Overnatting i et 1700-tallshus

Å kunne bo en natt eller flere i en bygning fra 1700-tallet, er en sjeldenhet. Det er nå mulig i Bergen, i en fredet trebygning fra senbarokken. Enorme ildsteder, solide tømmervegger, deltaljrike jernbeslag og praktfulle dører med intrikate låser er noe av det som gir oss glimt av fordums tider. 

Da Zander Kaaes Stiftelse for eldre trengende var nytt i 1770, fikk huset faste beboere. Men det var også rom for andre å leie seg inn her for et kortere eller lengre opphold.

Tekst og foto: May Lis Ruus

Zander Kaaes Stiftelse, tegnet av Thorvald Olsen, fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolp Berg, utgitt 1924

Zander Kaaes Stiftelse, tegnet av Thorvald Olsen, fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolp Berg, utgitt 1924.

I 2016 kan man igjen leie seg inn i det staselige huset som gjest, for den vakre, hvite trebygningen har fått nytt liv som Villa Terminus, som er en del av Grand Hotel Terminus.

Villa_Terminus_MayLisRuus1

Opplevelsen

Villa_Terminus_MayLisRuus3143På folkemuseer og i andre miljøer der gamle hus er bevart, kan man bare ta inn synet av alt det gamle, og opplevelsen blir flyktig. I Villa Terminus varer følelsen av historiens sus mye lenger, også etter at man har forlatt den sjarmerende perlen.

Husets sjel ligger kanskje tilbaketrukket bak gråfargen som ikke blir brutt mange steder, men den titter frem her og der, i form av rødmalte utgangsdører, hvite fløydører med vakre rosetter, ujevne trappetrinn og trebjelker med sjarmerende sprekker.

Det slo meg at bygningens sjel har sin egen stemme, for stemningen var veldig spesiell. Gjestene smiler og hilser på hverandre, og slår gjerne av en prat. Det var helt unikt, men samtidig helt naturlig i et hus med bare 18 gjesteværelser.

Vi kom i snakk med noen som var på venninnetur i Bergen, og vi kom inn på stedets historikk. Jeg fortalte at jeg skrev bøker fra 1700-tallet og at jeg hadde hadde donert alle Nattmannens datter-bøkene til biblioteket, fordi jeg synes de hører hjemme der siden det er mye handling fra området.

Nattmannens datter 1–34 ble gitt til Villa Terminus' bibliotek

Nattmannens datter 1–34 ble gitt til Villa Terminus’ bibliotek

Dagen etter traff vi et par av dem igjen, og vi hilste på hverandre. Hun kunne fortelle at to av venninnene leste Nattmannens datter og ventet spent på fortsettelsen, så nå ville hun også gjerne lese bøkene. Det var gøy å høre.

Jeg håper at bøkene kan bli lest av flere. Leseren trenger bare å kikke ut av vinduene, eller rusle ut i det som i Lucies tid var Portgaden, og se fattigkirkegården, Stadsporten, og stedet der Emmaus lå.

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 54

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 54

Gjennom Stadsporten

Etter at vi hadde vært og spist på restaurant i byen, tok jeg meg en midnattstur i strøket der jeg fra Lucies perspektiv har opplevd dramatiske hendelser. Jeg krysset veien og gikk bort til Stadsporten, berørte veggen og gikk igjennom den store hvelvingen, og kom ut igjen på den andre siden. Det er et praktfullt bygg som utallige mennesker i snart 400 år har sett og passert.

På kirkegården etter midnatt

Det som før var St. Jacobs kirkegård for de fattige lå mørk og regntung denne natt til søndag i mai. Lyset fra gaten kastet lange skygger fra de gjenstående gravminnene. Jeg gikk gjennom den åpne porten og tok inn den tause stemningen og tenkte på Lucies opplevelser der. Og egne minner fra nattmannvandringene, når Nestor Natmand med innlevelse har fortalt hvordan det er å være nattmannen.

AdolphBerg-GamleBergensbilleder1924-s56

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 56

Suset fra den gang da

Tilbake i Villa Terminus kunne jeg sette nøkkelen i døren og låse meg inn. En uvanlig opplevelse i seg selv.

Inne hadde roen senket seg. Ingen var å se da jeg listet meg gjennom stuene, og tok enda flere bilder av det gjennomførte interiøret. Innredningen er moderne, men samtidig tidløs og smakfull, og alt i alt skaper det nye og det gamle en trivelig stemning.

Sporene av det opprinnelige ligger der, man kommer ikke langt før man blir minnet på at dette er et bygg med en nesten 250 år gammel historie.

