Fangekjelleren i Rådstuen

Lucie er i fangekjelleren flere ganger og i forskjellige ærender. Det som er nevnt i bøkene om straffer er hentet fra historiske kilder. 

Det gamle rådhuset ligger på Rådstuplass 1 i Bergen. Huset ble opprinnelig bygget som privatbolig for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Materialene som ble benyttet stammet for en stor del fra Allehelgenskirken som lå i strøket. I 1568 ble huset gitt i gave til byen, og magistraten (borgermestrene og rådmennene) tok det i bruk som rådhus. Sammen med Muren, som ble bygget som privatbolig for Erik Rosenkrantz, er det gamle rådhuset det viktigste private renessansebygget i Bergen i dag.

Rådstuen huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Rådstueretten i rådhuset ble første gang satt 2. mars 1568. Et tilbygg ble reist på nordsiden av rådhuset i 1662. Dette ble brukt som tinghus og inneholdt rettslokale og kontor for byfogden. Senere ble tinghusets lokaler brukt som vaktstue og politikammer.

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 ((Billedsamlingen Marcus, UiB)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 (Billedsamlingen Marcus, UiB)

Fangekjelleren

I Rådstuens første etasje var byens politikontor og fangekjeller.

Det var fire celler med plass til opptil tolv fanger i hver, i tillegg til to andre celler, Dårekisten og Trollkjerringarresten.

Trollkjerringarresten var for dem som var anklaget for hekseri og trolldom. Når de hadde fått dødsdom, ble de utsatt for tortur for å presse frem navn på medskyldige, før de enten ble brent eller halshugget på Rådstuplass.

Dårekisten var for de sinnslidende. I 1676 ble det tatt i bruk ytterligere to rom som dårekiste. Selve dårekisten var en innretning fra middelalderen som lignet en kiste, men med gitter på sidene. Der ble «uhelbredelige gale» mennesker  som kunne gjøre skade på seg selv eller andre, plassert i forvaring.

Dårekiste-fritt

Dårekisten var for dem som kunne være en fare for seg selv eller andre. (Fritt)

Et nytt ul ljomet gjennom fangekjelleren, og det gikk kaldt nedover Lucies rygg. Hadde den stakkars, gamle kvinnen ligget i dårekisten helt siden i sommer, da Lucie var her med dragonen?

Fra Nattmannens datter 9

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Lucie følte seg litt uvel, men hadde ikke mot til å si at hun ikke ville høre om dette akkurat nå.

“Ellers har jeg lest nedtegnelser om flere mennesker som har sittet i fangekjelleren i Rådstuen. To tyver som hadde stjålet fra Jochum repslager, ble hengt i seksten enogtredve. Og året etter ble en pike satt i Trollkjerringarresten. Hun ble anklaget for å ha fått et skip til å forlise, og etter å ha blitt pint og dømt, innrømmet hun at det var en annen kvinne som hadde gjort det. Kvinnens hals ble omdreiet i mai samme år, her i Rådstuens kjeller. Deretter ble liket fraktet til Nordnes og brent.” Dragonen gjorde en liten pause og trakk pusten dypt. “La oss håpe og be om at disse trolldomsprosessene er over her i byen. De foregår fremdeles andre steder i Norge.”

Lucie nikket. Tidender om folk som ble anklaget og dømt til bål og ild for trolldom, reiste raskt. Selv lemmene på Manufakturhuset pleide å få høre om dem, for presten var snar til å bruke det som skremsel i prekenene sine.

“Det er mange tragiske historier i disse veggene,” sa dragonen tankefullt da han holdt døren for Lucie. 

Hun kjente pulsen stige da de trådte innenfor. Hun hadde ikke vært lenger enn til vindfanget og sekretæren tidligere, og nå skulle de se fangekjelleren. Hun grudde seg. 

Fra Nattmannens datter 5, Liljejomfruen

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Gutten satt med hodet bøyd mot gulvet. Han stirret på en kakerlakk som gikk over skiferhellene, og et lite øyeblikk trodde Lucie at han skulle ta den og spise den, men han ble sittende ubevegelig. 

Fra Nattmannens datter 9

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Rådhuset4-MLR

Nattmannen (Gard Frostad Knudstad) på Byvandring i nattmannens fotspor juni 2012. (Foto: May Lis Ruus)

Straffene

Før fengselsvesenet ble innført på 1800-tallet ble ikke forbrytere dømt til fengselsstraff. Gjennom hele middelalderen ble fangehullet i Rosenkrantztårnet brukt som et varetektsfengsel i påvente av dom, og etter hvert overtok fangekjelleren i Rådstuen som arrest. Her satt forbryterne i påvente av dommen.

Straffene kunne være bøter, kroppslig straff som pisking, brennemerking, gapestokk eller lemlestelse, og dødsstraff  ved henging, halshugging eller brenning. Fra 1600-tallet ble tukthusene opprettet, og fanger kunne bli dømt til et opphold der de måtte arbeide. Det var mest kvinner som ble dømt til Manufakturhuset i Bergen. Mennene ble før 1739 sendt til slaveriet på Bremerholm i København, og etter dette ble det opprettet et slaveri på Bergenhus.

