Bergen 1665 – 3. Strandsiden

På Historisk Museum, UiB, står en modell av Bergen som man tror byen så ut i 1665. Den er utført under ledelse av Christian Koren Wiberg i 1930.

Her er noen bilder med forklaring på hvor de forskjellige stedene som i Nattmannens datter er.

Klikk på bildene for å se stor versjon. Siden kan være noe tung å laste siden bildene er høyoppløste.

Strandsiden

Strandsiden-tollboden

Strandsiden med Tollboden som ligger lengst ut i sjøen. Tollboden ble oppført i 1651. Tollbodallmenning ble ikke anlagt før på midten etter en bybrann i 1756. I motsetning til på Bryggen på motsatt side, lå sjøhusene ut i vannet, som hoper. Nykirken kan såvidt ses helt til høyre. I forgrunnen er Nordneshøyden. Fredriksberg festning er ikke med på modellen. Den ville ligget på høydedraget nede til høyre.

Strandsiden-Nykirken

Nykirken og Nykirkeallmenning. På høyre side forsetter Strandgaten inn mot byen. Klosteret (navnet kommer av Munkeliv Kloster) er nede til høyre. På andre siden av Vågen skimtes Bergenhus festning.

Skottebyen-Nøstet

Skottebyen i forgrunnen og litt av Nøstet i nede til høyre. Oppe på høydedraget er det nåværende Klosteret. Det hvite tårnet på haugen er Klokkerhuset, et brannvakttårn, i 1795 erstattet av Corps du Garde. Øverst skimtes Bryggen, og på andre siden av Vågen ligger Strandsiden med sjøbodene. Korskirken skimtes oppe i høyre hjørne.

Strandsiden-Klosteret-Klokkertårnet

Klokkerhuset på Klosteret. På allmenningen på høyre side ses Muren, også kalt Murhvelvingen og Den Rosenkrantzke Muur. På andre siden av Vågen ligger Bryggen/Det Tyske Kontor og Bergenhus festning oppe til venstre.

Muren-Murallmenning

I midten ligger Muren og Murallmenning som går fra Vågen og opp til Klosteret. På høyre side ligger ekserserplassen Engen som en innelukket plass, omgitt av småhus. I høyre hjørnet er Jonsvollene, der Jonsvollsklosteret lå, denne engen ble senere kalt Sukkerhusengen. Korskirken er den hvite kirken øverst på høyre side.

Se også

Del 1: Domkirkens sogn med Manufakturhuset

Del 2: Nordnes

Del 4: Vågsbunnen og Bryggen

• • •

May Lis Ruus 2014

5 Liljejomfruen – fakta

NB: Innlegget inneholder mulige avsløringer om du ikke har lest Liljejomfruen.

Ill.: Vebjørn Strømmen

Bok 5 ble skrevet over fire uker i september og oktober 2011, og min siste gjennomgang før trykk var i juni 2012. Den kom i salg 27. oktober 2012.

Tittelen henspeiler på historien som Lucie hadde fått høre av sin far da hun var liten, og som hun gjenforteller for de andre jentene på sovesalen. Les mer om legenden om Liljejomfruen.

På forsiden er det portrett av Lucie og dragonen, og et miljøbilde av Vågen i Bergen. Den er illustrert av Vebjørn Strømmen.

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Vågen i Bergen. Nordnes er neset til høyre i bildet. Til venstre ses Sverresborg og Bergenhus. (Illustrasjon: Vebjørn Strømmen 2012)

Andre innlegg med tilknytning til bok 5

• • •

Dragonens ring

Når Lucie mister sin mors ring, gir dragonen henne en ring han har etter sin farmor. Beskrivelsen av den er inspirert av den eldste ringen jeg har, som jeg arvet etter min egen farmor.

“Ringen har ingen stor verdi, men den tilhørte en god kvinne. Jeg hadde håpet at du ville ta imot den, og selv om den aldri kan erstatte din mors ring som er borte, håper jeg du vil bruke denne inntil … inntil din egen ring kommer til rette.”

Han rakte den til henne, og ble stående og holde på den lille pungen.

Ringen var smidd i ett stykke, med en liten, sort sten innfattet i den tykkere delen midt på. Rundt var det et snirklete mønster. Dragonens farmor måtte ha hatt slanke fingre, for ringen var liten.

“Den er vakker,” hvisket hun stille.

“Stenen er en smykkesten som heter obsidian. Det er vulkansk glass som, er blitt brukt siden oldtiden. I folketroen står obsidian for besluttsomhet og viljestyrke, akkurat slik som du har,” sa han og så anerkjennende på henne. “Det blir sagt at den som bærer en obsidian, vil finne de riktige målene i livet og nå dem. Den kan også ta bort redsel som har med fortiden å gjøre.”

