Bakgrunn bok 12

nd bok 12 (Ill. Vebjørn Strømmen)Jeg ligger etter med bokskrivingen for tiden, så blogginnlegg har ikke blitt prioritert. Men nå har bok 13 begynt å dukke opp i postkasser, så da må jeg bare få skrevet litt om bok 12 mens det ennå er litt salgstid igjen på den.

NB: Innlegget inneholder spoilere. Ikke les om du ikke vil vite handling som er i bok 12.

Boken ble skrevet sommeren 2012, rundt lanseringstidspunktet. Så det var der jeg mentalt var da bok 1 kom ut.

På forsiden er nattmannen og Lucie, og modell er Gard Frostad Knudstad og Julie Rusti, som begge var med i traileren som ble innspilt i forbindelse med lanseringen.

Tittelen «Månestråle» henspeiler på et av Lucies kallenavn.

Se egne saker om:

To virkelige personer

Litt spesielt for bok 12 var at i den skrev jeg inn to bipersoner som tilfeldighetene gjorde at ble inspirert av virkelige personer. Det har jeg ikke gjort før.

Det ene ble forfatterkollega Jørgen Jæger, fordi da jeg gjorde research om Fana og Korsneset, kom jeg til å huske at han hadde skrevet om Korsneset for avisen Fanaposten. Siden vi er bekjente og Facebook-venner, sendte jeg ham en melding. Han var så grei at han lette frem reportasjen som hadde stått i avisen og sendte den til meg. Siden jeg trengte en navngitt kaptein, ble det til at kapteinen om bord på skipet fikk navnet kaptein Jacobus Jæger.

Fra Nattmannens datter 12:

“Men vet dere hva?” smilte dragonen. “Dere kan kanskje få høre historien av ham som fortalte den til meg da jeg var guttunge. Kaptein Jacobus Jæger. Om han ikke er for opptatt. Men jeg tror sikkert at styrmannen kan overta en liten stund. Det er fremdeles et stykke igjen inn i fjordarmen her.”

Lucie snudde seg og så på kapteinen som sto ved det store skipsrattet. Hun så at han nikket godslig da dragonen snakket til ham, og like etter var det styrmannen som sto med knaggene mellom nevene.

Kaptein Jæger rettet på jakken og børstet av usynlig støv fra skuldrene da han kom bort til dem.

“Så, barn, dere vil høre om Det hellige sølvkorset?” brummet han med dyp stemme. De lyse strekene ved øynene ble til dype furer når han smilte.

 

Utsnitt av illustrasjonen på bok 12. Fjellene i bakgrunnen er faktafeil, men det tar jeg på min kappe. Det er tegnet etter et foto jeg tok på Hope, så dette er i Grimstadfjorden som er en avstikker i den ruten Lucie og de andre seilte fr Bergen til Fana. (Vebjørn Strømmen)

Utsnitt av illustrasjonen på bok 12. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2013)

Den andre personen som var tilgjengelig da jeg holdt på å skrive, var en gammel klassevenninne, Marianne Moe. Hun jobbet i Radio Norge og hadde programposten Kosmo med mage spennende temaer innenfor natur og vitenskap. Mens jeg skrev på bok 12,  tipset hun meg om en sak, og den var veldig interessant og inspirerende. Siden jeg akkurat da skulle skrive om en tjenestepike som hadde hørt noe, ble Marianne navngitt, og det ble Marianne som fikk (den kanskje tvilsomme) æren. Navnet ble for autensitetens skyld lett omskrevet.

Fra Nattmannens datter bok 12

“Mari Torsdatter, en ærlig, men løsmunnet taus på prestegården, sa til min brorsønn som sa det til Svendsen, at husmannsfolkene mente at hesten er forgjort!”

[…]

Klara nikket. “Det var det hun sa, tausen Mari. Hun hadde hørt presten si det. Og siden flere har hatt med hesten å gjøre, blir rakkerens urenslighet overført på folkene her i bygden. Derfor må du ikke si det til noen. Folk er redde for å bli rakket ned på om alle vet at de har hatt med rakkerhesten å gjøre.”

