Kvamme) ved Hamrevannet, som her forestiller strømmen mellom Lille- og Store Lungegårdsvann. (Foto: Bjørneby Productions/Torgeir Haugaard)

Lucie (Julie Rusti) og Lars (Kim Kvamme) ved Hamrevannet, som her forestiller strømmen mellom Lille- og Store Lungegårdsvann. (Foto: Bjørneby Productions/Torgeir Haugaard 2012)

Dermed hadde jeg et forhold til stedet, og det ble der Lucie og dragonen tok farvel. Det er et nydelig sted selv om det ikke er urørt. Det er både veier, hus og kraftledninger der. Men jeg klarer å se for meg den rørende avskjeden mellom dem, i urørt natur.

Lucie og dragonen ved Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund)

Lucie og dragonen ved Hamretjønna (Foto: Ingunn Lausund 2013)

Se Hamretjønna i Google Maps.

Bilder fra Hamrevannet (Foto: May Lis Ruus april 2012):

• • •

Takk til Jørgen Jæger for utfyllende opplysninger, og Ingunn Lausund for bruk av bilder.

Kilder og videre lesning: Kunsthistorie: Fana kirke •  Fylkesarkivet: Fana kirkeWikipedia: Fana • En gjenklang av middelalder i Fana kirke – Bergens Tidende 2003 

• • •

May Lis Ruus 2013

Bakgrunn bok 12

nd bok 12 (Ill. Vebjørn Strømmen)Jeg ligger etter med bokskrivingen for tiden, så blogginnlegg har ikke blitt prioritert. Men nå har bok 13 begynt å dukke opp i postkasser, så da må jeg bare få skrevet litt om bok 12 mens det ennå er litt salgstid igjen på den.

NB: Innlegget inneholder spoilere. Ikke les om du ikke vil vite handling som er i bok 12.

Boken ble skrevet sommeren 2012, rundt lanseringstidspunktet. Så det var der jeg mentalt var da bok 1 kom ut.

På forsiden er nattmannen og Lucie, og modell er Gard Frostad Knudstad og Julie Rusti, som begge var med i traileren som ble innspilt i forbindelse med lanseringen.

Tittelen «Månestråle» henspeiler på et av Lucies kallenavn.

Se egne saker om:

To virkelige personer

Litt spesielt for bok 12 var at i den skrev jeg inn to bipersoner som tilfeldighetene gjorde at ble inspirert av virkelige personer. Det har jeg ikke gjort før.

Det ene ble forfatterkollega Jørgen Jæger, fordi da jeg gjorde research om Fana og Korsneset, kom jeg til å huske at han hadde skrevet om Korsneset for avisen Fanaposten. Siden vi er bekjente og Facebook-venner, sendte jeg ham en melding. Han var så grei at han lette frem reportasjen som hadde stått i avisen og sendte den til meg. Siden jeg trengte en navngitt kaptein, ble det til at kapteinen om bord på skipet fikk navnet kaptein Jacobus Jæger.

Fra Nattmannens datter 12:

“Men vet dere hva?” smilte dragonen. “Dere kan kanskje få høre historien av ham som fortalte den til meg da jeg var guttunge. Kaptein Jacobus Jæger. Om han ikke er for opptatt. Men jeg tror sikkert at styrmannen kan overta en liten stund. Det er fremdeles et stykke igjen inn i fjordarmen her.”

Lucie snudde seg og så på kapteinen som sto ved det store skipsrattet. Hun så at han nikket godslig da dragonen snakket til ham, og like etter var det styrmannen som sto med knaggene mellom nevene.

Kaptein Jæger rettet på jakken og børstet av usynlig støv fra skuldrene da han kom bort til dem.

“Så, barn, dere vil høre om Det hellige sølvkorset?” brummet han med dyp stemme. De lyse strekene ved øynene ble til dype furer når han smilte.

