Stammtisch og Fugledronning 2015

På åpningen av bordellmuseet Vestindien på Nøstet i Bergen i dag fikk jeg ikke bare Stammtisch (stambord med navnet mitt på messingskilt), men jeg ble attpåtil Fugledronning, og får bære tittelen i et år fremover. Nasjonalt. Jeg bare nevner det.

Fuglekongebesviset ble påskrevet av Oddvar Torsheim, og jeg fikk autografen hans på kjøpet. :)

Fuglekongebesviset ble påskrevet av Oddvar Torsheim, og jeg fikk autografen hans på kjøpet. 🙂

Og får et skilt til på bordet mitt, med Fugledronning-tittelen på. Og bes herved heretter tituleres May Lis Ruus, 15. Norges Fuglekonge … eller Fugledronning. Jeg er ikke helt sikker, for siden jeg måtte få et Fuglekonge-bevis, må jeg forholde meg til det som står. Jaja, samme det.

Vi var to som skjøt rett på målet, og det ble derfor to dronninger i år, for første gang siden Papegøyeskytespillet ble innført av hanseatene på 1400-tallet. (Da var det vel neppe damer med, så vi Fugledronninger er en liten, eksklusiv gjeng.)

Nøstet på 1800-tallet.

Nøstet på 1800-tallet.

Det ble fullt hus på åpningen, og hedersmannen Roger Iversen fortjener alt skryt han kan få for den fantastiske jobben han har gjort med disse falleferdige husene som var truet av rivning. Nå står de der i sin prakt, enda finere enn da de ble bygget for 400 år siden. Jeg håper virkelig at stedet blir godt besøkt og kommer til glede og nytte i årene fremover.

Fra utstillingen. Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Fra utstillingen. Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Klikk på bildene for større versjon.

På programmet sto foredrag med historikerne Christopher John Harris og Gro Elisabeth Bastiansen, og tale ved Stine Kühle-Hansen.

Innimellom var det musikk ved Thomas Valeur og Robert Juvik, samt Thomas Gundersen og Charlotte.

Det var også utdeling av Stammtisch (stambord). 11 personer fikk messingskilt med navnet sitt på, deriblant undertegnede.

Tildeling av Stammtisch (stambord) ved oldermann i Det Glade Bergen, Baard Kjersem. Om meg sa han blant annet at hun får ikke Stamtisch fordi hun er forfatter av Nattmannens datter-bøkene som leses av så og så mange, men fordi hun er formannens fetters kone. :) (Foto: Vibeke K Seldal)

Tildeling av Stammtisch (stambord) ved oldermann i Det Glade Bergen, Baard Kjersem. Om meg sa han blant annet at hun får ikke Stammtisch fordi hun er forfatter av Nattmannens datter-bøkene som leses av så og så mange, men fordi hun er formannens fetters kone. 🙂 (Foto: Vibeke K Seldal)

De som fikk:

  • Leo Ajkic
  • Veslemøy Fluge Berg
  • Trond Blindheim
  • Gunnar Nagel Dahl
  • Terje Gammelsrud
  • Robert Juvik
  • Magne Løvaas
  • May Lis Ruus
  • Oddvar Torsheim
  • Thomas Valeur
  • Idar Vollvik
Den krye mottaker av Stammtisch på Vestindien, med en av bøkene som har handling fra disse gledeshusene. (Foto: Hugo Blindheim)

Den krye mottaker av Stammtisch på Vestindien, med en av bøkene som har handling fra disse gledeshusene. (Foto: Hugo Blindheim)

Stammstisch für Frau May Lis Ruus

Stammstisch für Frau May Lis Ruus

Sist på programmet var Papegøyeskyting, der man skyter på blink, enten med pil og bue eller med gevær, som ble brukt denne gang. Det var ca. 20 som prøvde seg, og utrolig nok traff jeg der jeg skulle, og fikk delt førsteplass. Dermed er jeg en av årets to Fugledronninger, sammen med Stine Kühle-Hansen. Trond Blindheim ble Fuglekongen. Stor stas og mye ære!

Fuglekongen Trond Blindheim med dronningene May Lis Ruus og Stine Kühle-Hansen

Fuglekongen Trond Blindheim med dronningene May Lis Ruus og Stine Kühle-Hansen

Fuglekongens og Fugledronningens nasjonale rettigheter i et år fremover.

Fuglekongens og Fugledronningens nasjonale rettigheter i et år fremover.

