Overnatting i et 1700-tallshus

Å kunne bo en natt eller flere i en bygning fra 1700-tallet, er en sjeldenhet. Det er nå mulig i Bergen, i en fredet trebygning fra senbarokken. Enorme ildsteder, solide tømmervegger, deltaljrike jernbeslag og praktfulle dører med intrikate låser er noe av det som gir oss glimt av fordums tider. 

Da Zander Kaaes Stiftelse for eldre trengende var nytt i 1770, fikk huset faste beboere. Men det var også rom for andre å leie seg inn her for et kortere eller lengre opphold.

Tekst og foto: May Lis Ruus

Zander Kaaes Stiftelse, tegnet av Thorvald Olsen, fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolp Berg, utgitt 1924

Zander Kaaes Stiftelse, tegnet av Thorvald Olsen, fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolp Berg, utgitt 1924.

I 2016 kan man igjen leie seg inn i det staselige huset som gjest, for den vakre, hvite trebygningen har fått nytt liv som Villa Terminus, som er en del av Grand Hotel Terminus.

Villa_Terminus_MayLisRuus1

Opplevelsen

Villa_Terminus_MayLisRuus3143På folkemuseer og i andre miljøer der gamle hus er bevart, kan man bare ta inn synet av alt det gamle, og opplevelsen blir flyktig. I Villa Terminus varer følelsen av historiens sus mye lenger, også etter at man har forlatt den sjarmerende perlen.

Husets sjel ligger kanskje tilbaketrukket bak gråfargen som ikke blir brutt mange steder, men den titter frem her og der, i form av rødmalte utgangsdører, hvite fløydører med vakre rosetter, ujevne trappetrinn og trebjelker med sjarmerende sprekker.

Det slo meg at bygningens sjel har sin egen stemme, for stemningen var veldig spesiell. Gjestene smiler og hilser på hverandre, og slår gjerne av en prat. Det var helt unikt, men samtidig helt naturlig i et hus med bare 18 gjesteværelser.

Vi kom i snakk med noen som var på venninnetur i Bergen, og vi kom inn på stedets historikk. Jeg fortalte at jeg skrev bøker fra 1700-tallet og at jeg hadde hadde donert alle Nattmannens datter-bøkene til biblioteket, fordi jeg synes de hører hjemme der siden det er mye handling fra området.

Nattmannens datter 1–34 ble gitt til Villa Terminus' bibliotek

Nattmannens datter 1–34 ble gitt til Villa Terminus’ bibliotek

Dagen etter traff vi et par av dem igjen, og vi hilste på hverandre. Hun kunne fortelle at to av venninnene leste Nattmannens datter og ventet spent på fortsettelsen, så nå ville hun også gjerne lese bøkene. Det var gøy å høre.

Jeg håper at bøkene kan bli lest av flere. Leseren trenger bare å kikke ut av vinduene, eller rusle ut i det som i Lucies tid var Portgaden, og se fattigkirkegården, Stadsporten, og stedet der Emmaus lå.

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 54

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 54

Gjennom Stadsporten

Etter at vi hadde vært og spist på restaurant i byen, tok jeg meg en midnattstur i strøket der jeg fra Lucies perspektiv har opplevd dramatiske hendelser. Jeg krysset veien og gikk bort til Stadsporten, berørte veggen og gikk igjennom den store hvelvingen, og kom ut igjen på den andre siden. Det er et praktfullt bygg som utallige mennesker i snart 400 år har sett og passert.

På kirkegården etter midnatt

Det som før var St. Jacobs kirkegård for de fattige lå mørk og regntung denne natt til søndag i mai. Lyset fra gaten kastet lange skygger fra de gjenstående gravminnene. Jeg gikk gjennom den åpne porten og tok inn den tause stemningen og tenkte på Lucies opplevelser der. Og egne minner fra nattmannvandringene, når Nestor Natmand med innlevelse har fortalt hvordan det er å være nattmannen.

AdolphBerg-GamleBergensbilleder1924-s56

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 56

Suset fra den gang da

Tilbake i Villa Terminus kunne jeg sette nøkkelen i døren og låse meg inn. En uvanlig opplevelse i seg selv.

Inne hadde roen senket seg. Ingen var å se da jeg listet meg gjennom stuene, og tok enda flere bilder av det gjennomførte interiøret. Innredningen er moderne, men samtidig tidløs og smakfull, og alt i alt skaper det nye og det gamle en trivelig stemning.

Sporene av det opprinnelige ligger der, man kommer ikke langt før man blir minnet på at dette er et bygg med en nesten 250 år gammel historie.