Der jeg gikk, har de gått, lemmene som den gang bodde der. Gjennom korridorene under buene, til de kunne sette seg i en stol i stuen med håndarbeid mens de småpratet om stort og smått.

På et av de to kjøkkenene laget de maten sin under de store ildstedene. Brensel hentet de i kjelleren. De spiste enkel hverdagsmat og var takknemlig for selskapet de hadde i hverandre.

Villa_Terminus_MayLisRuus26

Etter måltidene satt de og leste i dagslyset ved de store vinduene, eller i skinnet av blafrende lys.

Utenfor i veifaret hørte de rett som det var lydene av skramlende kjerrer og dyr som ble ført inn til byen. Noen netter hørte de ståk og bråk fra vertshuset og herberget lenger borte i gaten, Emmaus. Da, som nå, ergret de seg nok over hoing og larm som skjenkestedet førte med seg. Kanskje trakk de gardinene tilside og kikket ut for å se hva som skjedde. Innimellom spaserte byvekterne forbi, og ropte ut tid og vær.

AdolphBerg-GamleBergensbilleder1924-s59a

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Om sommeren kunne de stelle vekstene i kjøkkenhagen, som ga et kjærkomment avbrekk fra ensidig kost vinterstid. Når pliktene var unnagjort og været tillot det, kunne de sette seg ut i hagen under de store trærne og nyte varmen fra solen og lytte til summende bier og syngende fugler.

Zander Kaaes' hage. (Fra boken Gamle Bergensbilleder utgitt 1924)

Zander Kaaes’ hage. (Fra boken Gamle Bergensbilleder utgitt 1924)

Fra hagen kunne de se den storslagne Lungegården, herregården som hadde ligget der i et par århundrer allerede, og før det, var et nonnekloster.

Tok de seg en spasertur i strøket, passerte de St. Jørgens Hospital der de spedalske bodde, og Tukthuset, der mannlige fanger sonet sine dommer i 1770-årene.

Når dagen var på hell for lemmene på Zander Kaaes Stiftelse, ønsket de hverandre gode netter og takket for dagen de hadde delt. Noen gikk ovenpå til kammeret sitt, som de enten bodde alene på, eller sammen med sin ektefelle. Andre gikk gjennom kjøkkenet for å komme til fløyen de bodde.

Kanskje de kikket ut av vinduet over på fattigkirkegården som lå på den andre siden av veien og sendte en tanke til noen de savnet, de som ikke var blant dem lenger. Noen ganger lå en av beboerne i likstuen på huset, og de aldrende lemmene deltok nok ofte i gravferder.

Nå og da kunne de kanskje se nattmannen gå forbi med sin håndkjerre, på vei ut av byen med hva enn han hadde med seg.

Så gikk lemmene til ro på sine romslige kammers, under skråtak og tømmerbjelker som kan sees den dag i dag.

Et overnattingssted med kvalitet og egenart

Som gjest på Villa Terminus kommer en kokk til det smakfullt innredete kjøkkenet og lager frokost, som inntas i stuen ved siden av.

Da vi var på der, var det ikke kokk tilstede, så vi skulle spise frokost på selve Grand Hotel Terminus fra 1928. Jeg så kun resepsjonen og spisesalen, men omgivelsene der er storslagne. Interiøret er holdt i klassisk stil, tro mot tiden hotellet er fra.

Og frokosten var like praktfull som resten av hotellet, med bugnende bord med alt man kan ønske seg etter en god natt og en kommende dag.

Uteområdet foran Villa Terminus og mellom det og Hotel Terminus var ikke ferdig da vi var der, men jeg tviler ikke på at det blir en kjærkommen oase for både hotellets gjester og byens befolkning.

Villa_Terminus_MayLisRuus8

Selv med moderne innredning klarte jeg å fange opp husets sjel som var allestedsnærværende. Slikt opplever man ikke ofte på et konformt kjede-hotell.

Det er bare å håpe at Terminus forblir i den dedikerte familien Smørås’ eie som nå, og at gløden og iveren etter å drive et unikt hotell, fortsetter.

Takk for oss!

• • •

Zander Kaaes-huset mellom 1918 og 1924 (Foto: Olai Schumann Olsen. Universitetsbiblioteket, ubb-so-0255)

Zander Kaaes-huset mellom 1918 og 1924 (Foto: Olai Schumann Olsen. Universitetsbiblioteket, ubb-so-0255)

FAKTA

Zander Kaaes Stiftelse

Zander (egentlig Alexander) Kaae (1712–1765) var kjøpmann og filantrop og opprettet Zander Kaaes stiftelse i 1750.

