Den dansk-norske slavehandelen

Mens jeg har holdt på med slektsgranskning, har det dukket opp flere interessante temaer, blant annet støtte jeg  på en kvinnelig slavehandlerreder. Med henne ble den 100 år lange dansk-norske slavehandelen innledet, der også Ludvig Holbergs far og Jørgen thor Møhlen var involvert.

I 1670 overtok Danmark-Norge den karibiske øyen St. Thomas fra England, og året etter ble Vestindisk-guineisk Kompagni etablert i København. Nå skulle St. Thomas koloniseres, og skipet «Færø» ble lastet med materialer til å oppføre en liten landsby, samt 190 menn og kvinner, de fleste tukthusfanger. Men skipet var i dårlig forfatning, og måtte gjøre et stopp i Bergen. Der stakk flere av mannskapet av, og nye ble hentet inn. Et halvt år etter ankomsten på St. Thomas var 161 av de opprinnelige 190 døde. De hadde bukket under på reisen, eller av sykdommer og klimaet. Myndighetene innså at det ikke nyttet å bruke arbeidskraft fra det kalde nord.

Illustrasjonsbilde: Medioimages-Photodisc

Etter alle vanskelighetene, så en velstående kvinne muligheter. Else Hansdatter Montagne søkte kongen om å utruste en ekspedisjon til Gullkysten for å hente arbeidskraft der. I 1673 seilte «Cornelia» sørover til Vest-Afrika. Der hadde Danmark-Norge allerede et handelsfort, Christiansborg, der hensikten var å drive handel med afrikanerne. Området var ingen koloni, og handelen med afrikanerne skjedde på likeverdig basis. Slavene som kom til fortene på kysten, var fanger fra stammekriger, men med en økende etterspørsel av slaver, ble det nok også grunnlag flere kriger.

«Cornelia» hadde med seg 103 slaver over Atlanteren til St. Thomas. Den dansk-norske trekantfarten var i gang. Jørgen thor Møhlen var også involvert i handelen, og Ludvig Holberg skal ha hatt aksjer i Elses selskap.

Else slavehandler

Else Hansdatter Lillienskiold (1645-1728) var gift med Peder Pedersen Montagne (1638-1672) som ble toller. Else kom fra Smith-slekten, og Peder fra Ruus-slekten.

Lillienskiold-slektens våpenskjold på forsiden av en bok. Elses bror var amtmann i Finnmark og sterkt imot handelsmonopolet som bergenserne hadde bygget opp i nord.
(Fra Digitalarkivet)

Elses far var Hans Hanssen Smith som kom fra Kiel-området i 1630-årene. Han ble slottsskriver, rådmann, borgermester, lagmann, befalingsmann, overhoffretsassessor og stiftamtsforvalter for Bergenhus. I 1676 ble han adlet med navnet Lilliensskiold. Han bodde i et herskapshus med stor hage i 11. Rode, omtrent der Konsertpaleet ligger i dag. Da han døde i 1681 var totalformuen på flere hundre millioner kroner etter dagens verdi. Han ble begravet i Domkirken i et eget kapell som han fikk murt bak alteret i 1673.

Elses mor var Margrethe Jonasdatter Mechlenburg, søster til Christine Mechlenburg som var stemor til den før nevnte forstanderfruen Anna Stud. Slik sett var Ruus-slekten forbundet til Else både på morssiden og på mannens side.

Peder var i 1659 løytnant under Christen Holberg (Ludvigs far), og ble senere toller. Peder og Else fikk tre barn, og han døde som 34-åring. To år etter giftet Else seg igjen, og fikk ett barn med sin nye mann.

Else ble 83 år gammel og ble begravet i farens gravkapell i Domkirken i Bergen 28. mai 1728. Kisten ble tatt ut og begravet på kirkegården like etter 1800, og gravstedet ble murt igjen.

Else Hansdatter går også under navnene Lillienskiold/Lillienschiold og Smith/Smed.

Slaver kommer om bord på slaveskip
Illustrasjonsbilde: Photos.com

Kilder: Bergens Tidende 2003, Digitalarkivet, ‘Portretter fra norsk historie’ Universitetsforlaget 1993, Bergen bys historie II, Wikipedia, look.no/anita.

• • •

Fakta og fiksjon i Nattmannens datter: Det forstander Galle forteller om slavehandelen i bok 3, er fakta.

• • •

May Lis Ruus 2012

Jørgen thor Møhlen

Herr Commercedirecteur Jørgen thor Møhlen var født ca. 1640 og kom fra Hamburg og het da Jürgen ther Meulen. Han tok borgerskap i Bergen 10. oktober 1664. Han giftet seg i 1668 med Giertrud Magers (ca. 1644–1719), datter av Bergens rikeste kjøpmann.

Jørgen thor Møhlen var en dyktig forretningsmann og skapte seg raskt en stor formue gjennom handel og skipsfart, men han er mest kjent som industriskaper i Bergen.

En annen investering hadde thor Møhlen i sine mange døtre. Han drev en bevisst giftermålspolitikk og fikk dem gift med pengesterke kjøpmenn, fortrinnsvis av tysk opprinnelse.

