Bergens biskop i Lucies tid

Den virkelige biskopen i Lucies tid het Nils Enevoldsen Randulf, og han har jeg brukt som modell for Herr Jeronimus, som vi møter i noen av bøkene.

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.  (Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.
(Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf var biskop i Bergen fra 1665 til han døde i 1711. Det hele 45 år og rekord. Da han døde, var det ikke en eneste prest i stiftet han ikke hadde ordinert.

Han ble født i Roskilde og var sønn av presten Enevold Randulf. 18 år gammel reiste han utenlands for å studere. Tilbake i sin fødeby ble han magister og sogneprest.

Randulf giftet seg 10. november 1661 med Mette Pedersdatter (1643-1679), datter av borgermester i København.

I 1665 ble Nils Randulf biskop i Bjørgvin bispedømme da hans far sa nei til kallet.

Hans andre ekteskap ble inngått 15. desember 1680 med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708).

Biskopen hadde allsidige interesser. Han var lærd og hadde et stort bibliotek, men interesserte seg også for hagestell. Edvardsen skriver at han hadde «en overmaade skjøn og herlig have», der han dyrket eksotiske frukter som fiken, vindruer, kastanjer og laubær.

Han ble beskrevet som en kraftig, energisk personlighet som ikke lot seg kue av ulykken, uansett fra hvilken kant den rammet ham.


Bybrannen den 19. mai i 1702
berøvet ham hans Bispegård med all hans eiendom og samlinger til stiftets prestehistorie etter reformasjonen, samt bibliotek og andre skatter. Men hans kopibok med brev til og fra prestene ble reddet fra flammenes rov.

Selv om han var 72 år gammel, hadde han likevel krefter til å reise til København for å be Kongen om hjelp til gjenoppbyggningen av Domkirken, Korskirken, Latinskolen og Hospitalet, som raskt ble gjenreist. Det ble ikke bispegården, men hagen med mange utenlandske trær bestod.

Domkirken med bispegården og  bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården og bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Bispenaustet-GustavBrosing-UBB-BROS-01836

Bispenaustet lå ved lille Lungegårdsvann, foran Manufakturhuset. Det ble revet rundt 1960. (Foto: UiB, GustavBrosing-UBB-BROS-01836)

I Nattmannens datter

Randulf er modell for den biskopen vi møter i Herr Jeronimus’ skikkelse.

Vi var med Lucie og Lars inn i bispehagen i Nattmannens datter bok 3. I bok 21 besøker noen hagen etter at det har vært en dåp i Domkirken.

• • •

Kilder:
Bergens historiske forenings skrifter nr. 83/84, 1985.
Bergen bys historie bd. II
Dansk biografisk lexikon XIII bind
wikipedia
UiBs bildedatabase MARCUS

• • •

May Lis Ruus 2014

Bok 22 Den sorte ravn – Omtale og utdrag

22-DitlefNattmannens datter 22

Den sorte ravn

I salg fra 06.10.2014 – 17.11.2014

 

Omtale/baksidetekst:

Bybrannen i Bergen har rast i flere timer, og stadig flere områder blir overtent. Havnen er full av småbåter og skip som er fullastet av folk og eiendeler. Rådstuen er brent ned til grunnen, og Lucie leter fortvilet etter dragonen i brannruinene.

Halve byen hadde trukket innover mot Vågen. Det var tett med folk nede på den lille stranden der fiskerne pleide å legge til. Alle ropte høyt og presset seg frem for å få plass til seg og sitt i strilenes båter. Ildebrannen spredte seg stadig. Som rotter som flyktet fra et synkende skip, pilte folk mot havnen.

Utdrag fra boken:

