Gapestokken

Fra Nattmannens datter bok 3, Den som vender tilbake:

De gikk nærmere. En liten folkemengde sto og så på gapestokken, som var plassert midt på den åpne plassen foran Rådstuens front.

En rødhåret, slank kvinne sto med armene og hodet inni de tre hullene i gapestokken. Håret flommet langt og løst nedover treverket, og var tilgriset av gjørme og bedervede grønnsaker. På bakken nedenfor lå stinkende eggeskall fra de råtne eggene som hadde blitt kastet på henne. Kvinnen hadde bøyd hodet ned mot bakken, og det var blod og skrammer i pannen hennes. Øynene var lukket, som for å stenge ute de sinte bemerkningene som haglet mot henne. Fra der Lucie sto kunne hun se at snøringen i kjolelivet var begynt å gå opp. Stakkars kvinne, tenkte hun. Ydmykelsen og skammen var nok like ille som pinen ved å stå slik.

“Du skulle ha fått båret sten til straff, skulle du,” ropte en eldre kone som støttet seg til en mann. “Hvor mange menn har du lokket til å ligge hos deg, din merr? Fy!”

“Hore!” ropte et par menn som sto rett foran Lucie og Karen Malene.

Noen unge gutter plukket opp en håndfull små stener fra bakken og kastet dem mot den rødhårede kvinnen. Et par av dem traff henne i hodet, og kvinnen i gapestokken rykket til. 

• • •

En mann i gapestokk. (The Florida Center for Instructional Technology, Paid Commercial License1)

Gapestokk var et strafferedskap som var plassert på offentlige steder som torg, allmenninger eller foran kirker. Denne formen for skam- eller æresstraff ble også kalt «halsjern» eller «å lenkes til pælen».

«Kand samme Straf ikke hielpe, da skulle de paa det siste slet af Byen forvisis, og til dets mere Afskye skulle Borgemester og Raad i Kiøbstæderne lade sætte Gabestokke paa Torvene og nogle andre Stæder»

Chr. Vs NORSKE LOV: Siette Bog. 2 Cap. 

Mennesker som ble satt i gapestokk var som regel dømt for mindre forseelser som banning, gateuorden, blasfemi, usømmelig oppførsel eller forsøk på utukt. Hode og armer ble låst fast i hull og man kunne stå slik i en time eller lengre til spott og spe for allmennheten. Straffen skadet den dømtes omdømme og ære, og signaliserte den offentlige avskyen for hans eller hennes forbrytelse.

Tilskuerne kunne vise sin misnøye til forbrytelsen ved å kaste råtne egg og grønnsaker, slakteavfall, døde katter, møkk og ekskrementer, og til og med steiner på den som sto i gapestokken. (Kilde: oldbaileyonline.org)

Men tilskuerne kunne også noen ganger være uenig i straffen, og applauderte den dømte og kastet blomster og samlet inn penger til ham eller henne.

Straffen kunne også gis for alvorligere overtredelser som svindel, utbytting og hor.

Gapestokk ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. I følge Christian 5s Norske Lov av 1687 kunne blant annet de som sverget og bannet på tross av advarsler, ungdommer som forstyrret gudstjenesten og de som forårsaket gateuorden, bli satt i gapestokk. Straffen ble også brukt for å tvinge fram betaling av småbøter som leiermålsbot.

Gapestokker fantes praktisk talt overalt i Norge, og var gjerne satt opp på kirkebakken foran kirkene. I Bergen sentrum var det rundt år 1700 både gapestokk og kak på Engen sør for Nordnes. I Oslo var det gapestokk og galge på Galgeberg i bydelen Gamle Oslo.

Gapestokk ble sist brukt i Norge i Moss 11. oktober 1840, og ved lov av 17. mai 1848, da de gamle middelalderlovene ble revidert, ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt. (Kilde: Wikipedia)

Maleri av J.C. Dahl fra 1827, gjengitt i boken «Bergen Politikammer 1692-1992»

Maleri av J.C. Dahl fra 1827, gjengitt i boken «Bergen Politikammer 1692-1992»

Gapestokken utenfor Domkirken i Bergen

• • •

May Lis Ruus 2012 – oppdatert 08.02.2014

Gravkrypter og benhus

Gravkrypter og benhus

«Ingen åbner nogen grav, enten i kirken, eller på kirkegården uden kirkeværgernes tilladelse, ej heller må nogen begrave sine døde stilletiende uden præstens tjeneste med at kaste jord derpå; men de skal give ham det tilkende, og da bestille ligprædiken hos ham, hvis de ønsker det.»