Der jeg gikk, har de gått, lemmene som den gang bodde der. Gjennom korridorene under buene, til de kunne sette seg i en stol i stuen med håndarbeid mens de småpratet om stort og smått.

På et av de to kjøkkenene laget de maten sin under de store ildstedene. Brensel hentet de i kjelleren. De spiste enkel hverdagsmat og var takknemlig for selskapet de hadde i hverandre.

Villa_Terminus_MayLisRuus26

Etter måltidene satt de og leste i dagslyset ved de store vinduene, eller i skinnet av blafrende lys.

Utenfor i veifaret hørte de rett som det var lydene av skramlende kjerrer og dyr som ble ført inn til byen. Noen netter hørte de ståk og bråk fra vertshuset og herberget lenger borte i gaten, Emmaus. Da, som nå, ergret de seg nok over hoing og larm som skjenkestedet førte med seg. Kanskje trakk de gardinene tilside og kikket ut for å se hva som skjedde. Innimellom spaserte byvekterne forbi, og ropte ut tid og vær.

AdolphBerg-GamleBergensbilleder1924-s59a

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Et litterært stemningsbilde fra inne på Zander Kaaes fra boken Gamle Bergensbilleder av Adolph Berg, s 59

Om sommeren kunne de stelle vekstene i kjøkkenhagen, som ga et kjærkomment avbrekk fra ensidig kost vinterstid. Når pliktene var unnagjort og været tillot det, kunne de sette seg ut i hagen under de store trærne og nyte varmen fra solen og lytte til summende bier og syngende fugler.

Zander Kaaes' hage. (Fra boken Gamle Bergensbilleder utgitt 1924)

Zander Kaaes’ hage. (Fra boken Gamle Bergensbilleder utgitt 1924)

Fra hagen kunne de se den storslagne Lungegården, herregården som hadde ligget der i et par århundrer allerede, og før det, var et nonnekloster.

Tok de seg en spasertur i strøket, passerte de St. Jørgens Hospital der de spedalske bodde, og Tukthuset, der mannlige fanger sonet sine dommer i 1770-årene.

Når dagen var på hell for lemmene på Zander Kaaes Stiftelse, ønsket de hverandre gode netter og takket for dagen de hadde delt. Noen gikk ovenpå til kammeret sitt, som de enten bodde alene på, eller sammen med sin ektefelle. Andre gikk gjennom kjøkkenet for å komme til fløyen de bodde.

Kanskje de kikket ut av vinduet over på fattigkirkegården som lå på den andre siden av veien og sendte en tanke til noen de savnet, de som ikke var blant dem lenger. Noen ganger lå en av beboerne i likstuen på huset, og de aldrende lemmene deltok nok ofte i gravferder.

Nå og da kunne de kanskje se nattmannen gå forbi med sin håndkjerre, på vei ut av byen med hva enn han hadde med seg.

Så gikk lemmene til ro på sine romslige kammers, under skråtak og tømmerbjelker som kan sees den dag i dag.

Et overnattingssted med kvalitet og egenart

Som gjest på Villa Terminus kommer en kokk til det smakfullt innredete kjøkkenet og lager frokost, som inntas i stuen ved siden av.

Da vi var på der, var det ikke kokk tilstede, så vi skulle spise frokost på selve Grand Hotel Terminus fra 1928. Jeg så kun resepsjonen og spisesalen, men omgivelsene der er storslagne. Interiøret er holdt i klassisk stil, tro mot tiden hotellet er fra.

Og frokosten var like praktfull som resten av hotellet, med bugnende bord med alt man kan ønske seg etter en god natt og en kommende dag.

Uteområdet foran Villa Terminus og mellom det og Hotel Terminus var ikke ferdig da vi var der, men jeg tviler ikke på at det blir en kjærkommen oase for både hotellets gjester og byens befolkning.

Villa_Terminus_MayLisRuus8

Selv med moderne innredning klarte jeg å fange opp husets sjel som var allestedsnærværende. Slikt opplever man ikke ofte på et konformt kjede-hotell.

Det er bare å håpe at Terminus forblir i den dedikerte familien Smørås’ eie som nå, og at gløden og iveren etter å drive et unikt hotell, fortsetter.

Takk for oss!

• • •

Zander Kaaes-huset mellom 1918 og 1924 (Foto: Olai Schumann Olsen. Universitetsbiblioteket, ubb-so-0255)

Zander Kaaes-huset mellom 1918 og 1924 (Foto: Olai Schumann Olsen. Universitetsbiblioteket, ubb-so-0255)

FAKTA

Zander Kaaes Stiftelse

Zander (egentlig Alexander) Kaae (1712–1765) var kjøpmann og filantrop og opprettet Zander Kaaes stiftelse i 1750.