“I den tilstand må de arme mennesker sidde nat og dag et halvt, et helt, halvandet, ja to aar, alt ligesom sagen appeleres fra ret til anden, i et hul indelugt, i stank og mørke, i kvalme, uden lys, uden varme og uden vederkvægelse, hvilket ofte er tungere enn straffen selv, da de dog kun sitte i forvaring”.

Byfogden om forholdene Rådstukjelleren i 1750

• • •

Branner

Rådstuen har blitt skadet i flere branner. I 1582 brente det i området Vågen–Stranden. Den startet i et hus ved Rådstuen da en ung prest kom full hjem etter et barselgilde og i sinne kastet en lysestake etter tjenestepiken sin. Store verdier gikk tapt, og nye allmenninger ble lagt. Domkirken ble reddet, til tross for at taket tok fyr.

6. april 1623, palmesøndag, startet en brann ved Nykirken som spredte seg langs hele Strandsiden og inn til Vågsbunnen.

5. juli 1640 brente store deler av området fra Bryggesporens allmenning til Sankt Jørgens Hospital og til Lille Lungegårdsvann. 17 mennesker mistet livet i brannen.

19. mai 1702 ble byen rammet av den største brannen i Bergens historie, da 7/8 av byen ble lagt i aske. Etter denne  brannen sto bare murene og den hvelvede kjellerarresten igjen. Sitt nåværende preg fikk bygningen etter ombygning i 1885. Bygget ble ominnredet og restaurert i 1901 og 1985.

En sak fra 1738 fra Statsarkivet i Bergen om en kvinne som hadde begått sitt tredje leiermål og for denne hor ble hun dømt til pisking:

Dend 3. May 1738.

Da mig fra Høyædle og Velbaarne Hr. Admiral og Stiftsbefalingsmand Ulrich Kaases under Skrivelser af 30te April Sidstl. og følgende formeld.

Ædle Hr. Byfogd !

Vedfølger Een Dom over et Qvindemenniske, nafnl. Martha Johanesdatter som for begangen 3de Leiermaal er dømt at pidskes til Kagen. Samme Dom er (som af paateigningen nærmere Erfares) Allernaadigst Confirmeeret, og Haver Hr. Byfoged forderligst eftter Kongelig May.te Allernaadigste Resolution at Lade Foranstaltte Execcutionen Vorder Forrettet. Jeg forblif.

Ædle Hr. Byefogets tieniste Beredvilligste

Bergen dend 30de april 1738 U. Kaas

(Kilde)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

• • •

Fakta:

  • Fangene ble luftet i korridoren utenfor cellene. Den er mørk og vindusløs. De fikk ikke komme ut i frisk luft.
  • Rådmennene som satt i byråd i etasjen over, klaget ofte på stanken fra fangekjelleren som sivde opp til dem.
  • Den strengeste fengelskosten var vann og brød. Når fangene skulle irettesettes, ble de satt på denne kosten i to–tre dager som straff.
  • Fangekjelleren fungerte som varetekt mens mangene ventet på dom. De kunne sitte der i opptil et år og vente på straffen sin.
  • Fangekjelleren var i bruk til 1867 da et nytt fengsel sto ferdig.
  • Det gamle rådhuset i Bergen er fremdeles i bruk av byrådet som har sine møter i bystyresalen.

• • •

Kilder og videre lesning: Bergen bys historie II • Bergenskartet • Bergenskartet •  Wikipedia: Det gamle rådhuset • Wikipedia: Dårekiste • Arkivverket: Barbari i Bergen – Kilder fra Bergen Tinghus • BT.no: Fengselsbyen Bergen

• • •

May Lis Ruus 2013

5 Liljejomfruen – fakta

NB: Innlegget inneholder mulige avsløringer om du ikke har lest Liljejomfruen.

Ill.: Vebjørn Strømmen

Bok 5 ble skrevet over fire uker i september og oktober 2011, og min siste gjennomgang før trykk var i juni 2012. Den kom i salg 27. oktober 2012.

Tittelen henspeiler på historien som Lucie hadde fått høre av sin far da hun var liten, og som hun gjenforteller for de andre jentene på sovesalen. Les mer om legenden om Liljejomfruen.

På forsiden er det portrett av Lucie og dragonen, og et miljøbilde av Vågen i Bergen. Den er illustrert av Vebjørn Strømmen.

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Andre innlegg med tilknytning til bok 5

• • •

Dragonens ring

Når Lucie mister sin mors ring, gir dragonen henne en ring han har etter sin farmor. Beskrivelsen av den er inspirert av den eldste ringen jeg har, som jeg arvet etter min egen farmor.

“Ringen har ingen stor verdi, men den tilhørte en god kvinne. Jeg hadde håpet at du ville ta imot den, og selv om den aldri kan erstatte din mors ring som er borte, håper jeg du vil bruke denne inntil … inntil din egen ring kommer til rette.”

Han rakte den til henne, og ble stående og holde på den lille pungen.