I testamentet står det at han:

«giver den Capital 16 000 Rigsdaler til et Fattighuuses Opbyggelse og Indretning for gamle, Gudfryktige og reputerlige Folk, der har levet skikkelig og har et ustraffet Navn og Rygte, men ere komne i Trang og Nødlidenhed, hvilke i bemeldte Fattighus skal indkommes og nyde Underholdning, hvorom en ordentlig Fundats forlanges forfattet»

I 1769 ga Christian 7. sin confirmation til stiftelsens opprettelse.

Bygningen stod ferdig i 1770, men etter noen år kom den i økonomiske vanskeligheter. I 1785 skjøt Danckert Krohn inn betydelige nye midler, og reddet stiftelsens videre drift.

kongensconfirmation1769

Bygningen

Bygget som frem til 2012 var eid av Zander Kaaes Stiftelse ligger i Kong Oscarsgate 67 i Bergen. Bygningen ble oppført i 1769-1770 etter tegninger av den tysk‐norske arkitekten Johan Joachim Reichborn, født i 1715 i Hamburg, død 18. juni 1783 i Bergen. Han tegnet også Manufakturhuset i 1768, samt kjente bygniner som fremdeles står: Nykirken, Tollboden, Latinskolen, Stranges fattighus, og St. Jørgen Hospital og kirke.

«Bygningen bestaaer af 16 rummelige Kammere, eet til hver person, et Værelse til Portneren, en Liigstue, en Bønnestue, et Forsamlings=Værelse for Inspecteurerne, og et dito Værelse ledigt for hvem der for Penge vil lade sig indlemme. Ved Huuset er en smuk og rummelig kiøkken=have til fælles Brug og Nytte for Lemmerne, ligesom og for hver Person er indrettet ved afdelinger en liden Kielder under Huuset, og et Brændekammer oven paa med Laase og Lukkelser for.»

(Fra Christopher Frimanns bok «Almindelig Samling af Stiftelser og Gavebreve i Kongeriget Norge: med fornødne Oplysninger», fra 1774-1777)

Zander Kaas Stiftelse mellom 1950-1965 (Foto: Gustav Brosing / UBB-BROS-01381)

Zander Kaas Stiftelse mellom 1950-1965 (Foto: Gustav Brosing / UBB-BROS-01381)

Nyere tid

I 1927 ble bygningen fredet av Riksantikvaren. I 1978 ble bygningen tilpasset ny bruk. I førsteetasje ble opprinnlig plan i stor grad behold, men det ble skåret ut åpninger for nye dører mellom to og to kammers og installert små baderom. I andre etasje ble det også gjort endringer på plan og innredet med noen større rom.

Fra 1983 ble bygningen brukt som eldreboliger, flyktningemottak og studentboliger.

Zander Kaaes stiftelse la i juni 2011 bygningen ut for salg med en prisantydning på 10. mill. kroner og solgt til Grand Hotel Terminus.

Eierne av hotellet vil innlemme 1700-talls-bygningen i hotelldriften. Innvendig var Villa Terminus ferdig i april 2016 og hotellrom leies ut, mens den utvendige restaureringen og hagen forventes ferdigstilt i løpet av sommeren 2016.

(Kilde: Kunsthistorie)

Zander Kaaes Stiftelse og Lille Lungegårdsvann ca. 1875-1882. (Foto: Knud Knudsen / ubb-kk-2127-0075)

Zander Kaaes Stiftelse og Lille Lungegårdsvann ca. 1875-1882. (Foto: Knud Knudsen / ubb-kk-2127-0075)

Milde stiftelser

Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Grunnleggingen av slike milde stiftelser ble gjort av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom.

I Bergen finner man i dag fire bevarte anlegg: St. Jørgens Hospital er den eldste institusjonen med røtter tilbake til middelalderen, Stranges stiftelse fra 1600-tallet og Zander Kaaes stiftelse og Danckert Krohns stiftelse fra 1700-tallet.

(Fra wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Milde_stiftelser)

Zander Kaaes Stiftelse, Kong Oscars gate 67, ble opprettet ved en testamentarisk gave fra Zander (eg. Alexander) Kaae (1712–65). Gaven omfattet 16 000 riksdaler og en eiendom, samt midler til å oppføre en bygning som skulle romme 18 «lemmer» – eldre ektefolk og enslige av begge kjønn.

