Berør en stein fra Rakkerhaugen

Det finnes noe igjen av Rakkerhaugen, og man kan både se på og ta på stein derfra.

IMG_6233

Stein fra Rakkerhaugen er murt inn i museets grunnmur. (Foto: May Lis Ruus)

Da Naturhistorisk museum på Nygårdshøyden ble bygget på midten av 1800-tallet, skjøt man bort fjellknausen som som utgjorde knausen der det gamle retterstedet lå. Noen av kampesteinene er murt inn i museumsbygningens grunnmur, og ligger på baksiden av bygget, inne i Muséhagen.

I følge Per Harald Salvesen ved Universitetet i Bergen, er det også synlig fra kjelleren inne i museet. Han sier at det kan se ut som om ikke hele knausen ble skutt vekk da de bygget. Fjellet en del av grunnmuren, og etasjehøyden ut mot veggen er ikke full høyde fordi fjellet fortsatt står igjen. I gamle bilder kan en se at nederste del av grunnmuren var satt i temmelig grove blokker.

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

(Foto: Knud Knudsen 1865. Marcus ubb-kk-1318-0023h_l)

Så neste gang du er på de trakter, gå inn i Muséhagen, se litt på de tre idylliske dammene, som en gang var Rakkerdammen, der mennesker ble kastet uti, mistekt for trolldom.

Gå derfra videre bort til museumsbygningens buete midtdel, og se nærmere på grunnmuren. Det er steiner fra den sprengte Rakkerhaugen. Ta på dem og tenk på nattmennene som en gang levde her.

19 Dragonens hevn

En henrettelse på Rakkerhaugen. (Nattmannens datter bok 19. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen)

• • •

Utdrag fra Nattmannens datter bok 19:

«I morgen skal de utføre rakkergjerningen,» sa vekteren dagligdags, som om han snakket om været.

Ordenes betydning gikk langsomt opp for Lucie. «Rakkergjerningen?»

«Det stemmer. Det skal være en henrettelse på Rakkerhaugen.»

«Hen … rettelse?»

Vekteren snudde seg og så inngående på henne. «Ja. Du forstår vel hva jeg mener? En halshugging.»

Hun nikket. «Ja, selvsagt, jeg bare … jeg ble overrasket.»

«Det er en kvinne som skal miste hodet. Mer vet jeg ikke. Arresten er full av fanger, så jeg vet ikke hvem, eller om det er flere enn én.»

«Vet du om hun heter Stinche?» Lucie holdt pusten.

• • •

Bilder: May Lis Ruus 13.02.2016 og Knud Knudsen 1865/MARCUS Billedsamlingens database

Relatert sak: I Lucies fotspor: Rakkerhaugen

• • •

May Lis Ruus 2016

Skarpretteren i Bergen

Skarpretter var den offisielle norske betegnelsen for den person for foretok avlivninger (eksekusjoner) av personer etter straffeloven. Yrket ble ellers i Norge omtalt som «mestermann», eller i eldre tider med den latinske tittelen «carnifex» («kjøtt-maker»).

Galigaï_1617

Skarpretter (Galigaï 1617, fritt)

Fra Nattmannens datter 9

Lucie kjente igjen skarpretteren som holdt tømmene, og kjente umiddelbart en angst for den fryktede mannen. Augustus Høcker hadde vært byens bøddel siden 1689, og han var en mann på vei oppover. Mens rakkeren ble hundset og foraktet, var bøddelen blitt til en embedsmann med den nye tittelen skarpretter, med en tilhørende årslønn på seksti dalere. I tillegg fikk han skarprettertoll fra byens borgere og omegnens bønder. Og, ikke minst, han fikk betaling for hver straff han gjennomførte.

Dessuten, når hender var blitt kappet og ører var blitt skåret av, var det også skarpretteren, med sine kunnskaper, som lappet sammen den straffede igjen, til egne satser. Skarpretterembedet var blitt et inntektsgivende yrke, og han var allerede en formuende mann. 

(Beskrivelsen av denne historiske personen og handlingen han er med i, er oppdiktet.)

Skarpretterutstyr (Arkivverket. Fotograf Rune Aakvik / Oslo Museum)

Skarpretterutstyr (Arkivverket. Fotograf Rune Aakvik / Oslo Museum)

Augustus Høcker var skarpretter i Bergen fra 1689 til sin død i 1721.

Heksesteinen på Nordnes (Foto: May Lis Ruus)

Heksesteinen på Nordnes (Foto: May Lis Ruus)

Han var født i Århus, Danmark, og var sønn av skarpretter Herman Høcker. Augustus hadde en annen bror, Hans Heinrich Høcker, som ble skarpretter i Århus i 1706. (Se filmsnutt nederst.)

Augustus var gift med Dorthe Rasmusdatter da han reiste til Norge for å drive sin egen gesjeft. Den 2. juli 1689 fikk Augustus embedet som skarpretter i Bergen, etter at den forrige skarpretteren, mester Hans, hadde dødd året før.

Konen Dorthe døde i 1702, og han giftet seg igjen 23. august 1702 med skarpretterdatteren Barbra Adamsdatter Korts. Hennes far Adam Korts hadde vært skarpretter i Bergen, og døde i 1686. Ekteskapet ble barnløst, kanskje fordi bruden var 44 år gammel ved ekteskapets inngåelse.

Høcker bodde i 18. rode i Bergen, som er området ved Domkirkealmenningen. Distriktet han skulle dekke var ganske stort. Bergenhus Stift omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre.

Ved siden av skarpretterstillingen drev Augustus Høcker også som kirurg, noe som førte ham i flere rettslige konflikter med barber- og kirurglauget i Bergen. I 1710 søkte han derfor om kongelig bevilling til å drive som kirurg, men fikk  avslag.

Augustus Høcker arbeidet som eneste skarpretter i Bergen frem til 1717 da han fikk Johan Heinrich Helmschläger som lærling, og han overtok stillingen da Høcker døde.

Den 17. januar 1721 ble han begravet i Bergen Domkirke uten mannlige arvinger.

skarprettertakster1698

Skarprettertakster 1698 (Kilde: Wikipedia)

Skarpretterens nattpotte

En skarpretters nattpotte i tinn, verdsatt til til 2 spesiedaler 16 skilling (Kilde: Arkivverket. Foto: Norsk Folkemuseum)

Se morsom tegnefilmsnutt om Augustus Høckers bror i Danmark.

• • •

Kilder og videre lesning: Wikipedia • Arkivverket: Søknad om fast stilling som skarpretter • Arkivverket: Skarprettere i Kristiania i fire generasjonerArkivverket: Boet etter bøddelen 

• • •

May Lis Ruus 2013