“Forgjort?” gjentok Lucie forbløffet.

[…]

Klara så ikke ut til å merke forandringen hos Lucie og fortsatte. “Tausen Mari sier at han – presten altså – skal gjøre om på trolldommen. Prester kan den slags, vet du.”

Nattmannen med håndkjerren på Bryggen (Foto: Torgeir Haugaard, Bjørneby Productions 2012)

Nattmannen med håndkjerren på Bryggen (Foto: Torgeir Haugaard, Bjørneby Productions 2012)

Musikk

Da jeg skrev avskjedsscenen ved Hamrevannet hørte jeg på Duran Duran Save A Prayer

Fra Nattmannens datter 12:

“Du ønsket å danse, så jeg spurte om vi skulle danse.” Stemmen hans var øm og hviskende.

Ordene lettet litt på trykket inni henne, og varme tårer fant veien ut. Han hadde rett. Hun hadde tydelig vist hva hun ville. De hadde danset. Om natten – ømt, rolig og lengtende. Og nå – begjærlig, vilt og desperat. Lucie nikket for å vise at det var hun som hadde villet, han hadde ikke presset henne på noen måte. Men hun visste ikke om han merket det.

“Frykt er i sjelen din. Jeg forstår det, Lucie. Jeg forstår hva du er redd for. Noen ville ha kalt dette for … ulovlige leiermål. Men vi kan kalle det paradis. Dette er ikke slutten.” Han gjorde en liten pause mens de klare, blå øynene så inn i hennes. Med håndbaken tørket han bort de våte rendene på kinnet hennes og smilte oppmuntrende. “Dette er bare begynnelsen. Jeg lover deg det.”

[…]

“Ikke be for meg nå. Spar bønnen til i morgen.”

• • •

Her er bildet illustratøren fikk tilsendt som bakgrunnsmateriale for seilskutescenen på forside 13. Det er Grimstadfjorden sett fra Hopsvika/Hope (jmf. handling i begynnelsen av bok 8).  Fjellene i bakgrunnen er faktafeil, og det tar jeg på min kappe. Det er tegnet etter et foto jeg tok på Hope, så dette er i Grimstadfjorden som er en avstikker i den ruten Lucie og de andre seilte fra Bergen til Fana. Men det skulle bare være noen fjell.  (Foto: May Lis Ruus)

Her er bildet illustratøren fikk tilsendt som bakgrunnsmateriale for seilskutescenen på forside 13. Det skulle forestille et sted på leden mellom Bergen og Fana, men egentlig er det Grimstadfjorden sett fra Hopsvika/Hope (jmf. handling i begynnelsen av bok 8). Og det er en avstikker, så skipet seilte ikke her denne gangen. At disse fjellene er i bakgrunnen er faktafeil, og det tar jeg på min kappe. Det var det jeg hadde liggende av bergensk kystlandskap, så vi setter det på kontoen for kunstnerisk frihet. 
(Foto: May Lis Ruus)

• • •

Tilbakemeldinger fra leserne på bok 12

Anita J: Der fant jeg boka i postkassa, gitt…..gleder meg til å starte på denne.… utrolig spennende slutt på forrige bok 🙂 Har ventet leeeeeenge nok nå 🙂 🙂
Du er en genial og vanvittig dyktig forfatter, May Lis Ruus, definitivt den beste. Ingen bøker har fenget meg såååå mye som denne serien og jeg har lest myyyye opp i gjennom livet!!!!!

Marina: Jeg er ferdig med boka, og gleder meg allerede til september og neste bok. Denne serien er virkelig noe for seg selv. Bare elsker Nattmannens datter ! 🙂

Kamilla: Ferdig med denne og gleder meg villt til neste bok  🙂

Nina: Gleder meg enormt til bok 13 🙂 Beste serien som er skrevet 🙂

Adele: Gleder meg! Liker denne serien veldig godt, og jeg har lest mange! 😀

Gunn: Spennende ..bare såååå lang tid mellom hver bok !!

Ardis: Lest………….storkoste meg.