Lucie lot ordene synke. Det var ikke bare en rørende gest å gi henne arvestykket, men også ordene som fulgte med, betydde at han virkelig så henne som den personen han mente hun var.

Fra Nattmannens datter bok 5

Dragonens ring (Foto: MLR)

Dragonens ring (Foto: MLR)

• • •

“Har dere sett trehesten som Svendsen har satt opp? Den står der og venter på en rytter. Den som ofrer seg og sitter der i en time, kan sørge for at alle spiser fiskelever og gulrot til middag og jurpe med flatbrød til kveldsmat. Jeg venter spent!” Stemmen var nesten lystig.

Lucie så for seg maleriet med kvinnen som red naken gjennom landsbyen, kun skjult av sitt lange hår.

Fra Nattmannens datter bok 5

Å ri trehesten

Å ri trehesten eller tremerra, var opprinnelig et strafferedskap som besto av en planke satt på kant, montert på to bukker. Den dømte ble satt overskrevs på trehesten med sandposer eller blyvekter festet til føttene, slik at plankens skarpe kant gnagde seg inn i kroppen. Trehest ble helst brukt som straff for småtyverier, oppsetsighet og disiplinære forseelser og liknende.

Avstraffelsen ble også brukt i det militæret, der trehesten var plasert på ekserserplassen, men for soldater og underoffiserer.

Bruk av vekter ble avskaffet i 1747, men selve treheststraffen ble det først slutt på sent på 1700-tallet.

(Kilder: Lokalhistoriewiki: Trehest • Nordenfieldske Grenader Compagnie • Store norske leksikon: trehest •  Wikipedia: Wooden horse)

1700s_wooden-horse_guerard

• • •

Walkendorffs tårn (fritt)

Walkendorffs tårn (fritt)

Steder

Båten duvet lett på den rolige sjøen, og Lucie hørte dragonens jevne åretak blande seg med pusten hans.

“Vil du ikke åpne øynene? Vi er rett utenfor Holmen, med Håkonshallen og Walkendorffs tårn. Det er vakkert fra sjøen, synes du ikke?”

Solen lyste hvitt og skarpt gjennom Lucies lukkede øyelokk. Hånden som hadde knuget båtens rekke, begynte å slappe av. En måke fløy over dem og kastet en rask skygge foran solen. Hun åpnet øynene. Dragonens jevne tenner lyste mot henne i et vennlig smil.

Fra Nattmannens datter bok 5

Walkendorffs tårn var navnet på Rosenkrantztårnet frem til det ble skiftet i 1945.

Etter Slaget på Vågen i 1665 ble festningsverkene i Bergen forsterket. Et lite fort ble reist på det som tidligere hadde vært Tyveholmen (Tjuvhomen/Tjuhomen). Navnet ble ved kongelig befaling av Christian IV endret til Christiansholm i 1641. 

Sandviken 1700. (Kartet er hentet fra “Sandviken Enestående i Norge – integrert i Europa, utgitt av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Museum Vest)

Christiansholm slik det så ut ca. 1700. Prospekt fra 1740. (Fritt på grunn av alder)

• • •

Tavle og griffel

Lucie får lære bokstavene ved å bruke tavle og griffel. Tavlen har et lag med voks utenpå, og på den skrives det med en pinn (stylus) av skifer.

“Det tar vel mye tid, og De er en opptatt mann. Kanskje jeg ikke har hode for slik kunnskap. Mine evner ligger ikke i hodet, men i fingrene.”

“Tøys. Hvem er det som har innbilt deg dette? Legg deg ned i sengen, så skal jeg hente en liten tavle jeg har et eller annet sted. Den ble brukt da jeg lærte å lese som gutt, og jeg lærte Hansine bokstavene med den også.”

Fra Nattmannens datter bok 5

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Tavle og griffel og rømerglass med bringebærknopper. Kjøpt i museumsbutikker i Bergen. (Foto: MLR)

Drikkeglass

Glassene som er beskrevet i boken er rømerglass fra 1500-tallet. De ble laget i glasshytter i Böhmen, i dagens Tsjekkia, i Tyskland og i Nederland. Med hanseatene ble de tyske drikkeglassene spredt over store deler av Nord-Europa og var ikke lenger forbeholdt de aller rikeste.

Sin grønne farge fikk de fordi råstoffene var jernholdige. I middelalderen var helt klare og fargeløse glass ansett for å være de fineste.

I Bergen er det funnet mange skår fra rømerglass i det som var Vinkjelleren, byens eneste skjenkestue som serverte vin.

• • •

Kilder: Den Berømmelige Norske Handel-Stad Bergens Beskrivelse av Ludvig Holberg, 1737 • UiB: Drikkeglass

 

• • •

May Lis Ruus november-desember 2012