I Lucies fotspor til Nordnes – del 2

Tur fra Torgallmenningen til Nordnes og tilbake. Se første del her.

Jeg gikk også inn på Nykirkens område. Det er ingen graver igjen der, men det var noen gamle minnetavler av folk født på 1700-tallet. De som sognet til Nykirken før i tiden var Nøstet, Klosteret og noe av Strandgaten. Ludvig Holberg var døpt der. Nåværende bygg er også tegnet av Reichborn, men kirken er eldre, og bygget på den gamle erkebispegården fra middelalder.

Minnetavle-Nykirken

Minnetavlens inskripsjon:

Herunder hviler støvet

af ægtefolkene

kjøbmand Amund Helland

og

hustrue Malene Helland.

Han var født paa gaarden Helland i Birkerems sogn, Christiansands stift

den 17de august 1786, død i Bergen den 20de august 1870.

Hun var født paa gaarden Viig, Aare sogn, samme stift

den 26de december 1790, død i Bergen den 31te october 1859.

De delte trolig med hinanden livets forskjellige omvexlinger i 37 aar

og 33 dage, bleve forældre til 2 sønner og 4 døttre,

af hvilke en søn modtager dem hisset.

Ved deres udgang af tiden havde de alene den frie naade i Christo,

hvorpaa de grundede deres saligheds haab!

Fred være med deres støv!

Ved Tollboden har jeg aldri vært før. Jeg har lest om det, og visste at nåværende bygning er oppført etter Lucies tid. Det er tegnet av Reichborn, samme mann som tegnet Manufakturhuset og Nykirken. Der var det enda en hvelving å gå gjennom. Det lå mange store båter foran Bergenhus, så jeg fikk ikke noen fine bilder av Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra den vinkelen. For å komme til Nordnes på strandsiden, måtte Lucie ha gått forbi Tollboden og Tollbodallmenningen.

Siste del av veien før man kommer til Nordnes, og på det høyeste punktet. Det er ikke mye som minner om den utsikten nattmannen vår hadde.

Se siste del

• • •

Tekst og foto: May Lis Ruus 2013

Gravkrypter og benhus

Gravkrypter og benhus

«Ingen åbner nogen grav, enten i kirken, eller på kirkegården uden kirkeværgernes tilladelse, ej heller må nogen begrave sine døde stilletiende uden præstens tjeneste med at kaste jord derpå; men de skal give ham det tilkende, og da bestille ligprædiken hos ham, hvis de ønsker det.»

Fra Danmarks og Norges Kirkeritual 1685, 9. kapittel

Oversikt over begravelser i krypten i Kristiansand Domkirke (Tegning fra Arkeologi i nord)

På 1600- og 1700-tallet kunne de som hadde råd til det,  begrave sine døde under kirkegulvet, i gravkrypten. En plass her kunne koste 50 rigsdaler, og til sammenligning kostet en plass på kirkegården utenfor kirken 2 rigsdaler. Det var en viktig inntektskilde for kirkene, men plassen var begrenset. For at nye begravelser skulle kunne finne sted, ble gamle graver ryddet innimellom. Skjelettene etter de gamle likene ble da plassert i benhus. Det kunne være en separat bygning på kirkegården, eller i et oppmurt kammer i selve gravkrypten.

I noen benhus var knoklene på utstilling, mens de andre steder var skjult. Forestillingen om kjødets oppstandelse på den ytterste dag var årsaken til den ærbødighet man viste disse knoklene. Men i bunn og grunn ble knoklene plassert der for å få plass til nye begravelser.

Les også: Krypten under Kristiansand domkirke

 

I Bergen

Domkirken hadde begravelser under kirkegulvet frem til ca. 1800, da alle gravene ble slettet og inngangen ble murt igjen.

Også Korskirken har hatt gravkrypt eller benhus: «I 1758 fikk kirken et nytt benhus, visstnok identisk med tilbygget som ennå finnes ved tårnets nordside. I 1806 nevnes «et muret Material hus paa Taarnets nordre side tillige med Benhuset». En innmurt plate av kleberstein med dødninghode i relieff og årstallet 1713, kan stamme fra et eldre benhus eller gravkapell.»

Inne i Korskirken fantes i 1600-årene ifølge Edvardsen «tyve adelslik som i mange år har stått over jorden». (Kilde: norgeskirker.com)

Nykirken i Bergen. (Foto: Wikipedia, David40226543, lisens: CC/GNU)

I Nykirken på Strandsiden ble deler av kjellerne fra den gamle erkebispegården tatt i bruk som gravkjeller fra 1637.

Følgende hendelse kan trolig knyttes til dette stedet: I 1640 ble to gutter, 12 og 14 år gamle, beskyldt for å ha forårsaket en større brann i byen og fengslet i en kjeller under Nykirken. De satt der det meste av sommeren og høsten, da lot man dem slippe fri «formedelst deris Ungdoms Aars skyld».

Etter hvert kom det til murte gravkjellere, som var oppført på privat bekostning. Da kirken brant i 1756 bygget man en ny kirke over gravkjelleren. Gravkjelleren havnet dermed under kirken men med inngang utenfra. En stund fantes det flere gravkjellere under kirken, på sjøsiden, og ned mot sjøen.

Mot slutten av 1700-tallet avtok ordningen med å begrave folk under kirken, og de fleste steder ble kjellerne ryddet og likene ble begravet på kirkegården.

Det er mulig å komme inn i Nykirkens krypt med en kirketjener for kr. 600,- Rommet under kirken har rester av erkebispegårdens murer. En middelaldersk portal fører inn i kirkens tidligere gravkjeller. Hellene som ligger på på gulvet er fra 1600-tallet. Det står noen et stort kors og noen gamle gravsteiner fra 1700- og 1800-tallet der nede, men alle gravene er slettet.

Krypten under Nykirken. Murene er rester av den gamle erkebispegården, som var erkebispen i Trondheims residens i Bergen. Herfra ble det drevet handel, og mye av kjellerne fungerte som lager for varer. (Foto: May Lis Ruus)

Detalj fra jernkorset som står i krypten. (Fotograf: Silje K. Robinson, gjengitt med tillatelse.)

Et hulrom i Nykirkens krypt. Slik ser jeg for meg at benhuset Lucie var innesteng i, så ut utenfra. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Capela de Ossos i Faro

Capela de Ossos i Faro, Portugal er et benhus som består av skjelettene og hodeskallene til 1245 munker av carmelittordenen.

Over inngangsdøren står det: «Stopp her og tenk på hvilken skjebne som vil ramme deg – 1816». Dette er imidlertid ikke et benhus hvor de ryddet kirkens kjeller for å få plass til nye begravelser, men en utstilling av skjeletter. Benhuset ble bygget i 1816 av knokler fra nærliggende kirkegårder for å formidle tanken om at livet er forgjengelig og at det er viktig å leve et godt liv.

Capela de Ossos i Faro, Portugal (Foto: May Lis Ruus og Hugo Blindheim)

• • •

Kilder: Danmarks og Norges Kirke-ritual 1685 • Skramstad.no • wikipedia: ossuarium • portugalvisitor.com •  kulturarvvestfold.no: Gå over lik på Tønsberg Torv • Nykirken – en innføring • Arkeologi i nordnorgeskirker.com

• • •

May Lis Ruus 2012