I Lucies fotspor: Møhlenpris

Like utenfor bygrensen, på beitemarkene som skrånte fra det som i dag heter Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet, opprettet Jørgen thor Møhlen et stort industriområde da han i 1689 fikk kongelig privilegium til å starte opp. På Møhlen-Priis ble det etterhvert trankokeri, spikerverk, kipperverksteder, olje- og kruttmøller, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri. Mellom 700 og 1000 mennesker bodde på området – menn og kvinner og deres barn.

Men det varte ikke. I 1696 var Jørgen thor Møhlen fallitt, og hans omfattende virksomheter måtte innstille. Ingen hadde kapital – eller mot nok – til å overta Møhlenpris, og et stykke ut på 1700-tallet lå anleggene der brakke og forfalne. Bare reperbanen levde videre.

Se egen sak om Jørgen thor Møhlen.

Møhlenpris (Fotograf: ukjent, årstall: ukjent. Kilde: Marcus/UiB)

Møhlenpris sett fra vest (Fotograf: ukjent, årstall: ukjent. Kilde: Marcus/UiB)

Kartutsnitt, Møhlenpris (MLR 2013)

Kartutsnitt. Møhlenpris sett fra øst (MLR 2013)

Fra Nattmannens datter 2:

Lucie hadde ikke vært på Møhlenpris tidligere, men hun visste litt om stedet. Alle guttene snakket om muligheten for å få seg arbeid hos commercedirektør thor Møhlen. De hadde fulgt nøye med på utviklingen, og fikk noen høre nytt om tilstanden på Møhlenpris, fikk snart alle rede på det.

Jørgen thor Møhlen var den største forretningsmannen byen hadde sett. Han var opprinnelig tysk, og kom til Bergen og slo seg opp på tørrfisk, sild og trelast. Han fikk kongens brev på Vestre Sydnes som han kalte opp etter seg selv – Møhlenpris. Der bygget han opp en stor virksomhet og hadde arbeiderboliger til seks–syv hundre mennesker. Alle hadde fulgt eventyret, helt til de siste årene da det hadde begynt å gå nedover.

Lucie var overveldet av hvor stort det var. Det var som en liten by. Det var hundrevis av bygninger, de fleste små og slitne, men de virket tomme. Det var heller ikke så mange folk her som hun hadde trodd at det skulle være.

Hun rynket brynene da de kom nærmere. Hun så mest menn, men også en del kvinner og barn. Alle så skitne og slitne ut. Barna var kledd i filler og var møkkete i ansiktet. Både små gutter og jenter sprang over plassen mellom bygningene, bærende på ting eller trekkende på små kjerrer. Ikke var de gamle, heller. De yngste så ikke ut til å være mer enn fem–seks år. De kastet bare forte blikk på Lucie og Lars, og så løp de videre.

Området besto av mange bygninger. Trankokeriet var det eldste, visste Lucie. Det var etter at Jørgen thor Møhlen hadde begynt med hvalfangst i havet langt nord at han hadde startet her nede. Det hadde gått bra, og snart hadde han utvidet med produksjon av tønner, tau, såpe og salt, i tillegg til at han hadde pakkboder og dypvannskai. Han drev også med utenlandshandel og hadde flere skip.

Arbeiderboligene var ikke mer enn små skur. Hun så noen småjenter som ikke kunne være eldre enn fire år, som passet på spedbarn. En mager kvinne satt og ammet sitt nyfødte barn, mens to andre smårollinger satt ved siden av og lekte med noe som lignet fiskeslo. Manufakturhuset var rene lyststedet i forhold til dette!

• • •

Noen bilder fra Møhlenpris anno 2013

IMG_9803

Nygårdsparken i enden av Møhlenpris. Videre sør (mot høyre på bildet) kommer man til Store-Strømmen (gamle Nygårdsbro).

IMG_9804

Thormøhlensgate mot nord

IMG_9805

Thormøhlensgate mot nord

IMG_9807

Et gammelt anker, Thormøhlensgate

IMG_9811

Thormøhlensgate

IMG_9812

Fotballbaner og hus

IMG_9819

Nytt og gammelt. I bakgrunnen ligger Puddefjorden med Gyldenpris på den andre siden.

IMG_9822

Tidligere Sporveiens garasje

IMG_9826

IMG_9827

IMG_9829

IMG_9833

IMG_9837

IMG_9839

IMG_9841

Den gamle trikkehallen

IMG_9847

Sett fra Nygårdshøyden og ned mot Puddefjorden. Gyldenpris i bakgrunnen.

• • •

Kilder: Marcus/billedsamlingen UiBWikipedia: Møhlenpris

Foto: May Lis Ruus 28.05.2013

Jørgen thor Møhlen

Herr Commercedirecteur Jørgen thor Møhlen var født ca. 1640 og kom fra Hamburg og het da Jürgen ther Meulen. Han tok borgerskap i Bergen 10. oktober 1664. Han giftet seg i 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719), datter av Bergens rikeste kjøpmann.

