Nylig kom jeg over en gammel flaskelignende gjenstand i et garasjesalg, og jeg har en forkjærlighet for gamle småflasker, så jeg kjøpte den for en veldig billig penge. Den var av tinn, med inngravert dekor, og så generelt antikk ut.
Korken gikk ikke an å åpne, selgeren sa han hadde prøvd, men ville ikke bruke makt siden tinn er et mykt metall. I kveld fant jeg den frem og tørket av den litt, og min mann klarte å åpne korken.
Den virket skitten inni, så jeg satte den på hodet for å se om det var noe i den. Da rant det ut noe brunt som lignet pulverisert tobakk. Jeg verken ville lukte eller smake på det, så da måtte jeg google litt.
Det dukket opp store mengder bilder av snustobakkflasker (tysk: Schnupftabakfläschen, eng. Snuff bottle) på nettet, og de er populære samleobjekter.
Tobakkens historie
Tobakksplanten ble oppdaget da Christopher Columbus kom til kom til øyen Hisponiola, nåværende Haiti i Vestindien. Spanske og portugisiske sjømenn tok med seg planten hjem til Europa på 1500-tallet, og legene i Lisboa begynte blant annet å bruke den til medisinske formål.
Jean Nicot, fransk ambassadør i Lisboa, kom i kontakt med tobakksplanten på 1560-tallet. Han ble så begeistret at han tok med seg noen tobakksplanter hjem til Paris. Historien sier at han anbefalte dronning Katharina de’ Medici å smuldre opp tobakksblader og trekke pulveret opp i nesen mot hennes migreneplager. Da hun begynte å bruke det fast ble det mote blant hoffet og sosieteten. Ettersom Paris var forbilde for alle europeiske hoff tok det ikke lang tid før man brukte luktesnus (snuff) i resten av Europa.
En grunn til at bruken spredte seg var troen på tobakkens medisinske egenskaper. Tobakk ble malt og forhandlet av apotekerne. I en bok fra 1571 ramses det opp hele 36 sykdommer som kunne kureres ved hjelp av tobakk, blant annet podagra, kreft og tannpine, mens asken leget sår og byller.
Men det var også dem som mente tobakk var skadelig og som arbeidet iherdig mot den. En av dem var Jakob I, som i 1603 karakteriserer tobakksbruken som «en skikk som er ubehagelig for nesen, skadelig for hjernen, fordervelig for lungene og som rent ut sagt med sine sorte røkskyer fullkommen ligner helvedes dampe…»
Likevel spredte tobakken seg, til alle samfunnslag, både som snus, skrå og røketobakk. I en betenkning til Kong Frederik IV fra 1721 skriver det kgl. Rentecammer at den alminnelige mann «over alt er kommen i saadan Vane med Toback at de den umulig kan undvære…»
På slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet, forandret snusvanene i Sverige seg. Svenske forbrukere gikk over til å legge en porsjon snus under leppen. Først på slutten av 1800-tallet ble munnsnus av svensk type vanlig i Norge.
(Kilde: Wikipedia, Norsk Folkemuseum)
En gjest blir tilbudt snustobakk. Maleri av Angelica Kauffmann, 1779
Snusflasker
I Europa var det vanligst oppbevare å snusen i dåser, mens det i Kina ble brukt i flasker. Det er først og fremst disse kinesiske flaskene som er blitt polulære samleobjekter.
I andre halvdel av 1500-tallet ble snustobakken introdusert av portugiserne til hoffet i Beijing. I begynnelsen ble tobakken røykt i pipe, men det ble forbudt, og i 1644 ble tobakken sniffet. Snustobakk ble betraktet som helsefremmende, fordi man mente at den hadde gode medisinske kvaliteter. Det var et effektivt remedie for forkjølelse, hodepine, magevondt og andre tilstander.
Bruken av snus og snusflasker spredte seg til overklassen, og på slutten av 1600-tallet hadde det blitt et sosialt rituale å bruke snus. Dette varte gjennom hele 1700-tallet, og ble vanlig i alle samfunnsklasser. Det var vanlig å tilby en klype snus når man hilste på venner og slektninger.
Snusflasker ble snart et statussymbol, og den som hadde den vakreste eller mest sjeldne snusflasken, hadde høyeste status. Snusflasker nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet, men fortsatte å bli laget utover 1800-tallet.
Disse flaskene ble laget i mange materialer: glass, porselen, tre, metall, rav, korall, skilpaddeskall, elfenben, jade og keramikk.
Norsk Folkemuseum har en stor samling snusflasker, eller snushus, som ble opparbeidet på slutten av 1800-tallet. De fleste er av tre med sølv- og messingbeslag. Samlingen inneholder også flasker i glass og tinn, samt kinesiske flasker.
Den som ligner mest på min, er denne, fra 1900 i støpt tinn og gravert.
(Kilde: Wikipedia)
Sniffende damer, 1824 (Fritt, Wikipedia)
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg skrev flere ganger om snus og snusdåser.
I stykket Julestuen (Jule-Stue – Comoedie udi een Act) fra 1724 sier Magdelone:
(Kilde)
Og i Den Vælsignede, 1722:
(Kilde)
•
I Nattmannens datter
Jeg har tidligere skrevet om slik snustobakk som ble sniffet inn i nesen. Første gang jeg leste om det var i en liten bok fra 1780 jeg har, der det står at snustobakk var godt som førstehjelp. Det brukte jeg i bok 17.
«Vi har løk,» ropte en ung mann som sto lenger bak. «Min hustru kan hente.»
Den rødmussede mannen nikket. «Godt. Be henne skynde seg! Imens må den skadede kles av.» Han la en stor neve på Hermans kinn. «Han er kald. Ja, da må han kles av. Vi trenger enden av en fjærvinge til å stikke snustobakk opp i nesen hans. Er det noen …?» Men så knep han munnen sammen.
Lucie grøsset ved tanken på at den illeluktende massen skulle inn i Hermans nese. Men hvis det var det som skulle til for å få ham til å våkne til live igjen, var det verdt det.
Byborgeren himlet med øynene. «En fjærvinge? Ser vi ut som skrivere?»
Noen av folkene lo prøvende.
Fra Nattmannens datter 17
•
I en kommende bok som jeg skrev i vår, er også snustobakk nevnt.
Hånden skalv lett da han tok dåsen med snustobakk og åpnet den. Han helte litt pulver i hånden og snuste det inn i begge neseborene. Etterpå ble han sittende taus og stirre i det tomme kruset.
Fra Nattmannens datter 23
En mann kjøper snus, av Thomas Rowlandson (Fritt/Google Art Project)
Disse små flaskene kjøpte jeg i gave til min far i en antikvitetsbutikk i Oslo for mange år siden. Jeg har trodd det var luktevannsflasker, men det kan være snusflasker, selv om de er ganske små.
• • •
Kilder: Wikipedia: Snuff bottle • Wikipedia: Snus • Digitalt museum • Norsk Folkemuseum
• • •
May Lis Ruus 2014
Nattmannens datter 