Skansen, der nattmannen i Trondhjem bodde

På Ila, der Skansen stasjon og Skansenbrua ligger i dag, lå nattmannens hus opprinnelig. I utkanten av byen, ved begynnelsen av Nidelven, holdt han og hans slekt til. Her kunne han dumpe møkken, ro ut i båt for å fiske og sette garn, sanke skjell og fugleegg på stranden, og betrakte elven som  langsomt fløt forbi. Ikke langt unna lå Hospitalet, Tukthuset og fengselet Slaveriet. 

Nattmannshuset fikk etterhvert byen tett innpå. Huset er markert med grønn farge. Vinduet på gavlsiden er en endring som kom ved senere oppgradering av huset.  (Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

Nattmannshuset fikk etterhvert byen tett innpå. Huset er markert med grønn farge. Vinduet på gavlsiden er en endring som kom ved senere oppgradering av huset.
(Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

Etter arrangementet på museet gikk jeg ned til byen, og lette meg frem til Skansen for å se etter nattmannens grunn. Jeg tok inn omgivelsene og utsikten som nattmennene, deres koner og barn omga seg med på 1700-tallet. I ettermiddagssolen var det fint å gå og rusle i friluftsområdet og samle enda flere inntrykk. To broåpninger fikk jeg også med meg.

De trondhjemske nattmenn hadde nok en like hard tilværelse som de bergenske, men kanskje fikk de innimellom en stille stund ved vannkanten, mens de verdsatte de små gleder i livet. Som solstrålene mot ansiktet, vinden som rusket i håret, en liten forkommen måseunge, endenes snatring og en båt som stille gled på elven på vei mot den travle byen der inne.

På vei ned mot Skansen stasjon hvor nattmannens hus opprinnelig sto. (Foto: May Lis Ruus)

På vei ned mot Skansen stasjon hvor nattmannens hus opprinnelig sto. (Foto: May Lis Ruus)

Skansen stasjon fra 1893. (Foto: May Lis Ruus)

Skansen stasjon fra 1893. (Foto: May Lis Ruus)

Området ved Skansenbrua fra 1918. Nattmannshuset sto på høyre side av bildet. (Foto: May Lis Ruus)

Området ved Skansenbrua fra 1918. Nattmannshuset sto på høyre side av bildet. (Foto: May Lis Ruus)

Nattmannens "hage". (Foto: May Lis Ruus)

Nattmannens «hage». (Foto: May Lis Ruus)

Kanskje sto nattmennenes hus akkurat her. (Foto: May Lis Ruus)

Kanskje sto nattmennenes hus akkurat her. (Foto: May Lis Ruus)

Utsikt innover Nidelven. (Foto: May Lis Ruus)

Utsikt innover Nidelven. (Foto: May Lis Ruus)

Stranden (Foto: May Lis Ruus)

Stranden (Foto: May Lis Ruus)

Stranden med ender og båt. (Foto: May Lis Ruus)

Stranden med ender og båt. (Foto: May Lis Ruus)

En måkeunge på stranden. (Foto: May Lis Ruus)

En måkeunge på stranden. (Foto: May Lis Ruus)

Stranden. (Foto: May Lis Ruus)

Stranden. (Foto: May Lis Ruus)

Kart over Trondheim sentrum. Huset sto på Skansen, mer nøyaktig mellom H-en og O-en, fikk vi vite av husets siste beboere.

Kart over Trondheim sentrum. Huset sto på Skansen, mer nøyaktig mellom H-en og O-en, fikk vi vite av husets siste beboere.

 

Les egne saker om Åpning av nattmannshuset • Nattmannens nye hus • Inne i Nattmannshuset (kommer) • Vandring på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum (kommer)

• • •

May Lis Ruus © 2014

Nattmannens nye hus

«… natmanden nu paa et aars tid har maattet tilholde udi et meget miserabelt hus, hvor han ofte i storm og uvær næsten har maattet crepere …»

Slik beskrev Trondhjems magistat boforholdene til byens nattmann i sitt vedtak 22. juli 1722, og ba om at det måtte reises et nytt hus for den offentlige tjenestemannen.

