Bergens biskop i Lucies tid

Den virkelige biskopen i Lucies tid het Nils Enevoldsen Randulf, og han har jeg brukt som modell for Herr Jeronimus, som vi møter i noen av bøkene.

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.  (Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf, 1630–1711.
(Foto av maleri i Domkirken, May Lis Ruus 2014)

Nils Enevoldsen Randulf var biskop i Bergen fra 1665 til han døde i 1711. Det hele 45 år og rekord. Da han døde, var det ikke en eneste prest i stiftet han ikke hadde ordinert.

Han ble født i Roskilde og var sønn av presten Enevold Randulf. 18 år gammel reiste han utenlands for å studere. Tilbake i sin fødeby ble han magister og sogneprest.

Randulf giftet seg 10. november 1661 med Mette Pedersdatter (1643-1679), datter av borgermester i København.

I 1665 ble Nils Randulf biskop i Bjørgvin bispedømme da hans far sa nei til kallet.

Hans andre ekteskap ble inngått 15. desember 1680 med Dorothea Cathrine Wandal (1660-1708).

Biskopen hadde allsidige interesser. Han var lærd og hadde et stort bibliotek, men interesserte seg også for hagestell. Edvardsen skriver at han hadde «en overmaade skjøn og herlig have», der han dyrket eksotiske frukter som fiken, vindruer, kastanjer og laubær.

Han ble beskrevet som en kraftig, energisk personlighet som ikke lot seg kue av ulykken, uansett fra hvilken kant den rammet ham.


Bybrannen den 19. mai i 1702
berøvet ham hans Bispegård med all hans eiendom og samlinger til stiftets prestehistorie etter reformasjonen, samt bibliotek og andre skatter. Men hans kopibok med brev til og fra prestene ble reddet fra flammenes rov.

Selv om han var 72 år gammel, hadde han likevel krefter til å reise til København for å be Kongen om hjelp til gjenoppbyggningen av Domkirken, Korskirken, Latinskolen og Hospitalet, som raskt ble gjenreist. Det ble ikke bispegården, men hagen med mange utenlandske trær bestod.

Domkirken med bispegården og  bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Domkirken med bispegården og bispehagen, hvor det i Lucies tid vokste både vindruer, fikentrær og laurbærbusker. (Bildet er fra Bergen bys historie II)

Bispenaustet-GustavBrosing-UBB-BROS-01836

Bispenaustet lå ved lille Lungegårdsvann, foran Manufakturhuset. Det ble revet rundt 1960. (Foto: UiB, GustavBrosing-UBB-BROS-01836)

I Nattmannens datter

Randulf er modell for den biskopen vi møter i Herr Jeronimus’ skikkelse.

Vi var med Lucie og Lars inn i bispehagen i Nattmannens datter bok 3. I bok 21 besøker noen hagen etter at det har vært en dåp i Domkirken.

• • •

Kilder:
Bergens historiske forenings skrifter nr. 83/84, 1985.
Bergen bys historie bd. II
Dansk biografisk lexikon XIII bind
wikipedia
UiBs bildedatabase MARCUS

• • •

May Lis Ruus 2014

Lyststeder i Sandviken

I Nattmannens datter er dragonen og hans foreldre plassert i hvert sitt hus i Sandviken. Bastian Lyche har en sjøbod i Sandviken, og på grunn av hans sykdom, bor de på «landet» i den sunne og friske luften der. Om vinteren bor de inne i byen, og sånn sett er huset deres et slags tidlig lyststed. Altså har jeg tatt meg noen friheter der. Dragonen har bare valgt å bo der, han har fått bygget et hus foran sine foreldre.

lystgårder-sandviken

Lyststedet Frydenlund i Sandviken i 1803. Fransk hage og utsikt utover sjøen. Tre andre lyststeder ses; fra vendtre Elsesro, Krohnstedet og Ditlefsengen. (J.F.L Dreier/faksimile fra hefte utgitt av Hansetisk museum)

Lyststed var en sommerbolig, eller et sted byens fornemme folk kunne bruke til kortere opphold i forbindelse med festligheter og selskapeligheter. Lyststeder ble populære fra 1750 til 1850, så det var ikke vanlig i 1701, men eiendommen Christinegård i Sandviken ble bygslet i 1694 og den ble mest sannsynlig brukt som et slags lyststed.

På slutten av 1700-tallet kom det flere lyststeder i Sandviken. Det var symmetriske hus med store hager og lå godt synlig i terrenget. De var ment til å brukes som fritidsbolig, så de hadde ofte ikke ovner til oppvarming. Den første tiden ble lyststedene brukt til regelrette fyllefester kun for menn, men på begynnelsen av 1800-tallet fikk også damer være med, og festene ble litt roligere.

Det var 11 lyststeder i Sandviken fra slutten av 1700-tallet og utover. Ett av dem, Frydenlund, lå ved sjøen med flott utsikt til sjøen. Dette huset står nå på Gamle Bergen. Et annet lyststed het Ditlefsengen.

Det var litt morsomt da jeg kom over et bilde der det i bildetelsten sto at det var et lyststed som het Ditlefsengen. Det var over et år etter at jeg hadde begynt på bokserien, og helt tilfeldig at det var en sammenheng mellom en av lyststedene og navnet på dragonen, Ditlef.

Frydenlund-gården i Sandviken i 1803. Ditlefsengen ses i bakgrunnen til høyre. (J.F.L Dreier)

Nordre del av Sandvikslien ved Christinegaard ca. 1910-30. (Fotograf: Ralph L. Wilson / Billedsamlingen Marcus UiB)

Nordre del av Sandvikslien ved Christinegaard ca. 1910-30. (Fotograf: Ralph L. Wilson / Billedsamlingen Marcus UiB)

Kilder: Sandviken Enestående i Norge – Integrert i Europa, utgitt av Det Hanseatiske Museum og Schotstuene, Museum Vest • Wikipedia: Frydenbø • Wikipedia: Christinegård • Wikipedia: ElsesroSandvikens bataljon 

May Lis Ruus 2013