Det var en vellykket åpning og en kjempegøy dag. Jeg ser frem til fortsettelsen, og håper på hyggelige stunder på Vestindien sammen med Stammtisch-kompiser og andre venner.

Sko i speil, av Vibeke Kristiansen Seldal

Sko i speil, av Vibeke Kristiansen Seldal

Gledeshuset Vestindien – Bergens siste offentlige bordells Facebook-side

• • •

May Lis Ruus 2015

Papegøyeskyting

Det var ikke bare alvor på Jerusalem-marken i Bergen, der Via Dolorosa eller Smertens vei var utgangspunktet for langfredagsprosesjonen. I flere århundrer foregikk det også papegøyeskyting i Bergen. Det første stedet som ble brukt, var på Jerusalem, et område som tilhørte Nonneseter kloster.

Papegøyeskyting er først kjent som konkurransesport innen kjøpmannsgilder og håndverkslaug i Frankrike. I Danmark hører vi om sporten i 1346, og i Bergen i 1490-årene.

Papegøyeskyting

Papegøyeskyting var en yndet kappestrid for menn i alle samfunnslag. Tresnitt fra Olaus Magnus’ Nordens historie. (Bilde fra Bergen bys historie II)

Etter sigende var det tre tyske håndverkere som i 1497 søkte biskopen om å få sette i gang med papegøyeskyting i Bergen, slik de gjorde det i det sentrale Europa. Biskopen ga sin tillatelse, og det ble en tradisjon igjennom flere hundre år.

Konkurransen gikk ut på å binde fast en papegøye eller en fugl i toppen av en lang stang, for så å treffe den med sine piler og buer eller armbrøst. Deltakerne ble premiert etter hva de klarte å skyte av fuglens kropp.

Etter hvert sluttet man å bruke fugler, og gikk over til å skyte på skiver. Åstedet for konkurransen ble også flyttet litt lenger opp mot fjellsiden, til det som nå heter Skivebakken. I 1599 var kong Christian 4. i Bergen, og han deltok på papegøyeskytingen. Etter dette fikk seierherren tittelen «Fuglekongen». Andre premier var seks alen med stoff, noen spesiedalere og andre verdifulle gjenstander. Men den som ble Fuglekongen måtte også betale for festmåltidet som fulgte etter konkurransen.

Når Det Hanseatiske kontor i Bergen skjøt papegøyer i Skivebakken, benyttet de en fugleskive av tre. Denne kan fremdeles beskues i gesellkleven på Det Hanseatiske Museum på Tyskebryggen.

Papegøye

Papegøye brukt ved skyting i Bergen. (Det Hanseatiske Museum.
Bilde fra Bergen bys historie II)

I 1651 ble papegøyestangen flyttet til Nordnes. Det var også en skiveskyting ved Domkirken, og begge deler var populær underholdning som samlet mange tilskuere.

Siste gang man hører noe om papegøyeskyting var i 1667. Men skikken fortsatte selv om det ikke var noen som ordnet med organiserte skytinger. I Bergen ble papegøyeskytingen holdt i hevd av «Det Bergenske Skyde-Selskab» som ble stiftet i 1769. Det ble ledet av to direktører med stiftsmannen som deres høye beskytter. Den årlige fugleskytingen foregikk på Sydneshaugen frem til 1787, og etter det på Nygård. Selskapet ble lagt ned i 1824, og den siste fuglekongen ble kåret i samme år. Dette året var det 15 menn som deltok, og og på brystet hadde de på seg et grønt bånd med en papegøye i sølv. Telt og en 30 meter lang stang ble satt opp som forberedelse for det tre dager lange arrangementet. Med kanonsalutt, brennevin i glassene og musikk av stadsmusikant Perschy ble det konkurransen igangsatt med fjorårets fuglekonge som første skytter. (Kilde)

papegøyeskyting

I 2010 ble tradisjonen tatt opp igjen i Bergen, og jeg var så heldig å få delta i 2012, på Den europeiske språkdagen som ble arrangert på Nøsteboden 23. september. Jeg bommet ikke bare på papegøyen, men også på det store målet, men gøy var det!

Les mer om papegøyeskyting på Dag-Geir Bergsvik Knudsens blogg: Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen og på Hansakontoret.no

• • •

• • •

Se også papegøyeskytning 2015, der jeg fikk tittelen Fugledronningen.

Kilder/videre lesning:

• • •

May Lis Ruus 2013