Bryggen

Bryggen i Bergen / Tyskebryggen (1857–1945) / Garpebryggen / Det tyske kontor eller Kontoret (ca. 1350–1754)

Bryggen, gårdene som er nevnt  i bok 10

Dobbeltgården med de tre ansiktene er Svendsgården. Den ble bygget etter 1476 på tomten til Breidaallmenning. Det utskårne hodet over inngangen er i dag av tre, og er en kopi av den originale i marmor. Det er argumentert for at originalen hang i kroningskirken Store Kristkirke på Holmen på 1200-tallet. I 1531 ble kirken revet, og det er mulig at hanseatene tok vare på hodet og satte det opp på Svendsgården. (Nå en del av Bryggen Tracteursted.)

Enkeltgården med enhjørningen het opprinnelig Einarsgården, men under tysk styre på 1600-tallet fikk den navnet Einhornsgarten. Treskulpturen med en enhjørning fikk den enten på 1600-tallet eller etter 1702. Nå heter den Enhjørningsgården.

«Prospect av Handels Contoiret udi Bergen», prospekt av J.J. Reichborn 1768

Fra Nattmannens datter bok 10

Bryggen gikk langs gårdene som et smalt strete med hus kun på én side. Mot sjøsiden lå flere store skip, og det var et travelt mylder av drenger og sjauere som losset skipene, mens geseller og kjøpmenn ropte ut ordrer. Selv om hansakontoret var oppløst og mange norske kjøpmenn holdt til her nå, var det fortsatt de tyske som dominerte, og det meste ble gjort på gamlemåten.

Handelsgårdene som tidligere hadde tilhørt Det Tyske Kontor, lå tett sammenbygd med gavlene mot hverandre. Mellom gårdene var det små smau, som nok var mer enn bare passasjer, men sikkert også inngangen til de forskjellige stuene. Lucie visste at det var mange kjøpmannsstuer i hver gård og at de huset hundrevis av menn og unge gutter. De fleste av de høye, smale gårdene hadde forskjellige figurer som fortalte hva gårdene het. Lucie hadde sett på dem mange ganger før, og likte best hesten med horn i pannen, og kongen med tre ansikter.

Bryggen 1817 (J.F.L Dreier, fritt)

Bryggen (kjøpt)

Bugården på Bryggen (kjøpt)

Enhjørningsgården (kjøpt)

Bryggen (kjøpt)

Bryggen (Foto: May Lis Ruus)

Bryggen (kjøpt)

Bryggen (Foto: May Lis Ruus)

Modell av Bryggen på Historisk museum. (Foto: May Lis Ruus)

Bryggen (Foto: May Lis Ruus)

Fordypningslesing:

• Wikipedia: Bryggen i Bergen
• Store norsle leksikon: Bryggen i Bergen
• Bryggen
• VisitBergen
• Spor av ord (runer)
• En kannestol
• Steikeheller – en del av middelalderens hverdagsliv på Bryggen
• Mariakirkegården

• • •

May Lis Ruus 03.06.2013

Dansende bjørner i Bergen

Fiksjon: Det er alltid gøy å kunne koble små, historiske hendelser til handlingen. I en miljøbeskrivelse får vi høre om de dansende bjørnene som var i Bergen i 1674, og noen barn som Lucie ser på gaten leker og snakker om dette.

Fakta: I 1674 kom noen polakker til Bergen og underholdt for penger på gaten med tre dresserte bjørner. Bergenserne reagerte mot oppvisningen med forargrelse  og kalte det «lumpenverk». Likevel holdt polakkene flere oppvisninger før de forlot byen etter noen uker.

(Kilde: Bergen bys historie II, s. 324)

Dansende bjørner (Olaus Magnus 1555)

 

Fra Nattmannens datter bok 10

Noen eldre barn sto inntil en vegg. De hadde fått tak i noe som Lucie antok var et ubehandlet fåreskinn. En av guttene la det blodige skinnet over ryggen, og en annen gutt brettet det over hodet hans.

“Jeg er en dansende bjørn,” ropte gutten på klingende bergensk og veivet med armene.

“Kom og se på den dansende bjørnen!” ropte den andre gutten ut i gaten. “Kom og se på den dansende bjørnen!”

En tykkfallen kvinne sto på trappen ved et brunt hus og tømte ut en bøtte med skyller. Det rant nedover det hardtrampede underlaget og blandet seg med hårene fra slaktenautet.

“Ingen i denne byen vil se dansende bjørner,” ropte hun. “De ville ikke se dem i syttifire, og ikke vil vi se det nå heller. Kom heller hit og hjelp til!”

“Vi vil se den dansende bjørnen, vi vil se den dansende bjørnen,” ropte to småjenter og slapp fra seg pinnene de holdt på å røre med i en stor dam.

• • •

En annen underholdning var Papegøyeskyting

Se mer fra Nattmannens datter bok 10

• • •

May Lis Ruus 03.06.2013