 

Utsnitt av illustrasjonen på bok 12. Fjellene i bakgrunnen er faktafeil, men det tar jeg på min kappe. Det er tegnet etter et foto jeg tok på Hope, så dette er i Grimstadfjorden som er en avstikker i den ruten Lucie og de andre seilte fr Bergen til Fana. (Vebjørn Strømmen)

Utsnitt av illustrasjonen på bok 12. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2013)

Den andre personen som var tilgjengelig da jeg holdt på å skrive, var en gammel klassevenninne, Marianne Moe. Hun jobbet i Radio Norge og hadde programposten Kosmo med mage spennende temaer innenfor natur og vitenskap. Mens jeg skrev på bok 12,  tipset hun meg om en sak, og den var veldig interessant og inspirerende. Siden jeg akkurat da skulle skrive om en tjenestepike som hadde hørt noe, ble Marianne navngitt, og det ble Marianne som fikk (den kanskje tvilsomme) æren. Navnet ble for autensitetens skyld lett omskrevet.

Fra Nattmannens datter bok 12

“Mari Torsdatter, en ærlig, men løsmunnet taus på prestegården, sa til min brorsønn som sa det til Svendsen, at husmannsfolkene mente at hesten er forgjort!”

[…]

Klara nikket. “Det var det hun sa, tausen Mari. Hun hadde hørt presten si det. Og siden flere har hatt med hesten å gjøre, blir rakkerens urenslighet overført på folkene her i bygden. Derfor må du ikke si det til noen. Folk er redde for å bli rakket ned på om alle vet at de har hatt med rakkerhesten å gjøre.”

“Forgjort?” gjentok Lucie forbløffet.

[…]

Klara så ikke ut til å merke forandringen hos Lucie og fortsatte. “Tausen Mari sier at han – presten altså – skal gjøre om på trolldommen. Prester kan den slags, vet du.”

Nattmannen med håndkjerren på Bryggen (Foto: Torgeir Haugaard, Bjørneby Productions 2012)

Nattmannen med håndkjerren på Bryggen (Foto: Torgeir Haugaard, Bjørneby Productions 2012)

Musikk

Da jeg skrev avskjedsscenen ved Hamrevannet hørte jeg på Duran Duran Save A Prayer

Fra Nattmannens datter 12:

“Du ønsket å danse, så jeg spurte om vi skulle danse.” Stemmen hans var øm og hviskende.

Ordene lettet litt på trykket inni henne, og varme tårer fant veien ut. Han hadde rett. Hun hadde tydelig vist hva hun ville. De hadde danset. Om natten – ømt, rolig og lengtende. Og nå – begjærlig, vilt og desperat. Lucie nikket for å vise at det var hun som hadde villet, han hadde ikke presset henne på noen måte. Men hun visste ikke om han merket det.

“Frykt er i sjelen din. Jeg forstår det, Lucie. Jeg forstår hva du er redd for. Noen ville ha kalt dette for … ulovlige leiermål. Men vi kan kalle det paradis. Dette er ikke slutten.” Han gjorde en liten pause mens de klare, blå øynene så inn i hennes. Med håndbaken tørket han bort de våte rendene på kinnet hennes og smilte oppmuntrende. “Dette er bare begynnelsen. Jeg lover deg det.”

[…]

“Ikke be for meg nå. Spar bønnen til i morgen.”

• • •

Her er bildet illustratøren fikk tilsendt som bakgrunnsmateriale for seilskutescenen på forside 13. Det er Grimstadfjorden sett fra Hopsvika/Hope (jmf. handling i begynnelsen av bok 8).  Fjellene i bakgrunnen er faktafeil, og det tar jeg på min kappe. Det er tegnet etter et foto jeg tok på Hope, så dette er i Grimstadfjorden som er en avstikker i den ruten Lucie og de andre seilte fra Bergen til Fana. Men det skulle bare være noen fjell.  (Foto: May Lis Ruus)

Her er bildet illustratøren fikk tilsendt som bakgrunnsmateriale for seilskutescenen på forside 13. Det skulle forestille et sted på leden mellom Bergen og Fana, men egentlig er det Grimstadfjorden sett fra Hopsvika/Hope (jmf. handling i begynnelsen av bok 8). Og det er en avstikker, så skipet seilte ikke her denne gangen. At disse fjellene er i bakgrunnen er faktafeil, og det tar jeg på min kappe. Det var det jeg hadde liggende av bergensk kystlandskap, så vi setter det på kontoen for kunstnerisk frihet. 
(Foto: May Lis Ruus)

• • •

Tilbakemeldinger fra leserne på bok 12

Anita J: Der fant jeg boka i postkassa, gitt…..gleder meg til å starte på denne.… utrolig spennende slutt på forrige bok 🙂 Har ventet leeeeeenge nok nå 🙂 🙂
Du er en genial og vanvittig dyktig forfatter, May Lis Ruus, definitivt den beste. Ingen bøker har fenget meg såååå mye som denne serien og jeg har lest myyyye opp i gjennom livet!!!!!

