Bispegården i Bergen

Den første bispegården i Bergen ble reist på begynnelsen av 1300-tallet på Holmen, i nærheten av et naust som lå i det området som nå kalles Bontelabo.  I 1324 lot biskop Audfinn oppføre et gårdskompleks nordøst for den minste av Kristkirkene. Gården brant etter vitaliebrødrenes angrep i 1429, og ble gjenreist. I 1531 ble den revet på grunn av  militærstrategiske årsaker.

Erkebispen i Trondheim hadde også en gård i Bergen, der det ble drevet handel. Den ble reist på begynnelsen av 1300-tallet i tilknytning til Munkeliv kloster på Strandsiden. Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, men ble lagt øde etter reformasjonen.

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssønns segl og navnetrekk. På et brev fra 1539 i Riksarkivet. (Kilde: Bergen bys historie bind II)

Geble Pederssøn

På 1530-tallet lå Geble Pederssøn an til å bli katolsk biskop i Bergen. Men etter at reformasjonen var et faktum, ble han istedet innsatt som protestantisk superindent for Bergens stift i 1536.

Samme år som Geble ble kongens fremste geistlige representant, brant Munkeliv kloster. Det betydde at han måtte se seg om etter en annen embedsbolig. Murene sto fortsatt, og han tenkte først på å få det bygget opp igjen. Men i frykt for at de konfliktene som hadde ført til nedbrenningen av klosteret skulle gjenta seg, ble det til at Gjeble fant en annen tomt.

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Bergen på midten av 1600-tallet. Domkirken ligger midten øverst. Rådstuen er den hvite bygningen på midten, og Manufakturhuset er den store, firkantete bygningen med gårdsplass ved vannet. (Modell som står på Historisk museum i Bergen. Foto: May Lis Ruus)

Fransiskanerklosteret og Olavskirken

I Vågsbunnen lå Fransiskanerklosteret, grunnlagt 1248. Konventet hadde blitt opprettet i kong Håkon Håkonssons regjeringstid. Munkeordenen fransiskanerne (også kalt barfotbrødrene og gråbrødrene etter den grå kappen de bar) fikk overta en eldre kirke, Olavskirken i Vågsbotn sydøst i byen, og reiste klosteret der.

I 1276 brant kirken, og i 1277 testamenterte kong Magnus Lagabøter penger for å få klosteret gjenreist. Han ble gravlagt i klosterkirken i 1280.

De skriftlige kildene forteller om rike gaver til fransiskanerklosteret, men mot reformasjonen må forfallet ha satt inn og konventet ble oppløst. Brødrene nevnes så sent som i 1534. (Kilde) Etter reformasjonen beslagla Kronen alle eiendommer som tidligere hadde tilhørt Den katolske kirke.

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Domkirken i Bergen i 1730-årene. (Riksarkivet/Bergen bys historie bind II)

Ca. 1730. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

1740-årene. Domkirken (nr. 6) med latinskolen i forkant. Manufakturhuset er merket med nr. 34. Klikk for større bilde. (Ukjent kunstner. Kilde: Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide 2000)

Ny bispegård

Da Munkeliv brant i 1536, ble det besluttet at biskop Geble Pederssøn og domkapitlet skulle flytte over til fransiskanerklosteret.

Med de forskjellige tiender og inntekter fra forleninger, hadde den nye biskop Geble trolig rundt 1000 dalere i årsinntekt. For egne midler fikk han bygget opp «Superindentens og sognepresters boliger». En del trevirke ble hentet fra Munkeliv. I tillegg brukte han betydelige summer av egne midler til å sette istand det som hadde vært klosterkirken, St. Olavskirken. Kirken ble gjort om til Domkirke og sto ferdig i 1557. Kirken slik vi ser den i dag, fikk sin form hovedsakelig etter byggearbeider på 1600-tallet.

Selve klosterbygningen ble brukt til bispegård. Klosterhagen ble av biskop Geble Pederssøn og hans nederlandske gartner Adrian omdannet til et renessanseanlegg, som skulle komme til å danne mønster for bergensk hagekultur.

Bispegården ble revet 1835, og ny skolebygning for Bergen katedralskole ble reist på tomten i 1840. En brygge og et naust som hørte til lå ved nordøstenden av Lille Lungegårdsvann (hjørnet Peter Motzfeldts gate/Kaigaten) sto til det ble revet i 1960. Bispebryggen kan sees på dette rodekartet.

Domkirken med bispegården (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården. Geble Pederssøn brukte det tidligere Fransiskanerklosteret bispegård. (Faksimile fra Bergen bys historie II)

Latinskolen

Ved innføringen av reformasjonen i 1536 ble det stort behov for prester som forkynte den nye lutherske lære. Også i Danmark var det mangel på evangeliske prester, så det var ingen annen mulighet enn å starte en skole som kunne utdanne nye prester.