Senere ble opptaksreglene endret til bare å omfatte kvinner. Da stiftelsen kom i økonomiske vanskeligheter i 1780-årene, fikk den en gave på 6000 riksdaler fra hoffagent Danckert D. Krohn, som gjorde det mulig å fortsette driften.

(Fra Bergen byleksikon)

Kong Oscarsgate med Zander Kaaes Stiftelse. (Foto: Ralph L. Wilson / ubb-wil-a-019_md)

Kong Oscarsgate med Zander Kaaes Stiftelse. (Foto: Ralph L. Wilson / ubb-wil-a-019_md)

• • •

Brosing_ubb-bros-07271dKilder:

WikipediaKunsthistorieBergen byleksikonvillaterminus.no/historie, Marcus – spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Les mer:

• • •

May Lis Ruus 22. mai 2016

Bok 10 – fakta

Forsideillustrasjonen til Nattmannens datter bok 10, Sjelefangeren. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

Forsideillustrasjonen til Nattmannens datter bok 10, Sjelefangeren. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

Bakgrunnsinformasjon om bok 10, Sjelefangeren.

Salgsperiode i butikker er 27. mai til 8. juli 2013. Etter det kan de bestilles blant annet fra forlaget.

Egne saker med tilknytning til bok 10:

ruler-spyd2

Forsiden

Portrettbildene er av Lucie, dragonen og frøken Christence Broch-Wagner.

Miljøbildet på forsiden er fra Stadsporten. Herberget og gledeshuset Emmaus ligger på høyre side, og fattigkirkegården ligger på venstre side bak porten. I midten står den mystiske sjelefangeren.

Her er et bilde fra begynnelsen av 1800-tallet fra samme vinkel. Et gravfølge er på vei til kirkegården mens graveren står og venter mens han støtter seg til spaden. En gammel kone går på gaten og tigger.

Likfølge ved Stadsporten i 1822. (J.F.L. Dreier)

Likfølge ved Stadsporten i 1822. (J.F.L. Dreier)

ruler-spyd2

Scenen på sovesalen med Lille-Anna

Det mest gripende i scenen har elementer av en hendelse fra virkeligheten.

Min mormor hadde to døtre født i 1933 og 1935. I slutten av 1937 ble jente nr. 3 født. Hun het Torgunn. Min mormor lå på sykehuset flere uker etter fødselen, og da var babyen der med henne. Lille Torgunn ble sykepleiernes yndling, for de hadde ikke babyene der så lenge siden mor og barn reiste hjem etter noen dager.

Torgunn i 1937 (privat foto)

Torgunn i 1937 (privat foto)

Men da Torgunn var et halvt år, ble hun alvorlig syk. Hun døde i påsken 1938. Da det gikk mot slutten, satt min mormor og tviholdt på datteren lenge etter at hun hadde sovnet inn. Til slutt måtte familien ta det døde barnet fra henne.

Familien etter begravelsen, påsken 1938. Min tante Ellinor, morfar Trygve, tankte Ruth og mormor Kristofa. (Privat bilde)

Familien etter begravelsen av lille Torgunn, påsken 1938. Fra venstre: min tante Ellinor, morfar Trygve, tante Ruth og mormor Kristofa. (Privat bilde)

Min mor var attpåklatt og ble født etter krigen. Hennes far døde da hun var bare et halvt år gammel, på julaften 1948 av sykdom han fikk under krigen.

Mens jeg skrev den aktuelle scenen, hørte jeg på «Lille Vackra Anna» med Finn Kalvik. Og ikke et øye var tørt.

ruler-spyd2

Allesjelersdag

Allesjelersdag var en minnedag for alle døde, som ble holdt 2. november. Man gikk i forbønn for å lede dem gjennom skjærsilden. Etter reformasjonen, da tanken på skjærsilden opphørte, beholdt kirken dagen til minne om dem som døde for sin tros skyld, martyrene, men det var ikke lenger en helligdag. Derimot var overtroen sterk, og til tross for at det ikke var en helligdag lenger, var det forbundet med ulykke å arbeide denne dagen.

Fra Nattmannens datter 10 (før korrektur, der en setning ble tatt ut)

Canuta var nesten på bristepunktet, siden hun var den eneste som måtte arbeide. Hun skalv på hånden da hun øste melgrøt opp i bollene, og hun var blank i hele ansiktet. Da den siste gutten kom løpende inn i spisesalen og døren smalt igjen bak ham, var det som om alle stivnet. Øyne kikket nervøst rundt seg for å se om noe uvanlig hendte. En sjel som skrek eller hang oppunder taket. Til og med husmor stirret lenge, uten å blunke, mot den stengte døren.

