Schøtstuene og Barnas Anno

Anno 1764 ble spilt inn på Schøtstuene og på området bak Bryggen. Mens Anno har gått på TV, har Schøtstuene arrangert Barnas Anno i kulissene hver lørdag. Det har vært forskjellige aktiviteter, og deltagere har vært der.

IMG_3753_2Vi var der aller siste dagen, og hadde noen gøye timer. Morsomt å se det vi hadde sett på TV, og fint å rusle rundt og se gjenstandene.

Veldig spennende og inspirerende for en som lever og ånder for 1700-tallet. Jeg kjente igjen mange ting jeg har skrevet om i Nattmannens datter.

I en kommende Nattmannens datter-bok er Lucie inne i en schøtstue.

Schøtstuene-Nattmannensdatter1

Shøtstuene er et museum i Bergen med originale og rekonstruerte middelalderbygninger. Navnet er avledet av norrønt skytningstofa, stue for sammenskuddsgilde. Schøtstuene består av Svensgårdens stue fra 1708 (kopi); Jakobsfjordens og Bellgårdens felles stue, rekonstruert etter hvordan den var bygd før brannen 1702 og Bredsgårdens stue fra 1702. Det rekonstruerte ildhuset har kjøkkenredskaper brukt på Bryggen i eldre tid. Dramshusens stue fra 1703–04 er også original.
(Kilde: Store norske leksikon)

Hanseatene var tyske kjøpmenn som dominerte handelen med tørrfisk og korn mellom 1350 og 1750 i Bergen, og Hansaforbundet hadde ett av sine fire Kontorer i Bergen.

Schøtstuene består av fire stuer (forsamlingslokaler) og to ildhus (kjøkken), og disse hadde en viktig plass i hanseatenes liv på Bryggen.

Siden det bare var her man kunne tenne opp ild, ble slike stuer plassert bakerst i en gårdrekke av hensyn til brannfaren. Alle varme måltider ble servert her, og ellers ble stuene brukt til undervisning og som retts-, møte-, og festlokale. (Kilde: schøtstuene.no)

Schøtstuene har inngang fra Øvregaten ved Mariakirken.

Schøtstuene-Nattmannensdatter

Schøtstuene2-Nattmannensdatter

Schøtstuene9-Nattmannensdatter

Schøtstuen

Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue har åpen takstol med lysglugger øverst og benker og bord langs veggene. (Kilde: Wikipedia)

Schøtstuene11-Nattmannensdatter

Schøtstuene10-Nattmannensdatter

oldermann-schøtstue-Nattmannensdatter

Den fineste plassen, kanskje oldermannens?

Schøtstuene-interiør-Nattmannensdatter

brannbøtte-Schøtstuene-Nattmannensdatter

Brannbøtte.

 •

Mesterstuen i Anno 1764

himmelseng-Nattmannensdatter

schøtstuene-Nattmannensdatter

Veggene var kulisser NRK satte opp til innspillingen.

sittegruppe-schøtstuene-Nattmannensdatter

porselen-Schøtstuene12-Nattmannensdatter

Matlageret

matforråd-schøtstue-Nattmannensdatter

urter-Schøtstuene7-Nattmannendatter

Urter til tørk i matlageret.

Schøtstuene4-Nattmannensdatter

Urter til tørk i matlageret.

trau-Nattmannensdatter

Trau ble brukt til mye forskjellig, f.eks. til bakst eller finrensing av korn.

krukker-Nattmannensdatter

kipe-Nattmannensdatter

Kipe var en kurv til å bære på ryggen som rommet mye, og var vanlig på Vestlandet.

Forskjellige steder inne og utenfor Schøtstuene

Schøtstuene5-Nattmannensdatter

Stor ovn i drengestuen.

rotte-seng-Schøtstuene-Nattmannensdatter

Ikke en korpe i Lucies seng, eller en høne i dragonens seng, men en rotte i Enoks seng.

kole-Nattmannensdatter

Kole var en lampe som ble fylt med tranolje og som hadde flere veker som brant.

veggdekor-Schøtstuene-Nattmannensdatter

Rankemønster som er malt på tømmervegg, samt en dør.

vindusdekor-Nattmannensdatter

Blyglassvindu med navn og årstallet 1706.

lås-Nattmannensdatter

En gammel lås.

karjol-Schøtstuene-Nattmannensdatter

Gammel vogn, trolig en kalesjevogn.

tørrfisk-Nattmannensdatter

Tørrfisk

vindu-Nattmannensdatter

Schøtstuene3-Nattmannensdatter

kjerrehjul-Nattmannensdatter

MLR2015

Kramkaren var en sprø type som sjarmerte alle.

Nattmannensdatter-MLR

Det hanseatiske museum og Schøtstuene har åpent 15. mai til 15. september 2015 fra kl. 09.00–17.00.

• • •

May Lis Ruus 2015

Undikker

De hadde forsåvidt underbukser lenge før Lucies tid. På dansk ble de kalt skritt- eller skrevkleder, og skamkleder, mens vi kaller dem lendekleder nå. Det var vanligvis firkantede stykker av tøy eller skinn, som ble trukket mellom bena og holdt fast med en hoftesnor.

Om folk gikk med det under tøyet, tror jeg ikke, for det ville vært upraktisk når de skulle på privetet flere ganger for dagen.

I middelalderens badstu (fritt)

I middelalderens badstue (fritt)

Det ene tresnittet er fra et badehus før disse ble forbudt på 1500-tallet på grunn av syfilisepidemier. Hvis kundene er et ektepar, har mannen lendeklede, mens kvinnen ser ut til å ha et tøystykke på forsiden.

Illustrasjon for bartskjærer som behandlet utvortes sår. (fritt)

Illustrasjon for bartskjærer som behandlet utvortes sår. (fritt)

Bildet av Sårmannen er et illustrasjonsbilde, og kunstneren har nok i sømmelighetens navn tatt på mannen et lendeklede.

Undikk = bergensk for underbukse/truse

Videre lesning: wikipedia:lendeklede

• • •

May Lis Ruus 2015