Den nye latinskolen ble innviet i 1554 og erstattet den gamle på Holmen, der Geble selv hadde vært elev og senere lærer. Skolens eneste funksjon var å være forberedende opplæring til videre studier i København eller ved fremmede læresteder. Det ble undervist i latin og katekismen i tillegg til at elevene lærte å lese og skrive. Både Absalon Pederssønn Beyer (1500-tallet) og Petter Dass og Ludvig Holberg (1600-tallet) var elever ved denne skolen.

I mange hundre år var skolens primære oppgave å dyktiggjøre elevene for senere universitetsstudier, først og fremst teologi. Elevene måtte også delta som sangere i ulike kirkelige sammenhenger.

Utover på 1600-tallet ble latinskolen ikke bare et utdanningssted for prester, men også for sønner av borgere og embedsmenn som skulle ha utdannelse for å tre inn i andre yrker.

Latinskolen brant i 1702, og en ny ble oppført og innviet i 1706. Murbygningen var opprinnelig på en hovedetasje med to arker på langsiden og en ark på kortsiden. Den inneholdt to saler for elevene, rektorbolig og med værelser for hørerne i 2. etasje. (Kilde) Rundt 1760 ble en ny etasje bygget på. Bygget er oppført i tegl og tre og er et av få hus med utmurt bindingsverk i Bergen.

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Latinskolen tegnet av J.J. Reichborn i 1764. (Wikipedia-fritt)

Bilder fra Latinskolen i dag, som huser Skolemuseet. Det ligger like nord for Domkirken, i Lille Øvregate. (Foto: Reidar Arvidsson Storaker)

På kartet

R = Latinskolen. Q = Domkirken. P = Bispegården. H =  Manufakturhuset.

Den første bispegården lå på Holmen, i området merket med A. Erkebispegården lå på strandsiden der det står 14, i nærheten av F (Nykirken).

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Bergen 1768. (Wikipedia-fritt)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Domkirken i grønt/grått felt. Bispegården lå der Katedralskolen kom senere (det store røde feltet). (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Bispegården er med i Nattmannens datter bok 2, 13 og 14.

Kilder og videre lesning: Wikipedia: Bispegården i Bergen • Wikipedia: Bergen skolemuseum • Bergen byleksikon nettutgave 2013: Bispegårder • Bergen bys historie, bind II, Anders Bjarne Fossen, Universitetsforlaget 1979 • Fortellingen om Bergen, Willy Dahl, Eide forlag 2000 • Katolsk.no: Fransiskanerklosteret • Wikipedia: Bergen bys historieBergen byleksikon nettutgave 2013: Bergen katedralskole

• • •

MLR 2013

Altonagården

I Nattmannens datter bok 13 er det en scene fra Altonagården på Strandsiden.

Altonagården var tidligere et gårdskompleks mellom Murallmenningen og Holbergsallmenningen. Gården var delt i to, Lille Altonagård og Store Altonagård. Den gamle rodegrensen mellom 7. og 8. rode gikk mellom de to gårdene, og dermed hadde de forskjellig adresse.

Som de fleste eiendommer i strøket, bestod nok Altonagården av bolighus ved Strandgaten, forskjellige bygninger i bakkant, og på pæler i sjøen var sjøboden og bryggen.

Altonagården (lille og Store) på Stranden. Klikk på kartet for å se større bilde. (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Altonagården (lille og Store) på Stranden. Klikk på kartet for å se større bilde. (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse)

Det var en bratt, brosteinsbelagt bakke med hestetråkk i midten ned mot den lille plassen ved inngangen. Kjellerens vegger besto av store steiner som ble opplyst av en fakkel like utenfor den lave døren. Sist Lucie var her, hadde hun hatt en far. Og det hadde hun fremdeles. De tåkete tankene hennes så en sammenheng mellom den gangen og nå. Det var som om det var Guds vilje at hun ikke hadde vært her i tiden imellom, et slags lykketreff, for nå hadde hun en mulighet til å få Tilly tilbake. Det måtte være Herrens vilje! I alt det vonde var dette Hans tegn på at noe godt skulle komme ut av denne dagen.

Likevel føltes det som om bena skulle klappe sammen under henne da hun sto innenfor på de store steinhellene og prøvde å få overblikk. Taket var lavt, og de tykke trebjelkene fikk det til å se enda lavere ut. Proser og koler gjorde sitt beste for å lyse opp de mange krokene i det lille rommet, men skyggene var lange. Rett foran henne var en disk, og på begge kortveggene var det var to dype murhvelvinger. Det var ingen å se, men stemmer og latter sivet mot henne fra begge sider. Det var som om hun ikke klarte å få med seg alt, for tankene var uklare.

Fra Nattmannens datter 13

Jeg kunne ha diktet mer når jeg skrev hvordan stedet så ut, men følte meg ikke komfortabel med det. Derfor nøyde jeg meg med å gå litt tett på og heller beskrev inngangspartiet til selve Altonakjelleren som fortsatt står.

Altona-kjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

Altona-kjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

 

Altonagården kan være oppkalt etter den tyske byen Altona, der man importerte store mengder kornbrennevin fra. (Kilde: BBH bind II s. 591.) En annen teori er at navnet stammer fra bekken Altenaa, som rant fra Klosteret ned langs Cort Piilsmuget.

