Skarpretteren i Bergen

Skarpretter var den offisielle norske betegnelsen for den person for foretok avlivninger (eksekusjoner) av personer etter straffeloven. Yrket ble ellers i Norge omtalt som «mestermann», eller i eldre tider med den latinske tittelen «carnifex» («kjøtt-maker»).

Galigaï_1617

Skarpretter (Galigaï 1617, fritt)

Fra Nattmannens datter 9

Lucie kjente igjen skarpretteren som holdt tømmene, og kjente umiddelbart en angst for den fryktede mannen. Augustus Høcker hadde vært byens bøddel siden 1689, og han var en mann på vei oppover. Mens rakkeren ble hundset og foraktet, var bøddelen blitt til en embedsmann med den nye tittelen skarpretter, med en tilhørende årslønn på seksti dalere. I tillegg fikk han skarprettertoll fra byens borgere og omegnens bønder. Og, ikke minst, han fikk betaling for hver straff han gjennomførte.

Dessuten, når hender var blitt kappet og ører var blitt skåret av, var det også skarpretteren, med sine kunnskaper, som lappet sammen den straffede igjen, til egne satser. Skarpretterembedet var blitt et inntektsgivende yrke, og han var allerede en formuende mann. 

(Beskrivelsen av denne historiske personen og handlingen han er med i, er oppdiktet.)

Skarpretterutstyr (Arkivverket. Fotograf Rune Aakvik / Oslo Museum)

Skarpretterutstyr (Arkivverket. Fotograf Rune Aakvik / Oslo Museum)

Augustus Høcker var skarpretter i Bergen fra 1689 til sin død i 1721.

Heksesteinen på Nordnes (Foto: May Lis Ruus)

Heksesteinen på Nordnes (Foto: May Lis Ruus)

Han var født i Århus, Danmark, og var sønn av skarpretter Herman Høcker. Augustus hadde en annen bror, Hans Heinrich Høcker, som ble skarpretter i Århus i 1706. (Se filmsnutt nederst.)

Augustus var gift med Dorthe Rasmusdatter da han reiste til Norge for å drive sin egen gesjeft. Den 2. juli 1689 fikk Augustus embedet som skarpretter i Bergen, etter at den forrige skarpretteren, mester Hans, hadde dødd året før.

Konen Dorthe døde i 1702, og han giftet seg igjen 23. august 1702 med skarpretterdatteren Barbra Adamsdatter Korts. Hennes far Adam Korts hadde vært skarpretter i Bergen, og døde i 1686. Ekteskapet ble barnløst, kanskje fordi bruden var 44 år gammel ved ekteskapets inngåelse.

Høcker bodde i 18. rode i Bergen, som er området ved Domkirkealmenningen. Distriktet han skulle dekke var ganske stort. Bergenhus Stift omfattet Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre.

Ved siden av skarpretterstillingen drev Augustus Høcker også som kirurg, noe som førte ham i flere rettslige konflikter med barber- og kirurglauget i Bergen. I 1710 søkte han derfor om kongelig bevilling til å drive som kirurg, men fikk  avslag.

Augustus Høcker arbeidet som eneste skarpretter i Bergen frem til 1717 da han fikk Johan Heinrich Helmschläger som lærling, og han overtok stillingen da Høcker døde.

Den 17. januar 1721 ble han begravet i Bergen Domkirke uten mannlige arvinger.

skarprettertakster1698

Skarprettertakster 1698 (Kilde: Wikipedia)

Skarpretterens nattpotte

En skarpretters nattpotte i tinn, verdsatt til til 2 spesiedaler 16 skilling (Kilde: Arkivverket. Foto: Norsk Folkemuseum)

Se morsom tegnefilmsnutt om Augustus Høckers bror i Danmark.

• • •

Kilder og videre lesning: Wikipedia • Arkivverket: Søknad om fast stilling som skarpretter • Arkivverket: Skarprettere i Kristiania i fire generasjonerArkivverket: Boet etter bøddelen 

• • •

May Lis Ruus 2013

Penger på 1600- og 1700-tallet

Toskillingsmynt eller styver som var i bruk mellom 1667–1732
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)

I det dansk-norske myntsystemet var rigsdaler species hovedmynt i tiden 1544 – 1813, og i Norge kalte man det vanligvis daler eller species. I Sverige het det riksdaler.

