Tilbakemeldinger på bok 6

Noen tilbakemeldinger på bok 6 Forbannelsen.

Tine’s blogg: terningkast 6.

«Det er alltid like gøy når «Nattmannens datter» kommer i posten. Bøker blir slengt til side, treninger blir avlyst og andre gjøremål rykker ned på prioriteringslisten. Etter å ha vært syk og hjemme fra jobb i to dager, var det samværet med Lucie som ga meg livsgnisten tilbake. Ikke spør meg hva jeg laget og spiste til middag i dag, for jeg var tilbake til 1700 tallets Bergen i flere timer i ettermiddag.

Synd det går så fort å lese, også er det en måned til neste gang. Lettlest, kjempespennende og fort gjort – nesten som en utsøkt dessert som en bare spiser litt av. Gleder meg til neste utgave!

Jeg er kjempeglad for at jeg har kommet over mine fordommer mot kiosklitteratur, og våget meg på denne serien. At den kommer i postkassen, sånn helt av seg selv er intet mindre enn genialt.

Har du lyst å prøve denne sjangeren, anbefaler jeg May Lis Ruus sin serie på det varmeste. Jeg er begeistret å gir bøkene en 6`er hver gang.»

Monica: Jeg har kommet godt i gang med 6eren! Må bare ta av hatten! Du e veldig flink til å skrive!!

Hanne: Der var jeg ferdig med Forbannelsen!!! Kunne ikke tenke deg å gi ut disse bøkene enda litt hyppigere, May Lis Ruus!!!? 🙂 spennende!

Mary-Ann: Leser 6 nå:) knallbra!!

Britt: meget bra 🙂 Akkurat ferdig med den 🙂

Janne: Boka var like god som de andre 🙂 🙂

Elin: Ordet for bok 6 er allerede nevnt: intens. Denne slutten overrasket meg stort. Den var direkte fin!

Inger: Jeg elsker jo disse bøkene om Lucie, og har fått flere til å begynne å lese de. Det er alltid spennende å følge Lucie, og jeg føler også at jeg blir kjent med Norge sin historie gjennom bøkene.

Den var litt lysere, det skjedde mye fint også. Var nesten så jeg måtte snu og vende på boka i håp om at jeg hadde oversett noen sider på slutten 😛

Anne-Bente: syntes hele boken var utrolig spenndene ,kunne ikke legge den fra meg ,og venter i spenning på bok nr 7

Jenny: Cliffen var perfekt! Endelig skal den store hemmeligheten frem i lyset. Jeg synes bok nummer 6 er generelt mørkere enn de tidligere, og det liker jeg godt. Gleder meg veldig til syveren:)

Kine: Nattmannen leser jeg hver dag, den er så spennende, du er den beste forfatter :):) Du er flink 🙂

Nina: Nok en underholdende bok er lest. Hurra for deg kjære forfatter

Anne-Bente: snart ferdig med nr 6, utrolig spennende 🙂

Monica: Har kost meg med boken. Gleder meg til neste og er ganske nervøs for hva som skjer videre…

Irene: Fantastisk serie

Cecilie: Nesten ferdig med bok 6. Utrolig spennende! GLEDER MEG MASSE til neste kommer i posten Elsker serien. Fantastiske bøker! Gleder meg til å få nr 7 i posten!

Rita: Knallgod som de andre

Liv: Blir utrolig revet med og kan nesten ikke vente på neste bok! Hver bok fenger både med historien om Lucie og historien som ligger bak oss for så lenge siden!

Hege: Herlig å få dem i posten:) Elsker å lese det du skriver, May Lis!!!

Aud: Ferdig med bok nr. 6, venter med lengsel på neste bok 🙂

Ragnhild: Gleder meg til denne boka…også!

Nina: Boken er påbegynt 🙂 Elsker denne serien og sååååå spennende

Monica: Fikk bok nr 6 i dag! Oooo lykke!!

Linda: Hurraaa… Fikk bok nr 6 i posten idag… GLEDE!!!

Bente Iren: elsker den serien

Siw: Gleder meg til å ta fatt på den 🙂

Sigrid: Gleder meg til å lese den 🙂

6 Forbannelsen, utdrag

I salg fra 10. desember 2012 til 20. januar 2013

Baksidetekst

Dragonen vil at Lucie skal sitte modell for et maleri han vil lage, men han blir ikke fornøyd, og oppførselen hans forvirrer henne.
En dag møter Lucie en gammel kone som gir henne en rose, men det er ikke av godhet. I stedet lyser konen en forbannelse over henne.

