På Klosteret, like ved det som i Nattmannens datter er Klokkerhaugen, ligger Stranges stiftelse. Det var tidligere et fattighus for «trængende og høialdrende enker og andre ugifte Quindfolk», opprettet av rådmann i Bergen, Strange Jørgensen i 1609.
Det opprinnelige huset brant i bybrannen 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet.
Den nåværende bygningen er fra 1751, og har beholdt sin opprinnelige innredning, som i hovedform er lik hospitalsbygningen St. Jørgen Hospital; et stort åpent rom med sovekammer i to etasjer på begge sider. Opprinnelig bodde 31 beboere her, to på hvert rom. Senere ble antallet redusert til 15.
For mer utfyllende historie, se lenker nederst på siden.
Nylig tok jeg meg en tur innom Stranges, som nå huser Fortidsminneforeningen som jeg er medlem av. Jeg hadde ikke vært der før, og fikk endelig se det innefra og tok noen bilder.
Klikk på bildene for å se dem større.
Tjukkeste slekta
Strange døde i 1610, året etter at han hadde donert eiendommen og 150 riksdaler til stiftelsen. Hans svigersønn Maurits Bostede overtok driften. Senere ble det hans datter Karen Mauritsdatter Bostede (1618-1652) og hennes mann, borgermester Ove Jensen som drev stiftelsen. Portrettene av Karen og mannen henger i huset og er datert 1643.
Strange Jørgensen er i vår slektshistorie, for han var gift med Sidsel Hansdatter Ruus, søsteren til Thomas Ruus som jeg stammer fra. (For øvrig er Lucies mellomnavn herfra, for Thomas Ruus var gift med Adelus, som i bøkene mine ble Adelis.)
Dermed møtes Karen Mauritsdatter og min slekt i hennes oldemor, Elsebe Thomasdatter Ruus, som er min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldemor.
Det var mye drama i slekten på 1500- og 1600-tallet, drama som overgår enhver serieroman og en historie jeg gjerne skulle skrevet. Vi har flere hekserianklager, to dødsdommer, utpressing og utarming av bønder og en bitter arvestrid som ikke løste seg før på Stranges dødsleie.
Jeg har tidligere skrevet en lengre artikkel om Strange og familien på bloggen: Gode og onde fogder
Som vilkår for donasjonen satte Strange Jørgensen at kvinner han var i slekt med ble prioritert når det skulle innvilges plass på fattighuset. Det kan jeg ikke dra fordel av om jeg skulle bli gammel og trengende, for fattighuset ble nedlagt i 1972.
• • •
I Nattmannens datter
«Lucie pustet roligere da hun nådde toppen. Det var flere folk her oppe, men ingen lot til å se to ganger på henne. Den lett snødekte veien var hard og frossen. En vogn passerte henne i retning festningen. Hjulene fikk dårlig feste på den ujevne underlaget, og mannen på kuskesetet ropte høyt mot de to hestene mens han svingte pisken. Et lite grøss fylte Lucie da hun husket den dagen Bo hadde kjørt den skadede nattmannen på samme sted. Det hadde endt med vognvelt og at faren ble enda mer kvestet. Hun ristet av seg det ubehagelige minnet og betraktet så tre eldre kvinner komme gående fra et smug som førte ned til Nøstet. De snakket høyt og skrålende. Kanskje sjømennene nede på bryggene hadde vært gavmilde i dag. Kvinnene forsvant i retning av Stranges fattighus like nedenfor.»
Fra Nattmannens datter 14
På Klosteret
Klikk på bildene for å se teksten.
• • •
Les mer utfyllende artikler i BA:
Her var det fattighus i 364 år. De siste beboerne flyttet ut for 42 år siden, se også fin bildeserie
Har kontor i et fire hundre år gammelt fattighus
• • •
Stranges stiftelse tegnet i 1768 av JJ Reichborn, samme mann som tegnet Manufakturhuset slik det står nå.
Kilde: Wikipedia: Stranges stiftelse
• • •
May Lis Ruus 2014
Nattmannens datter 