  • I 1625 var 1 rigsdaler = 4 ort = 6 mark = 96 skilling
  • Skilling var en myntenhet som ble brukt i Norge mellom 1505 og 1875. Omregnet til dagens kurs, var en skilling verdt ca. 1,50 kr.
  • Courant eller kurant betyr småmynt.
  • 10 kroner for oss tilsvarte 3 655 kr. i 1701. Dette tilsvarer en prisstigning fra 1701 til 2012 på 36 450 %.
  • Kronen ble innført i 1875 både i Norge og Danmark.

Lønninger

En fisker fikk 1 rigsdaler for 1 våg fisk (18 kilo).

Ufaglærte arbeidere på daglønn kunne tjene 16-24 skilling pr. dag. På et år kunne en gruvearbeider tjene 50 rigsdaler.

En tjenestekar som arbeidet for en bonde, tjente 10-12 rigsdaler i året, men hadde i tillegg kost og losji. En tjenestejente hadde halvparten i lønn, 5-6 rigsdaler.

En nattmann i Danmark fikk på 1700-tallet 12 skilling for å flå et selvdødt dyr.

Henrettelsen av Marie de Medicis, 1617
(Wikipedia)

Skarpretteren – eller bøddelen tjente gode penger på sitt arbeid. Her er en oversikt over hva han tok for sine oppgaver på 1700-tallet:

  • For å slå i stykker armer/ben, 14 rdl
  • For et hode avhugd med sverd, 10 rdl
  • For å brenne en kropp, 10 rdl
  • For et hode avhugd med øks, 8 rdl
  • For pisking (kagstryking), 5 rdl
  • For å hugge av hånd eller fingre, 4 rdl
  • For et brennmerke, 4 rdl
  • For å grave ned en kropp, 3 rdl
  • For hvert knip med glødende tenger, 2 rdl


Hva kostet det?

En fin kåpe kostet like mye som en hest, 7 rdl.

Damesal i lær, med ryggstø og én stigbøyle. Fra 1700-tallet.
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)

Under er en liste over noe av det ting kostet på 1600-tallet.

  • Kvinnesal med biksel: 2 1/4 rdl
  • Mannssal med biksel: 1 rdl.
  • Storfekjøtt, 14-15 kilo: 1 rdl
  • Klippfisk, 8-20 kilo: 1 rdl
  • Sild, 1 tønne: 3 rdl
  • Sukker, 1 kilo: 1 rdl
  • Smør, 4-5 kilo: 1 rdl
  • Tobakk, 3 kilo: 1 rdl
  • Byggmel, 1 tønne (139 liter): 3 rdl
  • Brennevin, simpelt, 1 pott (1 liter): 16 skilling/1 mark (1/6 daler)
  • Galte, stor: 1 1/2 rdl
  • Ungsau: 1 ort
  • Gås, 3 stk: 1 rdl
  • Ku, 1 stk: 2-5 rdl
  • Hest, gammel: 5-6 rdl
  • Murstein, 144 stk: 1 rdl
  • Messingkjele: 1/2 rdl
  • Sølvskål, stor: 30 rdl
  • Tallerken, 2 skilling
  • Kiste, malt og godt beslått: 1 rdl
  • Kiste med utskjæringer: 15 rdl
  • Overdyne og underdyne, brukt: 3 rdl pr stk
  • Laken, fint i lerret med «knippel», brukt: 1 3/4 rdl

    Linlaken fra 1653.
    (Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)

  • Laken, strie, brukt: 1ort
  • Bibel, stor: 8 rdl
  • Hatt, «høypollet», svart: 1/2 rdl
  • Sko eller støvler, ett par: 1 1/2 ort
  • Hoser, ett par: 12 skilling
  • Vadmel, grå, en alen: 12 skilling
  • Skjørt, kjøpt (brukt): 2-3 1/2 rdl
  • Snøreliv med 12 sølvmaljer, brukt: 3 rdl
  • Sølvbelte på 23 lodd: 11 1/2 rdl
  • Kakkelovn med beslag, jern, brukt: 14 rdl
  • Gård, 1 stk helt grei: 100-150 rdl
  • Kirkegårdsplass: 2 rdl
  • Vokslys som brant på alteret under en begravelse: 4-6 rdl
  • For at en blodtager skal åpne ett stykk blodåre for årelating: 8 skilling

Belte i sølv fra 1691, tilvirket i Hordaland, brukt i Sogn og Fjordane.
(Foto: Reinsfelt, Anne-Lise / Norsk Folkemuseum)

(En del av prislisten som kommer fra skifter i Vestfold, og er brukte gjenstander.)

Kilder: Wikipedia, Norges BankLurøy folkebibliotek/Olaf M. Gylseth SelnesStovnerporten, samlerforum.no, Bygdekunst og bygdehåndverkere

• • •

Tekst: May Lis Ruus 2012