Aud: Jeg har lest den,spennende som vanlig:))

Lindusen: kunne ikke vært mer enig)))) har lest fra eg var liten og elsker å lese…men serier har jeg ikke orket…men denne er bre helt kanon toppen.) vanvittig bra forfatter jaaaaaa

Kjersti: Ja, May Lis skriver veldig godt!

Leif S: spennande som alltid 🙂

Eva: Bok #12 er den beste! MÅTTE bare lese den ferdig første dag! Bra skrevet May Lis Ruus 🙂

Janne: Har ca 50 sider å lese igjen av nr 12… spennende serie… ser frem til neste bok 🙂

Liv: Lest og lest og lest og lest i kveld! Gikk ikke an å spare et ord! Sier bare: åååååååååå!!!!!

Gerry: Venter på neste….!!!

Marit: veldig mye så skjer i denne boka . Så bare gled dere 🙂

Siw: Nå e eg ajour… og venter i spenning på bok 13. En GOD måned å vente 🙂 Siste boken er den kjappeste eg har lest 🙂

Ingunn: du vet virkelig hvordan du skal få meg til å sluke bøker. fant nr 12 i postkassen i dag, 2 timer senere, er den lest ut

Helga: Det er spenning fra første side, er nå på side 100 ….

Anita H: Å eg e helt fortapt i serien. Leser bøkene opp på 1 dag. 🙂 kanonbra historie 🙂

Ann Kristin: Jeg leser og er trollbundet:-)

Hilde T: lest og gleder meg til neste bok 🙂

Aase N: Må bestille bok 12 på mandag eg klarer ikkje vente lengre

Beate: Jeg har sett virkelig frem til å komme hjem fra Bulgaria! Visste at denne lå og venta på meg:-) ser frem til å få barna i seng og bare kose meg  ❤

Eli-Bjørg: Har lest. Herlig ❤

Marit: den skal e også lese i kveld 🙂 veldig god serie 🙂

Heidi: er helt avhengig!:))

Anne-Bente: utrolig dyktig forfatter ❤

Oddbjørg: Kjempespennende og interessante bøker.

Helga: Vil ha bok 13 NÅ 🙂

Katrine: Over halvveis!! Ble litt å gjøre på jobb men resten går fort!! Nok en gang skriver du fantastisk May Lis Ruus!! Vanskelig å legge fra seg boken!!
Då va eg ferdig, gleder meg til neste bok no!!

Monica S: Fikk bok 12 idag :0) jippi. Nå glemmer jeg både tid og sted , kan ikke bli bedre

Monica E: Endelig,fikk den i posten idag. Det gledes til lesing ikveld 🙂

Blogger:

Tines blogg: Som alltid blir gjeldende bok lagt til side for at jeg skal suge til meg siste nytt fra Lucies verden. May Lis Ruus er fantastisk kunnskapsrik og flink til å holde på nerven.
Les hele innlegget.
Terningkast 5

Dømmelykke: Jeg leser også Nattmannens datter – helt bergtatt! Leser den som e-bok, så må nok vente til 20. august for e-bøker blir ikke lansert før det. Altfor spennende slutt på forrige bok så går nesten ut av mitt gode skinn her mens jeg venter. Eneste negative jeg kan si om den serien er at jeg leser de alt for raskt. Klarer ikke legge de bort og er bortreist i Lucies verden et par timer så er det ny ventetid 😉

• • •

May Lis Ruus 2013

Utdrag fra bok 12

ND12 MånestråleNattmannens datter bok 12 Månestråle er i salg fra 19. august til 30. september 2013

Omtale av Månestråle

Utfallet av duellen forandrer alt, og Lucie bringer de to barna til matmor Klara og Svendsen. I bygden råder overtroen, og folk er grepet av redsel. Tilbake på Manufakturhuset får Lucie nyss om at nattmannen skal bringes til politimesteren.

Vekteren ristet langsomt på hodet. “Politimesteren skal opp til rakkeren for å hente ham.”
Lucie gispet. “ Hvorfor?” Det var som om en klo av is grep henne om halsen og frøs fast stemmen.
“Nattmannen har i sin besittelse en hest som tilhører en savnet mann.”
“Å, nei!” utbrøt Lucie. “Men …” Hun avbrøt seg selv. Hun kunne ikke fortelle hva hun visste, for da var flere i fare.