Les mer om allesjelersdag i tidligere blogginnlegg: Sankt Johannisaften og andre helligdager

ruler-spyd2

Tilbakemeldinger på bok 10

Monica A: Bok 10 best av alle!! Leste den ut dagen jeg fikk den. Alle bøkene e knall kanon bra. Men bok 10 med dem åndesjelen tok meg over ende!

Britt Unni: Det er aller beste bok jeg har lest noensinne ❤ Det var noen tårer på slutten av bok nr 10 😉 Terningkast 6 garantert fra meg

Ann-Irene: Terningkast 7 her!! 😉

Lill-Jeanette: har lest ut bok nr 10 allerede og kan ikke vente på neste bok omtrent

Berit: Dette ble den beste boken i serien så langt – det var noe helt spesielt med den. Noen ganger lykkes man 100% med å gi karakterene dybde og troverdighet, og kanskje dette skyldes at det er brukt elementer av virkelige hendelser? Det var en fornøyelse å lese, i alle fall, selv om det var ubeskrivelig trist. Det gjorde virkelig inntrykk. Og tusen takk også for kartet som var på plass. Kjekt å følge med hvor de forskjellige steder ligger i forhold til hverandre.

Marina: Dette er er serie jeg ikke klarer meg uten. Leste akkurat ut bok nr 10. Og gleder meg masse til bok nr 11 kommer ut.

Britt: For en slutt på bok nr 10. Men det var ikke en trist slutt. Du som ikke har lest boka kan berre glede deg, litt trist var der, men det endte godt 😉 Nå går jeg berre å venter på bok nr 11

Mary-Ann: Ferdig med 10 jeg og:) utrolig bra!!!! Og så spennende slutt!! Gleder meg til neste!!!!! Lever meg så inn i bøkene, så fantastisk skrevet:) Glemmer rett og slett tid og sted…

Trollmor Lille: Synes faktisk at den siste boken er den beste hittil:-)

Anita: jeg elsker bøkene du skriver!!

Tina: Etter å ha lest bøkene dine har jeg blitt veldig inspirert. Det er ikke så ofte jeg gråter så tårene spruter over bøker, men helt siden begynnelsen har Lucie vært som en ekte person for meg. Jeg er en stor fan!

Camilla: Ferdig med bok 10 !! 9 bøker rundet på en uke. Kan tro jeg gleder meg til juli 😉  Du er helt fantastisk ! Føler jeg er i historien…

Andine: Hvilken slutt på nr 10, nå venter jeg spent på neste bok 🙂 Å skrive bøker kan du 😀

Hanne-Marit: klarte ikke legge vekk bok nr 10 før eg va ferdig me den …. ;,

Dagny: Den er meget bra. Nettopp ferdig med den!

Karianne: Den er kjempebra 🙂

Vigdis: 10-en lest, så spennende, venter på 11.

Linn: For en slutt på bok nr 10, jeg klarer nesten ikke å vente på neste bok! Absolutt en av mine favoritter, du skriver så jeg selv føler jeg er der!

Eldrid: Jeg syns bok nr 10 var den beste hittil!

Kristine B: Fantastisk bok!! Men visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg på slutten

Turid: Gleder meg til bok 11 🙂

Liv Ø: Nettopp ferdig med bok 9 og 10. Bok 10 var rett og slett utrolig bra! Tar en stund før jeg kommer over hendelsene her …… Nå er det bare å glede seg til neste 🙂

Monica S.: Ferdig med bok 10. En utrolig god serie :0) skulle helst hatt neste bok med en gang, men da hadde nok de her hjemme slete med å få kontakt her :0)

Anne-Bente: Nattmannens datter er en av de beste seriene jeg har lest, holder på med nr 10, jeg griner når jeg leser den, gleder meg til nr 11 ❤ Syntes alle bøkene er spennende, men nr ti var best. Nå gleder jeg meg til bok nr 11, fantastisk serie

Hege: gu, kor lenge det e til 8.juli :((

Mona: holder på med bok i dag 🙂 herlig lesing:-)

Hanne-Marit: Fikk boka i dag, og glede meg allerede t bok nr 11

Mona: Skal gå og kjøpe bok nr. 10 nå. Gleder meg :)))))))))

Heidi: Jeg elsker å lese nattemannens datter, gleder meg til bok nr 11 kommer

• • •

May Lis Ruus, 3. juni 2013