Jørgen thor Møhlen var en dyktig forretningsmann og skapte seg raskt en stor formue gjennom handel og skipsfart, men han er mest kjent som industriskaper i Bergen.

En annen investering hadde thor Møhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Møhlenpris

Jørgen thor Møhlen sto lenge på god fot med kong Christian 5, og fra 1681 ble han utnevnt til commercedirektør i Bergen. Som handelsdirektør skulle han være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København, uttale seg om alle søknader fra Norge og stille forslag til fremme av handel og industri.

Like utenfor bygrensen, på beitemarkene som skrånte fra det som i dag heter Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet, opprettet Jørgen thor Møhlen et stort industriområde da han i 1689 fikk kongelig privilegium til å starte opp.

På Møhlen-Priis ble det etter hvert trankokeri, spikerverk, kipperverksteder, olje- og kruttmøller, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri. Mellom 700 og 1000 mennesker bodde på området – menn og kvinner og deres barn.

I 1690 var han på toppen. I årene 1690–1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni i København bort sin handelsvirksomhet i Karibien til Jørgen thor Møhlen.

Fra Europa hadde skipene med seg varer, som regel våpen som de solgte eller byttet mot slaver i Afrika. Fra Amerika hadde de med seg bl.a. sukker, bomull, tobakk og mahogny tilbake til Europa.
Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. (Illustrasjon: Wikipedia)

Innledet slavehandelen

Danmark-Norge hadde i 1670 kjøpt øyen Saint Thomas av England, og opprettet kompaniet samme år. Myndighetene ønsket å kolonisere St. Thomas, og thor Møhlens skip «Færø» ble bemannet med tukthusfanger og dro over Atlanterhavet i januar 1672. Men innen et halvt år var flesteparten av kolonistene døde. Farene var mange. Sykdommer, piratvirksomhet og uvær tok livet av mange.

Det neste skipet som ble sendt, «Cornelia», var også et av hans skip. Denne gangen seilte de via Gullkysten for å kjøpe afrikanere som slavearbeidere.

Norges største skipsreder

Jacob von Wida hadde eierinteresser i hele 18 handelsskip. Han eksporterte norske produkter til flere land, importerte utenlandske varer helt fra India. I tillegg deltok han i trekantfarten og administrerte Vest-indisk guineisk Kompagni.

Et av handelsskipene var skipet «Christianits Quintus» med et mannskap på 40 menn fra styrmenn til drenger. Også Gert Geelmyuden, hvis sønn senere giftet seg med von Widas datter, var medeier i skipet.

Skipet «Charlota Amalia» hadde blant eierne borgermester Laurits Sørensen (faren til forstanderfruen ved Manufakturhuset, Anna Stud Laurisdatter), og rådmann Hans Hansen Ruus, en av mine stamfedre. Også Ludvigs Holbergs døde mor, Marie, hadde vært en av eierne. Også dette skipet hadde et mannskap på 40.

Pengeseddel fra 1695. Utstedt av Jørgen thor Møhlen.
(Fra dokumentsamlingen ved Statsarkivet i Bergen)

Norges første pengesedler

Snart kom thor Møhlen opp i økonomiske vanskeligheter. Han hadde sendt skip til Vestindien for å hente varer, men på grunn av en politisk avtale mellom Brandenburg og Danmark, ble varelagrene overlatt til brandenburgske kjøpmenn. Da thor Møhlens skip måtte returnere uten last, tapte han 100 000 rigsdaler.

For å redde sin kreditt fikk han i 1695 kongens tillatelse til å utstede 100 000 riksdaler i pengesedler. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Men fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling, og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta dem som betaling for bøndenes skatter og avgifter.

Konkursen

Året etter, i 1696, var Jørgen thor Møhlen fallitt, og hans omfattende virksomheter måtte innstille. Ingen hadde kapital – eller mot nok – til å overta Møhlenpris, og et stykke ut på 1700-tallet lå anleggene der brakke og forfalne. Bare reperbanen levde videre.

Da Jørgen thor Møhlen døde 25. desember 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn de 4–5 siste årene.

Man regner med at Staten tapte mellom 21 000 og 22 000 rigsdaler på disse pengesedlene, mens de privates tap var på rundt 20 000 rdl. Det tilsvarer mer enn 20 000 kyr, eller man kunne kjøpt 1200–1300 gårdsbruk på Vestlandet for summen.

• • •

Kilder: Statsarkivet i Bergen/Dokumentene forteller, skriftserie 16 (Riksarkivaren 2004) •  Bergen bys historie II • Digitalarkivet/Bergens handelsflåte 1688 • Digitalarkivet/Borgerskap i Bergen 1600-1751 • Store norske leksikon • Bergens Tidende 2003

• • •

Fakta og fiksjon: Jørgen thor Møhlen og Møhlenpris er nevnt i noen av bøkene i Nattmannens datter

• • •

Tekst: May Lis Ruus 2012