Ringen var smidd i ett stykke, med en liten, sort sten innfattet i den tykkere delen midt på. Rundt var det et snirklete mønster. Dragonens farmor måtte ha hatt slanke fingre, for ringen var liten.

“Den er vakker,” hvisket hun stille.

“Stenen er en smykkesten som heter obsidian. Det er vulkansk glass som, er blitt brukt siden oldtiden. I folketroen står obsidian for besluttsomhet og viljestyrke, akkurat slik som du har,” sa han og så anerkjennende på henne. “Det blir sagt at den som bærer en obsidian, vil finne de riktige målene i livet og nå dem. Den kan også ta bort redsel som har med fortiden å gjøre.”

Lucie lot ordene synke. Det var ikke bare en rørende gest å gi henne arvestykket, men også ordene som fulgte med, betydde at han virkelig så henne som den personen han mente hun var.

Fra Nattmannens datter bok 5

Dragonens ring (Foto: MLR)

Dragonens ring (Foto: MLR)

• • •

“Har dere sett trehesten som Svendsen har satt opp? Den står der og venter på en rytter. Den som ofrer seg og sitter der i en time, kan sørge for at alle spiser fiskelever og gulrot til middag og jurpe med flatbrød til kveldsmat. Jeg venter spent!” Stemmen var nesten lystig.

Lucie så for seg maleriet med kvinnen som red naken gjennom landsbyen, kun skjult av sitt lange hår.

Fra Nattmannens datter bok 5

Å ri trehesten

Å ri trehesten eller tremerra, var opprinnelig et strafferedskap som besto av en planke satt på kant, montert på to bukker. Den dømte ble satt overskrevs på trehesten med sandposer eller blyvekter festet til føttene, slik at plankens skarpe kant gnagde seg inn i kroppen. Trehest ble helst brukt som straff for småtyverier, oppsetsighet og disiplinære forseelser og liknende.

Avstraffelsen ble også brukt i det militæret, der trehesten var plasert på ekserserplassen, men for soldater og underoffiserer.

Bruk av vekter ble avskaffet i 1747, men selve treheststraffen ble det først slutt på sent på 1700-tallet.

(Kilder: Lokalhistoriewiki: Trehest • Nordenfieldske Grenader Compagnie • Store norske leksikon: trehest •  Wikipedia: Wooden horse)

1700s_wooden-horse_guerard

• • •

Walkendorffs tårn (fritt)

Walkendorffs tårn (fritt)

Steder

Båten duvet lett på den rolige sjøen, og Lucie hørte dragonens jevne åretak blande seg med pusten hans.

“Vil du ikke åpne øynene? Vi er rett utenfor Holmen, med Håkonshallen og Walkendorffs tårn. Det er vakkert fra sjøen, synes du ikke?”

Solen lyste hvitt og skarpt gjennom Lucies lukkede øyelokk. Hånden som hadde knuget båtens rekke, begynte å slappe av. En måke fløy over dem og kastet en rask skygge foran solen. Hun åpnet øynene. Dragonens jevne tenner lyste mot henne i et vennlig smil.

Fra Nattmannens datter bok 5

Walkendorffs tårn var navnet på Rosenkrantztårnet frem til det ble skiftet i 1945.

Etter Slaget på Vågen i 1665 ble festningsverkene i Bergen forsterket. Et lite fort ble reist på det som tidligere hadde vært Tyveholmen (Tjuvhomen/Tjuhomen). Navnet ble ved kongelig befaling av Christian IV endret til Christiansholm i 1641. 

Sandviken 1700. (Kartet er hentet fra “Sandviken Enestående i Norge – integrert i Europa, utgitt av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Museum Vest)

Christiansholm slik det så ut ca. 1700. Prospekt fra 1740. (Fritt på grunn av alder)

• • •

Tavle og griffel

Lucie får lære bokstavene ved å bruke tavle og griffel. Tavlen har et lag med voks utenpå, og på den skrives det med en pinn (stylus) av skifer.

“Det tar vel mye tid, og De er en opptatt mann. Kanskje jeg ikke har hode for slik kunnskap. Mine evner ligger ikke i hodet, men i fingrene.”

“Tøys. Hvem er det som har innbilt deg dette? Legg deg ned i sengen, så skal jeg hente en liten tavle jeg har et eller annet sted. Den ble brukt da jeg lærte å lese som gutt, og jeg lærte Hansine bokstavene med den også.”

Fra Nattmannens datter bok 5

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Drikkeglass

Glassene som er beskrevet i boken er rømerglass fra 1500-tallet. De ble laget i glasshytter i Böhmen, i dagens Tsjekkia, i Tyskland og i Nederland. Med hanseatene ble de tyske drikkeglassene spredt over store deler av Nord-Europa og var ikke lenger forbeholdt de aller rikeste.

Sin grønne farge fikk de fordi råstoffene var jernholdige. I middelalderen var helt klare og fargeløse glass ansett for å være de fineste.

I Bergen er det funnet mange skår fra rømerglass i det som var Vinkjelleren, byens eneste skjenkestue som serverte vin.

• • •

Kilder: Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse av Ludvig Holberg, 1737 • UiB: Drikkeglass

 

• • •

May Lis Ruus november-desember 2012