Smerten fra rosens torner jaget gjennom Lucie. Den gamle kvinnen begynte med ett å messe med tonløs stemme mens hun stirret på Lucie med de isblå øynene sine. «I Satans navn jeg forbanner deg, for det var du som skulle ha vært i Hansines sted. Det var du som skulle ha dødd, ikke min datterdatter. Alle som står deg nær, alle som er deg kjær, vil rammes av ulykke. Du selv vil møte ensomhet, svik og tap i resten av din levetid.»

• • •

Utdrag fra boken

Et lite skrik unnslapp henne, og hun blunket flere ganger for å se hvem det var.

“Far!” utbrøt hun med et hamrende hjerte. Hun tok uvilkårlig et steg bakover, men han holdt henne fast.

“Hysj. Du må være forsiktig med hva du sier,” sa han lavt og trakk henne inntil veggen. “Tenk på meg som nattmannen, da er det mindre fare for at det blir avslørt hvem du egentlig er.”

Lucie svelget. Hun kjente ikke noen utrygghet, nesten tvert imot. Men avskyen hadde blitt sådd i henne, og for hver dag ble den lille spiren større og mer livskraftig.

“Hva vil du nå?” Tonen var litt skarpere enn hun hadde ment.

Han så på sjalet hun hadde under armen. “Er det mat til fangene?”

“Ja,” sa hun og svelget. Hun håpet at han kunne overta det, men skjønte at selv fangene ikke ville ta imot nattmannens mat. “Vet du hvor de sitter?”

“Jeg tror de er i den borterste cellen. Jeg hørte barnegråt derfra tidligere.”

“Å,” utbrøt Lucie og så mot den lille åpningen lenger borte. Stakkars Lille-Anna og de andre. Hun håpet bare at ikke noen av de andre fangene forulempet eller plaget dem. “Sitter de samlet?”Faren ristet på hodet og trakk på skuldrene.

“Det vet jeg ikke, men trolig gjør de det. Kvinner og menn sitter sammen i cellene. Jeg må gå før noen ser oss. Du må gjøre det.” Nattmannen stakk en hånd ned i beltetasken og dro opp en lignende pose som den han hadde rakt til Karen Malene tidligere på dagen.

“Jeg er allerede ute uten tillatelse,” begynte hun, men tidde brått. Hun visste at hun ville gjøre det han ba om hvis det kunne hjelpe barna. “Hva vil du jeg skal gjøre?”

Hjertet dunket fortsatt fort, og hun kikket stjålent rundt seg. En hest med kjerre skramlet forbi, men kusken så ikke mot Rådstuen.

“Ta disse pengene. Det er kuranter for to dalere her, og det dekker boten for barnas tyveri. Gå til Rådstuen i morgen og si at du vil løse ut barnas bot.”

“Men hvorfor betaler du boten deres?”

Faren lukket øynene et øyeblikk og ristet på hodet. “Ikke tenk på det. Bare gjør det i morgen. Da slipper de hudstrykningen.”

“Jeg vet ikke hva jeg skal si …” begynte Lucie og så ned. Skammen fylte henne. Hun hadde tross alt sagt mange vonde ord til ham.

“Du trenger ikke å si noe. Bare ta pengene og kom hit i morgen.”

Hun nikket. “Om forladelse. For alt.” Det føltes riktig å si det, selv om hun fremdeles var usikker på hva hun tenkte om ham.

Lettelsen som gled over farens ansikt, fikk Lucies øyne til å bli fylt med tårer.

“Vi gjør alle det vi må, jenta mi. Du vil alltid være min datter, og jeg forstår at det er vanskelig for deg. Og det er best slik, tross alt. Nå, gå og gi maten til barna, og kom deg tilbake før de på Manufakturhuset oppdager at du er borte.”

Hun nikket fort og blunket bort tårene. Hjertet føltes som om det satt i halsen, og gjorde det vanskelig å svelge. Nattmannen slo opp hetten på kappen og gikk med bøyd hode rundt hjørnet av bygningen.

Fra Norske Serier

• • •

Se også Fakta fra bok 6

• • •

MLR 2012