Fra Danmarks og Norges Kirkeritual 1685, 9. kapittel

Oversikt over begravelser i krypten i Kristiansand Domkirke (Tegning fra Arkeologi i nord)

På 1600- og 1700-tallet kunne de som hadde råd til det,  begrave sine døde under kirkegulvet, i gravkrypten. En plass her kunne koste 50 rigsdaler, og til sammenligning kostet en plass på kirkegården utenfor kirken 2 rigsdaler. Det var en viktig inntektskilde for kirkene, men plassen var begrenset. For at nye begravelser skulle kunne finne sted, ble gamle graver ryddet innimellom. Skjelettene etter de gamle likene ble da plassert i benhus. Det kunne være en separat bygning på kirkegården, eller i et oppmurt kammer i selve gravkrypten.

I noen benhus var knoklene på utstilling, mens de andre steder var skjult. Forestillingen om kjødets oppstandelse på den ytterste dag var årsaken til den ærbødighet man viste disse knoklene. Men i bunn og grunn ble knoklene plassert der for å få plass til nye begravelser.

Les også: Krypten under Kristiansand domkirke

 

I Bergen

Domkirken hadde begravelser under kirkegulvet frem til ca. 1800, da alle gravene ble slettet og inngangen ble murt igjen.

Også Korskirken har hatt gravkrypt eller benhus: «I 1758 fikk kirken et nytt benhus, visstnok identisk med tilbygget som ennå finnes ved tårnets nordside. I 1806 nevnes «et muret Material hus paa Taarnets nordre side tillige med Benhuset». En innmurt plate av kleberstein med dødninghode i relieff og årstallet 1713, kan stamme fra et eldre benhus eller gravkapell.»

Inne i Korskirken fantes i 1600-årene ifølge Edvardsen «tyve adelslik som i mange år har stått over jorden». (Kilde: norgeskirker.com)

Nykirken i Bergen. (Foto: Wikipedia, David40226543, lisens: CC/GNU)

I Nykirken på Strandsiden ble deler av kjellerne fra den gamle erkebispegården tatt i bruk som gravkjeller fra 1637.

Følgende hendelse kan trolig knyttes til dette stedet: I 1640 ble to gutter, 12 og 14 år gamle, beskyldt for å ha forårsaket en større brann i byen og fengslet i en kjeller under Nykirken. De satt der det meste av sommeren og høsten, da lot man dem slippe fri «formedelst deris Ungdoms Aars skyld».

Etter hvert kom det til murte gravkjellere, som var oppført på privat bekostning. Da kirken brant i 1756 bygget man en ny kirke over gravkjelleren. Gravkjelleren havnet dermed under kirken men med inngang utenfra. En stund fantes det flere gravkjellere under kirken, på sjøsiden, og ned mot sjøen.

Mot slutten av 1700-tallet avtok ordningen med å begrave folk under kirken, og de fleste steder ble kjellerne ryddet og likene ble begravet på kirkegården.

Det er mulig å komme inn i Nykirkens krypt med en kirketjener for kr. 600,- Rommet under kirken har rester av erkebispegårdens murer. En middelaldersk portal fører inn i kirkens tidligere gravkjeller. Hellene som ligger på på gulvet er fra 1600-tallet. Det står noen et stort kors og noen gamle gravsteiner fra 1700- og 1800-tallet der nede, men alle gravene er slettet.

Krypten under Nykirken. Murene er rester av den gamle erkebispegården, som var erkebispen i Trondheims residens i Bergen. Herfra ble det drevet handel, og mye av kjellerne fungerte som lager for varer. (Foto: May Lis Ruus)

Detalj fra jernkorset som står i krypten. (Fotograf: Silje K. Robinson, gjengitt med tillatelse.)

Et hulrom i Nykirkens krypt. Slik ser jeg for meg at benhuset Lucie var innesteng i, så ut utenfra. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Capela de Ossos i Faro

Capela de Ossos i Faro, Portugal er et benhus som består av skjelettene og hodeskallene til 1245 munker av carmelittordenen.

Over inngangsdøren står det: «Stopp her og tenk på hvilken skjebne som vil ramme deg – 1816». Dette er imidlertid ikke et benhus hvor de ryddet kirkens kjeller for å få plass til nye begravelser, men en utstilling av skjeletter. Benhuset ble bygget i 1816 av knokler fra nærliggende kirkegårder for å formidle tanken om at livet er forgjengelig og at det er viktig å leve et godt liv.

Capela de Ossos i Faro, Portugal (Foto: May Lis Ruus og Hugo Blindheim)

• • •

Kilder: Danmarks og Norges Kirke-ritual 1685 • Skramstad.no • wikipedia: ossuarium • portugalvisitor.com •  kulturarvvestfold.no: Gå over lik på Tønsberg Torv • Nykirken – en innføring • Arkeologi i nordnorgeskirker.com

• • •

May Lis Ruus 2012