• • •

UTDRAG FRA BOKEN:

“Jeg har lært lesekunsten,” opplyste Lucie mens hun følte seg litt ille til mote for å snakke uten å bli tilsnakket, men hun var av den oppfatning at det var en opplysning som behøvde å komme frem.
“Godt. Godt. Ikke mange piker kan lese. Da blir det lettere. Lån boken min, men vær forsiktig med den. Og for all del, ikke se på de andre sidene, bare følg oppskriften som står her. Svendsen er sikkert tilbake innen hesten skal ha det i seg, så han kan nok hjelpe dere med å holde dyrets hode. Gi boken til prestefruen når dere er ferdige.”
“Takk,” sa Lucie da presten la boken i hånden hennes.
“Det er et par saker dere ikke kan finne selv. Jeg skal få en av tjenestepikene til å komme med en messingkjele til dere, og så var det et ben fra en død mann.”
Barna gispet, og Lucie så vantro opp på presten.
“Et ben fra en død mann?” gjentok hun hoderystende.
“Jeg har noen liggende i kjelleren, en mann fra Bergen Bispedømme kom med dem for en mannsalder siden, og siden har de ligget der. Det er ikke kristenmanns ben, så det er ikke noe å bry seg med.”
Lucie så måpende etter presten mens han gikk.
“Barn, kanskje dere vil gå bort og se på hestene, mens jeg ser over hva vi trenger?” Hun smilte beroligende til de skremte barna. Oda tok brorens hånd, og de ruslet mot havnehagen.
Lucie slo opp på siden der hun hadde plassert tommelen. Hun leste lavt:

“Naar en Hest er forgiort; Den Henger Hovedet Haarene Løssner i Rumpen og manen.
Tag et stycke Træe ved et Vand, som
vandet Har kastet i land, tag et
Dødt mands ben paa en grav, eller
3 ben, og 3 stycker træe, tag saa, en
patte strek Acctum, lad Gylden
Plaster deri, Rør det vel om,
skav den noget af benet og Treet
der i og Rør om med samme tre, og
giv Hesten det ind, bind Hovedet op
om du skal faae det i den, slaae
saa bug og skraal aaren, og bind
af ben og treet paa den Høyre side af
maanen og Rumpen, der over-
blevne, beres til bage paa den.”

Hun ristet på hodet. For noe tosseskap dette var. Hesten var nok ikke mer forgjort enn hun var! I det samme angret hun sin ubetenksomhet. Hvem var hun til å mene noe slikt, hun som hadde fått kastet ikke bare én, men to forbannelser over seg? Hun som gikk med en runesten rundt halsen som beskyttelse mot ondskapen. Den stakkars hesten var kanskje forgjort. De visste nok hva de snakket om, her ute som i byen. Og dette var sognepresten. Han hadde en oppskrift for hva man skulle gjøre i slike tilfeller som dette, så det var nok slikt som skjedde i ny og ne.
Et stykke rekved ville de nok finne ved vannet. Hun måtte gå og hente det selv, for hun våget ikke å be barna gå alene til vannet. Om de falt uti, ville hun aldri tilgi seg selv. Gylden plaster måtte være messingkjelen, for alt skulle i den, og så skulle det røres. En død manns ben skulle sognepresten hente til henne. Det virket ukristelig, men når presten hadde gitt sin velsignelse, var det vel ikke noe galt i det. Men ben fra en hedning … Det gikk en liten grøsning gjennom henne.
Men hva var patte strek Acctum? Hun stirret på ordene en lang stund, men ante ikke hva det betydde. Hun måtte spørre presten om det.
Så skulle treet og benet skrapes av, og alt skulle røres i med resten av trestykket. Hesten skulle åpenbart spise dette. Lucie rynket på nesen. Nei, dette virket merkelig. Men hun fikk bare komme i gang.

Fra NorskeSerier