Langsomt husket hun hvor hun var. Fru Galle hadde dratt henne med seg gjennom byen og ut i Strandgaten til huset til den tidligere commercedirektøren.
«Tilly!» utbrøt Lucie og rev av seg teppet. «Hvordan kunne jeg sovne … Gud!» Hun fortsatte å mumle mens hun hastig knyttet strømpebåndene. Nedenfra hørte hun spredte stemmer og noen ganger løpende skritt. Det var mørkt i rommet, men en stripe sollys slapp gjennom det tunge fløyelsforhenget som hang foran vinduet.
Så snart hun hadde tråkket i skoene, løp hun over gulvet mot døren.
Den åpnet seg ikke.
«Småpokker,» mumlet hun. En gjenstridig dør hadde hun ikke tid til.
Lucie trykket ned håndtaket igjen, men døren var låst. Med et uforstående blikk stirret hun på hånden sin, som om det var noe galt med den. Hun trakk pusten dypt, i tilfelle hun ikke var ordentlig våken. Så røsket hun i håndtaket flere ganger, men ingenting skjedde.
Hva var dette? Hvorfor var døren låst? Hvorfor var hun … innesperret?
En iskald følelse skyllet over henne. Med begge hender banket hun på døren og ropte.
«Er det noen der ute? Jeg er innelåst!» Lucie stanset, og lyttet. Det var ikke en lyd å høre. «Lukk opp døren! Åpne! Fru Galle!»
Lucie tok noen skritt bort fra døren. Hva var det som foregikk? En liten, indre stemme ga henne svaret.
Ditlef vet. 
Hun svelget tungt. Mens hun nistirret på den stengte døren, gikk det opp for henne. Fru Galle ville ikke risikere at Lucie rømte. Var det derfor de hadde krevd å gå uten Tilly også? For at de ikke skulle være sammen? Ekteparet Galle visste nok at Lucie ikke ville finne på noe dumt uten Tilly.
Brått snudde hun seg. Vinduet.
Hun rev til side forhenget, og en støvsky fikk henne til å nyse. Lyset var skarpt, og hun måtte blunke flere ganger før hun klarte å se ut. Rommet vendte ut mot sjøsiden. Det var en liten passasje til sjøboden foran, men det var utsikt inn mot Vågen.
Med ermet strøk hun over den støvete glassruten. Likevel måtte hun trykke ansiktet helt inntil ruten for å se noe. Hun kvapp da hun skjønte at det ikke var skitt på det ruglete glasset som hindret utsynet til Garpebryggen på den andre siden. Det var røyk! Tett, gråsort røyk veltet utover sjøen og gjorde sikten dårlig.
«Gud hjelpe oss!» utbrøt hun og la hånden for munnen. Hun trodde nesten ikke at hun så riktig.
Ildebrannen hadde nådd Bispegården og Domkirken. Tok hun ikke feil, hadde også bygningene på Domkirkeplassen blitt overtent. Innimellom røyken kunne det skimtes et gulaktig skjær. Til og med bakenfor Korskirkeallmenning sto røyken opp, tett og voldsom.
En lang stund ble Lucie stående som fjetret og stirre ut. På Vågen lå båtene så tett at man sikkert kunne gå tørrskodd over vannet. Hun myste. Alt som kunne flyte, var fylt til randen … trolig med gods, varer og eiendeler. På den andre siden av sjøboden som dekket mye av utsikten, så hun master. Mange master. Sto de store skipene også i fare for å bli antent? Eller hadde de blitt fylt med gjenstander og lå klare til å seile dersom det var fare for at gnistene skulle lande på dekk?
«Hvilken ulykke,» mumlet hun og tok et steg bort fra vinduet. Forhenget gled igjen, og rommet lå atter i mørke.
Det trykket for brystet. Hendene var kalde. Tankene var usammenhengende og påtrengende.
Ditlef. Tilly. Faren. Var de i sikkerhet?
En kald fornemmelse traff henne igjen, og hun kjente hvor tørr munnen var.
Hvor var det blitt av Ditlef i mylderet på Manufakturhuset?

22 Den sorte ravn

22 Den sorte ravn

Fra NorskeSerier

• • •

Noen tilbakemeldinger fra leserne:

Anita J: Hadde stooore problemer å legge bok nr 22 ifra meg nattbordet i går kveld…lå å leste til 01.30….veldig spennende

Elisabeth: å gud det er så spennende, er litt under halvveis i Den svarte ravn

Torill H: Gleder meg hemningsløst til neste bok i serien. Det er en glede ❤

Liv: Da jeg så årstallet for handlingen i ND ble jeg spent på om bybrannen i 1702 ville bli tema i noen av bøkene. Jeg har lest endel om brannen og synes det er interresant. Jeg fikk jo vite at dette ville bli tatt inn i handlingen, og gledet meg til det. Jeg ble ikke skuffet. Jeg oppfatter det slik at du har stor kunnskap om dette, og bøkene kunne stått «på egne ben», uten Lucie og Ditlef, men selvsagt blir spenningen noe annerledes når hele personregisteret er med.