Møhlenpris

Jørgen thor Møhlen sto lenge på god fot med kong Christian 5, og fra 1681 ble han utnevnt til commercedirektør i Bergen. Som handelsdirektør skulle han være mellommann mellom de norske næringsdrivende og kollegiene i København, uttale seg om alle søknader fra Norge og stille forslag til fremme av handel og industri.

Like utenfor bygrensen, på beitemarkene som skrånte fra det som i dag heter Nygårdshøyden og ned mot Damsgårdssundet, opprettet Jørgen thor Møhlen et stort industriområde da han i 1689 fikk kongelig privilegium til å starte opp.

På Møhlen-Priis ble det etter hvert trankokeri, spikerverk, kipperverksteder, olje- og kruttmøller, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri. Mellom 700 og 1000 mennesker bodde på området – menn og kvinner og deres barn.

I 1690 var han på toppen. I årene 1690–1695 forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni i København bort sin handelsvirksomhet i Karibien til Jørgen thor Møhlen.

Fra Europa hadde skipene med seg varer, som regel våpen som de solgte eller byttet mot slaver i Afrika. Fra Amerika hadde de med seg bl.a. sukker, bomull, tobakk og mahogny tilbake til Europa.
Trekantfarten var fordelaktig fordi skipene hadde last under hele reisen og de seilte slik at vind og strøm ble utnyttet maksimalt. (Illustrasjon: Wikipedia)

Innledet slavehandelen

Danmark-Norge hadde i 1670 kjøpt øyen Saint Thomas av England, og opprettet kompaniet samme år. Myndighetene ønsket å kolonisere St. Thomas, og thor Møhlens skip «Færø» ble bemannet med tukthusfanger og dro over Atlanterhavet i januar 1672. Men innen et halvt år var flesteparten av kolonistene døde. Farene var mange. Sykdommer, piratvirksomhet og uvær tok livet av mange.

Det neste skipet som ble sendt, «Cornelia», var også et av hans skip. Denne gangen seilte de via Gullkysten for å kjøpe afrikanere som slavearbeidere.

Norges største skipsreder

Jacob von Wida hadde eierinteresser i hele 18 handelsskip. Han eksporterte norske produkter til flere land, importerte utenlandske varer helt fra India. I tillegg deltok han i trekantfarten og administrerte Vest-indisk guineisk Kompagni.

Et av handelsskipene var skipet «Christianits Quintus» med et mannskap på 40 menn fra styrmenn til drenger. Også Gert Geelmyuden, hvis sønn senere giftet seg med von Widas datter, var medeier i skipet.

Skipet «Charlota Amalia» hadde blant eierne borgermester Laurits Sørensen (faren til forstanderfruen ved Manufakturhuset, Anna Stud Laurisdatter), og rådmann Hans Hansen Ruus, en av mine stamfedre. Også Ludvigs Holbergs døde mor, Marie, hadde vært en av eierne. Også dette skipet hadde et mannskap på 40.

Pengeseddel fra 1695. Utstedt av Jørgen thor Møhlen.
(Fra dokumentsamlingen ved Statsarkivet i Bergen)

Norges første pengesedler

Snart kom thor Møhlen opp i økonomiske vanskeligheter. Han hadde sendt skip til Vestindien for å hente varer, men på grunn av en politisk avtale mellom Brandenburg og Danmark, ble varelagrene overlatt til brandenburgske kjøpmenn. Da thor Møhlens skip måtte returnere uten last, tapte han 100 000 rigsdaler.

For å redde sin kreditt fikk han i 1695 kongens tillatelse til å utstede 100 000 riksdaler i pengesedler. Når han så fikk betaling for disse, skulle sedlene løses inn mot klingende mynt. Norges første pengesedler ble trykt.

Men fiskerne og bøndene ville ikke ha sedlene som betaling, og krevde at Thormøhlen umiddelbart skulle innløse dem. Samtidig nektet kongens embetsmenn å godta dem som betaling for bøndenes skatter og avgifter.

Konkursen

Året etter, i 1696, var Jørgen thor Møhlen fallitt, og hans omfattende virksomheter måtte innstille. Ingen hadde kapital – eller mot nok – til å overta Møhlenpris, og et stykke ut på 1700-tallet lå anleggene der brakke og forfalne. Bare reperbanen levde videre.

Da Jørgen thor Møhlen døde 25. desember 1708, ble hans eiendeler taksert til fattige 29 riksdaler. Hans eneste tjener hadde ikke fått lønn de 4–5 siste årene.

Man regner med at Staten tapte mellom 21 000 og 22 000 rigsdaler på disse pengesedlene, mens de privates tap var på rundt 20 000 rdl. Det tilsvarer mer enn 20 000 kyr, eller man kunne kjøpt 1200–1300 gårdsbruk på Vestlandet for summen.

• • •

Kilder: Statsarkivet i Bergen/Dokumentene forteller, skriftserie 16 (Riksarkivaren 2004) •  Bergen bys historie II • Digitalarkivet/Bergens handelsflåte 1688 • Digitalarkivet/Borgerskap i Bergen 1600-1751 • Store norske leksikon • Bergens Tidende 2003

• • •

Fakta og fiksjon: Jørgen thor Møhlen og Møhlenpris er nevnt i noen av bøkene i Nattmannens datter

• • •

Tekst: May Lis Ruus 2012