Nattmannen og vekteren på Sverresborg (Foto: May Lis Ruus)

Nattmannen og vekteren på Sverresborg (Foto: May Lis Ruus)

Den gamle bøddelen i byen døde i 1720 og byen trengte en ny. Magistraten henvendte seg til Danmark for å få tak i en ekte skarpretter, et yrke som hadde høyere status siden disse mennene var spesialister i henrettelser. Skarpretteren i Helsingør, Mathias Fliegenring, ble hentet opp til Trondhjem. Byens gamle bøddelbolig dugde ikke for en skarpretter, og i stedet ble det  i 1720 bygget en en gård for ham i forstaden Ilen.

I 1722 vedtok byens magistrat at nattmannen også trengte en ny bolig, siden hans gamle hus fra 1600-tallet var trekkfullt og kummerlig. Dermed ble bøddelhuset tatt ned, og flyttet til Rakkersanden hvor nattmannen bodde, og huset ble satt opp igjen til nattmannsbolig.

I 1741 fikk nattmannen et helt nytt hus bygget for seg. Huset var bygget etter en av typetegningene for borgerhus som ble utarbeidet av general Vibe etter bybrannen i 1681. Det kostet 130 riksdaler å sette opp.

Det er denne bygningen fra 1741 som nå er satt opp igjen på Sverresborg.

Lørdag 14. juni 2014 var det høytidelig åpning av Nattmannshuset på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Huset har ligget på lager i 50 år og har i år blitt satt opp igjen på museumsområdet, litt utenfor bybebyggelsen.

Se bilder fra åpningsdagen

På museumsområdet ligger Nattmannshuset like utenfor bybebyggelsen. Kledningen er ny, og huset er tilbakeført til slik det var da det ble oppført av myndighetene til nattmannen på 1740-tallet. (Foto: May Lis Ruus)

På museumsområdet ligger Nattmannshuset like utenfor bybebyggelsen. Kledningen er ny, og huset er tilbakeført til slik det var da det ble oppført av myndighetene til nattmannen på 1740-tallet. (Foto: May Lis Ruus)

Stuen i Nattmannshuset. (Foto: May Lis Ruus)

Stuen i Nattmannshuset. (Foto: May Lis Ruus)

 

Huset hadde stått på Ila, i utkanten av byen ved byporten.

«det hus hvorudi forrige skarprikter boede, maate nedtages og føres derfra til natmandens vaaneplats, og til en vaaning for hannem opsættes, efterdi itsige skarprikter har bekommet en anden vaaneplats og gaard udi Ilen. Hvilket forslag som en billig ting Magistraten samtykte i.»

(Skarprikter = skarpretter, men det henviser til bøddelen)

Se bilder fra Skansen slik det er i dag

Nattmannshuset fikk etterhvert byen tett innpå seg. Huset er markert med grønn farge. Vinduet på gavlsiden er en endring som kom ved senere oppgradering.  (Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

På 1700-tallet lå huset alene på Rakkersanden, eller Sanden, som det ble kalt. Nattmannshuset fikk etterhvert byen tett innpå seg. Huset er markert med grønn farge. Vinduet på gavlsiden er en endring som kom ved senere oppgradering.
(Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

Nattmannshuset lå fra 1700-tallet på Ila, ved Skansen og Stranden. Bildet er fra 1960-tallet og tilhører Sverresborg Museum.

Nattmannshuset lå fra 1700-tallet på Ila, ved Skansen og Stranden. Bildet er fra 1960-tallet og tilhører Sverresborg Museum.

Nattmannshuset lå fra 1700-tallet ved Stranden, der Skansen bro senere kom. Bildet tilhører Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Nattmannens hus lå 1700-tallet ved Stranden, der Skansenbrua kom i 1918. (Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag Folkemuseum)

Les mer om nattmannshuset på NRK.no

Kilder: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / Sverresborg.no: Første spadetak for Nattmannshuset

Sverresborg Trøndelag Folkemuseums nettside: http://sverresborg.no

• • •

May Lis Ruus © 2014