Hilde: Føyer meg inn i rekken av skryt. Du skriver helt fantastisk godt! Og jeg var så spent på hvordan du ville «angripe» brannen i 1702. Er MEGET fornøyd!!!

Line: Gleder meg også veldig til nr 23. May skriver utrolig bra. Digger den serien

Linn: Gleder meg noe helt sinnsykt til neste bok 😀 Leser ut en bok på max 2 timer 😀 Elsker disse bøkene!

Trude: Å hjelpe meg, når kommer neste bok i postkassen?

Torill HH: Noen bøker er slik at det er totalt umulig å legge fra seg 🙂 Det er en av livets gleder når slike bøker dukker opp 🙂

Ingunn L: lengter etter ny bok

Rita: har brukt såå lang tid for å få alle detaljer med….fy fader det er heftig og interessant

Trude E: Gleder meg . DU skriver bare helt fantastisk May Lis

Kjersti: Ferdig med 22….som alltid lenge å vente til neste…21 og 22 var interessante og spennende…

Turid M: Gleder meg eg og, de bøkene er så alt for gode. Jeg sluker de rått

Åse: Kanonspennende

Unni: Den er snart lest ferdig, fin serie.

Marion: Har kost meg med boken…..slik jeg alltid gjør med nattmannens datter

Aase: Den e ferdiglest, bare venter i spenning på neste

Elin W: 21 og 22 passer fint sammen synes jeg. I dag blir jeg ikke å snakke til, bare sånn at dere veit det!

Kjersti: Jeg forstår ikke hvordan en kan lengte etter noe så sterkt, men jeg må innrømme at jeg gjør det. Etter en bok, er det mulig ???

Elin Y: Er godt i gang med nr. 22. Bøkene er bare så fengende.

Hege: Avslutte boken sånn som det der og ta nattesøvnen fra meg!

Edel: Denne skal jeg spare og lese seiiiiiiiiint ❤ Kose meg rett og slett 🙂

Bente: Begynte på den i går kveld! Alltid like spennende!

Jannike P: Herlig serie! Gleda me te e får tak i 21 og 22! 📚

Edel: Så spennende så gleder meg til den kommer. Du skriver så bra ….. = helt inne i boken din og ser bildene og alt inne i hodet mitt. 😉

Nina: Har akkurat begynt på bok nr. 22…….måtte ta pause, for jeg må spare litt på den!!!

Kjersti: rødvin og nattmannensdatter i kveld

Belinda: leser på min nye bok , prøver og spare men det er ikke lett 🙂

Aud Marit: Det er så spennende 🙂

Line: Jeg «sparer» på kapitlene slik at det ikke blir for lenge å vente på neste bok En stor glede å gå i postkassen når ND er kommet

Åse: Blir «sprø» snart. Frykter slutten, for den e vel som vanlig SPENNENDE OG då blir d leeeeeeeeeeeeeenge å vente på neste bok

Kjersti: Er så glad jeg fikk noe skikkelig lesestoff har slitt med en annen bok i en mnd nå….HEHE:) jippi

Anita: Da som er bonusen med å «spare»litt på boka, er at ein går med ein stadig higen og lengt etter å lese meir,og spenninga slipper ikkje heilt taket i deg før boka er ferdig…- og du MÅ vente på neste. Alså: gleden, spenninga og ventetida går litt fortere… Flinke forfatteren

Line: Ja det er virkelig en god serie Gleder meg til å få begynne på bok nr 22

Hege: Endelig kom boken! Å jeg som skal til optiker med min datter og spise i byen etterpå! Lurer på å droppe spisingen!!

Liv: Nå må jeg forte meg å lese ut boken jeg holder på med, for nå kom Lucie og co på besøk

Nina-Emilie: Endelig er ventetiden over for denne gang ❤

Bente: Nå kan nyte 250 etterlengta sider sammen m Lucie!

Wenche: Satt meg rett ned og begynte å lese:-)

Therese: Gleder meg vilt 😀

Monica A: Jahooo!!!! Ble super glad da jeg sjekket postkassen min i dag. Mannen okker seg!! Nesen i boken og ingenting annet gjelder!!! :):)

Katrine: på plass hos meg også gleder meg til i kveld 🙂

Aud: Fikk boka i dag,gleder meg:))

Tone: Jippi! Har også fått boka i dag