Marina: Jeg er ferdig med boka, og gleder meg allerede til september og neste bok. Denne serien er virkelig noe for seg selv. Bare elsker Nattmannens datter ! 🙂

Kamilla: Ferdig med denne og gleder meg villt til neste bok  🙂

Nina: Gleder meg enormt til bok 13 🙂 Beste serien som er skrevet 🙂

Adele: Gleder meg! Liker denne serien veldig godt, og jeg har lest mange! 😀

Gunn: Spennende ..bare såååå lang tid mellom hver bok !!

Ardis: Lest………….storkoste meg.

Aud: Jeg har lest den,spennende som vanlig:))

Lindusen: kunne ikke vært mer enig)))) har lest fra eg var liten og elsker å lese…men serier har jeg ikke orket…men denne er bre helt kanon toppen.) vanvittig bra forfatter jaaaaaa

Kjersti: Ja, May Lis skriver veldig godt!

Leif S: spennande som alltid 🙂

Eva: Bok #12 er den beste! MÅTTE bare lese den ferdig første dag! Bra skrevet May Lis Ruus 🙂

Janne: Har ca 50 sider å lese igjen av nr 12… spennende serie… ser frem til neste bok 🙂

Liv: Lest og lest og lest og lest i kveld! Gikk ikke an å spare et ord! Sier bare: åååååååååå!!!!!

Gerry: Venter på neste….!!!

Marit: veldig mye så skjer i denne boka . Så bare gled dere 🙂

Siw: Nå e eg ajour… og venter i spenning på bok 13. En GOD måned å vente 🙂 Siste boken er den kjappeste eg har lest 🙂

Ingunn: du vet virkelig hvordan du skal få meg til å sluke bøker. fant nr 12 i postkassen i dag, 2 timer senere, er den lest ut

Helga: Det er spenning fra første side, er nå på side 100 ….

Anita H: Å eg e helt fortapt i serien. Leser bøkene opp på 1 dag. 🙂 kanonbra historie 🙂

Ann Kristin: Jeg leser og er trollbundet:-)

Hilde T: lest og gleder meg til neste bok 🙂

Aase N: Må bestille bok 12 på mandag eg klarer ikkje vente lengre

Beate: Jeg har sett virkelig frem til å komme hjem fra Bulgaria! Visste at denne lå og venta på meg:-) ser frem til å få barna i seng og bare kose meg  ❤

Eli-Bjørg: Har lest. Herlig ❤

Marit: den skal e også lese i kveld 🙂 veldig god serie 🙂

Heidi: er helt avhengig!:))

Anne-Bente: utrolig dyktig forfatter ❤

Oddbjørg: Kjempespennende og interessante bøker.

Helga: Vil ha bok 13 NÅ 🙂

Katrine: Over halvveis!! Ble litt å gjøre på jobb men resten går fort!! Nok en gang skriver du fantastisk May Lis Ruus!! Vanskelig å legge fra seg boken!!
Då va eg ferdig, gleder meg til neste bok no!!

Monica S: Fikk bok 12 idag :0) jippi. Nå glemmer jeg både tid og sted , kan ikke bli bedre

Monica E: Endelig,fikk den i posten idag. Det gledes til lesing ikveld 🙂

Blogger:

Tines blogg: Som alltid blir gjeldende bok lagt til side for at jeg skal suge til meg siste nytt fra Lucies verden. May Lis Ruus er fantastisk kunnskapsrik og flink til å holde på nerven.
Les hele innlegget.
Terningkast 5

Dømmelykke: Jeg leser også Nattmannens datter – helt bergtatt! Leser den som e-bok, så må nok vente til 20. august for e-bøker blir ikke lansert før det. Altfor spennende slutt på forrige bok så går nesten ut av mitt gode skinn her mens jeg venter. Eneste negative jeg kan si om den serien er at jeg leser de alt for raskt. Klarer ikke legge de bort og er bortreist i Lucies verden et par timer så er det ny ventetid 😉

• • •

May Lis Ruus 2013