Historie

Altona er beskrevet i byarkivet første gang i 1614. Det var det første store vertshuset i Bergen. Opprinnelig tilhørte eiendommen den store erkebispegården på Strandsiden.

På 1600-tallet var Altonagården krohus og herberge.

Mandag 18. juni 1660 brant det på Strandsiden. En mann kokte tjære i skorsteinen på et loft i Altonagården, og området fra Murallmenningen til Nykirken, helt opp til Klosteret brant. Nykirken ble reddet, til tross for at det tok fyr i kirketaket. Brannen varte fra klokken ett om ettermiddagen og hele neste natt. Mennesker skal ha omkommet i brannen, og 350 familier ble husløse. Kongen bevilget 36.000 riksdaler i kontantstøtte over 5 år til de som bygget opp igjen husene i mur eller bindingsverk. Dette førte til at det for første gang ble bygget en del steinhus i området. (Kilde: klikk på 1660)

Dette var bare en av mange branner som herjet i området gjennom århundrene.

I 1684 prøvde Jørgen thor Møhlen (ca. 1640–1708) å etablere Bergens første Børs, og ønsket å benytte et rom i Altonagården til dette formål.

På 1700-tallet ble det i perioder drevet herbergevirksomhet i gården.

Gårdskomplekset rommet blant annet byens auksjonslokale. På begynnelsen av 1700-tallet ble auksjonsforretningen drevet av Jan Gúllick, og 1719 leide han ut møtelokale til byens folkevalgte representanter (de eligerte 16 menn).

I 1772 fikk Bergen som første by i tvillingriket utenom København, en tegneskole. For håndverkere var det en forutsetning å kunne lage mesterstykket utifra egne tegninger. I 1773 ble det innredet lokaler for denne skolen i Altonagården. En av lærerne var stadsbyggmester J.J. Reichborn, som blant annet tegnet Manufakturhuset i 1750. Tegneskolen ble innstilt i 1786. (Kilde: BBH bind II s. 807).

En periode var Altonagården en del av Bergens kulturelle sentrum. Her holdt både Det Harmoniske Selskab og Det Dramatiske Selskab til i andre halvdel av 1700-tallet. Det Harmoniske Selskab utviklet seg videre til det som i dag heter Bergen Filharmoniske Orkester, et av verdens eldste symfoniorkestre. Det Dramatiske Selskab ble stort nok og rikt nok til å få reist først byens gamle og deretter det nye teater.

Under krigen 1807–14 ble kaprede britiske og russiske fartøyer brakt inn til hopen ved Altonagården, der byskriver Jan Berentsen Frøchen (Freuchen), som hadde kongelig monopol på auksjonsforretninger i byen, auksjonerte bort skip og last. (Kilde)

Altonagården 1890-1900-(Foto: Svanøe/UBB-BROS-04501)

Altonagården 1890-1901. (Foto: Svanøe/UBB-BROS-04501)

Lille Altonagården før 1901.  (Foto: Ukjent. UBB-BROS-03693)

Lille Altonagården før 1901. (Foto: Ukjent. UBB-BROS-03693)

Nyere tid

Altonagården huset et mangfoldig liv i flere stadier og gjennom flere branner. I 1901 ble strøket regulert, og nye bygninger ble oppført der gården hadde stått. Men kjelleren var fremdeles intakt.

I 1990-årene kjøpte Hotel Augustin eiendommen med kjelleren, og foretok en omfattende restaurering. I dag er den femdelte kjelleren igjen skjenkested, med tak av bjelkekonstruksjoner i de to største rommene og murhvelvinger i de andre, med gammelt ildsted. Lokalene har de originale skifergulvene fra 1600-tallet. (Les mer på Hotel Augustin/Altona)

I 2014 feirer Altona 400-årsjubileum.

Bilder fra Altonakjelleren i dag (gjengitt med tillatelse)

Lanseringsmiddagen 11. juni 2012

Lanseringsmiddag i Altonakjelleren/skjenkestuen, 11. juni 2012

Lanseringsfesten

Altonakjelleren ble valgt som spisested til feiringen vi hadde da Nattmannens datter ble lansert 11. juni 2012. Det var spesielt og passende at det ble der hvor Lucie tilbrakte sitt siste døgn før faren ble tatt fra henne (prologen i bok 1).

Jeg hadde en strålende kveld sammen med den nærmeste familien, tre fra forlaget og produsentene av traileren som ble laget til lanseringen. Vi spiste med god mat og drikke, og det vanket både fine ord, taler og blomster. Etterpå satt vi utenfor i bakgården i den varme sommernatten.

• • •

Kilder: UiB • Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen • Histos.noDigitalarkivet • Bergen byleksikon nettutgave 2013 • Bergen bys historie bind II • Augustin / På historisk grunnMarcus Billedsamlingen 

Altonagården er også omtalt i Fakta om bok 2

• • •

May Lis Ruus 2013