Små stikkveier

Noen tanker jeg skrev ned rett etter at bok 10 var ferdig.

I går sendte jeg enda en bok til konsulenten min. I dag hadde jeg bestemt meg for å ta fri. Det merkelige er at jeg ikke lenger har lyst på fridager. Jeg er rastløs og utålmodig etter å begynne på en ny bok, så jeg får vite hva som skjer videre med Lucie og de andre i hennes liv.

Selv om det ikke på ingen måte skriver seg selv og det er en del elementer som må følges, så opplever jeg likevel at det flyter ganske fritt og lett. Når jeg begynner på en bok, har jeg et rammeverk som jeg har tenkt å følge. Noen linjer om hva som skal skje videre. Det er som en hovedvei. Men gang på gang har jeg opplevd at det dukker opp små stikkveier, som må følges. Jeg må ta av fra hovedveien og se hvor stikkveiene fører. Hittil har de alle blitt en del av historien. Ingen har måttet bli slettet. Når den stikkveien er fulgt, kommer jeg inn på hovedveien igjen.

Det var bok 10 jeg sendte i går. Den ble på mange måter en følelsesladet reise. Den veien jeg trodde den skulle ta, hadde mange flere bakker og svinger enn jeg trodde, og all den handlingen som var planlagt, ble det ikke plass til. Så bok 10 blir til bok 10 og 11. Det føles som å se en film. Jeg kan ikke trykke på spoleknappen og skynde meg forbi viktige hendelser i Lucies liv. Jeg må gjennom dem sammen med henne. Det er det som gjør at hun blir levende og ikke bare et navn på et stykke papir.

For på mange måter er Lucie virkelig for meg. En som henne kan ha levd. Gått igjennom gleder, sorger, frykt og lykke. Vennskap, kjærlighet, bekymringer og skuffelser. Jeg tenker på henne store deler av dagen, og lurer på hvordan hun ville reagert på det og det, hva hun ville tenkt og følt. Sånn sett er hun en del av meg.

Men mest av alt tenker jeg på hva som skjer videre i livet hennes. De små stikkveiene. Fremdeles er det mye hun skal oppleve, og jeg ser frem til disse fasene i livet hennes. Jeg har en plan på hva neste bok skal handle om, og jeg gleder meg til å skrive det. Til å se hva som skjer rundt neste sving eller bakketopp.

• • •

May Lis Ruus 2012 (Skrevet 23. februar 2012 – publisert 26. januar 2013)

En måned i en serieromanforfatters liv, uke 3

Mandag 14. januar. Skrev ikke et ord – og det for tredje dag på rad (selv om jeg kan jo ta fri i helgen om jeg vil). Men det var fordi jeg hadde en del forefallende arbeid, fryktelig kjedelige ting. Som å rydde pulten og nærmiljøet som flommet over av hauger med usorterte ting. Fikk også fyr på peisen jeg er i kontorlandskap sammen med. Burde ryddet enda mer, men nok for være nok. I morgen vil jeg skrive videre.

skrivepult

Ryddig skrivepult

Bestilte også en bok om Slaget på Vågen 1665: Storpolitikk og intriger. Gleder meg til å få den.

Tirsdag 15. januar. Ja, ja, så ble det ikke så mye skriving i dag heller. Jeg skjønner ikke helt hva jeg har bedrevet tiden på i dag. Mest hverdagslige ting som lekser, barn og å se på de utrolig herlige kattungene vi er så heldig å ha. Det ble mye sukking og åh-ing fra alle i dag, siden de er flyttet inn i stuen og ikke er i skapet der kattemammaen har hatt dem til nå.

Bok 7 begynte å komme til abonnentene, og det var jo bra.

Så det store spørsmålet; sove eller skrive? Klokken er 01.01. Skrive it is.

Ditlef og Lucie

Ditlef holder rundt Lucie mens de sover.

Onsdag 16. januar. I dag sov jeg litt frokost siden jeg skrev til halv fire i natt. Så fikk jeg lese igjennom saken som kommer i lokalavisen på fredag, det er alltid spennende å gjøre. Det ble litt skriving i dag også.

En ny forside er under arbeid, og illustratøren hadde et spørsmål, så jeg fikk se første skisse av den. Den er kjempefin! Han er ikke helt ferdig, men den blir veldig fin.

I dag hadde vi fotosession med to av kattungene mens mor og en datter var på kontroll hos dyrlegen. Og halve natten ble til denne lille historien. Man kan jo ikke bare ha det gøy, man må leke litt også.

superpus-koll

Torsdag 17. januar. Kan ikke skryte av innsatsen i dag heller. Null ord. Men leste litt korrektur på handlingen hittil. Istedet har jeg hengt på Facebook det meste av den tiden jeg burde ha jobbet, men det skal man ikke kimse av. Det kan komme mye nyttig derfra.

Jeg fikk også bok 7 i hus i dag, gøy å sette den i hyllen sammen med de andre.

Bok7-flere

Før jeg legger meg skal jeg bare skrive ned en ny idé som sannsynligvis kommer i forbindelse med en hendelse som allerede er planlagt. Det kommer liksom som bilder foran øynene mine selv om jeg ser på TV eller nusselige små kattepuser som man fullstendig kan smelte av.

Fredag 18. januar. Lokalavisen Fanaposten hadde et intervju med meg i dag og det ble en overaktiv dag på Facebook og blogg. Ellers en del andre greier som klassekontaktarbeid, husarbeid og dilldall.

fp180113

Lørdag 19. januar. Vi hadde overnattingsgjest, så jeg var litt mer sosial enn vanlig på en lørdag. Det ble flere noen ord underveis i korrekturen, og det var bra i en laber skriveuke. Men jeg har fått gjort litt andre ting, så jeg er fornøyd.

Begynte å tegne på et kart som kan trykkes i bøkene siden det ikke var mulig å bruke eksisterende kart. Så «sammentid-med-barna» om kvelden ble tegnekveld. Multitasking. Det var ikke så lett, for det var vanskelig å tegne veier uten å plutselig ha en masse bygninger med som ikke vil komme frem likevel i lite format. Etter tre forkastede forsøk skal jeg nå ta utgangspunkt i veier og kyst, og tegne inn relevante steder/bygninger.

Søndag 20. januar. Nå merker jeg at det begynner å haste litt med gjennomlesningen av boken som skal til produksjon snart. Jeg får vel la kart ligge og la Lucie være der hun er og begynne, for det er noen halve dager fremover. Men det skal bli gøy med et tilbakeblikk på boken.

• • •

MLR 2013