I testamentet står det at han:

«giver den Capital 16 000 Rigsdaler til et Fattighuuses Opbyggelse og Indretning for gamle, Gudfryktige og reputerlige Folk, der har levet skikkelig og har et ustraffet Navn og Rygte, men ere komne i Trang og Nødlidenhed, hvilke i bemeldte Fattighus skal indkommes og nyde Underholdning, hvorom en ordentlig Fundats forlanges forfattet»

I 1769 ga Christian 7. sin confirmation til stiftelsens opprettelse.

Bygningen stod ferdig i 1770, men etter noen år kom den i økonomiske vanskeligheter. I 1785 skjøt Danckert Krohn inn betydelige nye midler, og reddet stiftelsens videre drift.

kongensconfirmation1769

Bygningen

Bygget som frem til 2012 var eid av Zander Kaaes Stiftelse ligger i Kong Oscarsgate 67 i Bergen. Bygningen ble oppført i 1769-1770 etter tegninger av den tysk‐norske arkitekten Johan Joachim Reichborn, født i 1715 i Hamburg, død 18. juni 1783 i Bergen. Han tegnet også Manufakturhuset i 1768, samt kjente bygniner som fremdeles står: Nykirken, Tollboden, Latinskolen, Stranges fattighus, og St. Jørgen Hospital og kirke.

«Bygningen bestaaer af 16 rummelige Kammere, eet til hver person, et Værelse til Portneren, en Liigstue, en Bønnestue, et Forsamlings=Værelse for Inspecteurerne, og et dito Værelse ledigt for hvem der for Penge vil lade sig indlemme. Ved Huuset er en smuk og rummelig kiøkken=have til fælles Brug og Nytte for Lemmerne, ligesom og for hver Person er indrettet ved afdelinger en liden Kielder under Huuset, og et Brændekammer oven paa med Laase og Lukkelser for.»

(Fra Christopher Frimanns bok «Almindelig Samling af Stiftelser og Gavebreve i Kongeriget Norge: med fornødne Oplysninger», fra 1774-1777)

Zander Kaas Stiftelse mellom 1950-1965 (Foto: Gustav Brosing / UBB-BROS-01381)

Zander Kaas Stiftelse mellom 1950-1965 (Foto: Gustav Brosing / UBB-BROS-01381)

Nyere tid

I 1927 ble bygningen fredet av Riksantikvaren. I 1978 ble bygningen tilpasset ny bruk. I førsteetasje ble opprinnlig plan i stor grad behold, men det ble skåret ut åpninger for nye dører mellom to og to kammers og installert små baderom. I andre etasje ble det også gjort endringer på plan og innredet med noen større rom.

Fra 1983 ble bygningen brukt som eldreboliger, flyktningemottak og studentboliger.

Zander Kaaes stiftelse la i juni 2011 bygningen ut for salg med en prisantydning på 10. mill. kroner og solgt til Grand Hotel Terminus.

Eierne av hotellet vil innlemme 1700-talls-bygningen i hotelldriften. Innvendig var Villa Terminus ferdig i april 2016 og hotellrom leies ut, mens den utvendige restaureringen og hagen forventes ferdigstilt i løpet av sommeren 2016.

(Kilde: Kunsthistorie)

Zander Kaaes Stiftelse og Lille Lungegårdsvann ca. 1875-1882. (Foto: Knud Knudsen / ubb-kk-2127-0075)

Zander Kaaes Stiftelse og Lille Lungegårdsvann ca. 1875-1882. (Foto: Knud Knudsen / ubb-kk-2127-0075)

Milde stiftelser

Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Grunnleggingen av slike milde stiftelser ble gjort av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom.

I Bergen finner man i dag fire bevarte anlegg: St. Jørgens Hospital er den eldste institusjonen med røtter tilbake til middelalderen, Stranges stiftelse fra 1600-tallet og Zander Kaaes stiftelse og Danckert Krohns stiftelse fra 1700-tallet.

(Fra wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Milde_stiftelser)

Zander Kaaes Stiftelse, Kong Oscars gate 67, ble opprettet ved en testamentarisk gave fra Zander (eg. Alexander) Kaae (1712–65). Gaven omfattet 16 000 riksdaler og en eiendom, samt midler til å oppføre en bygning som skulle romme 18 «lemmer» – eldre ektefolk og enslige av begge kjønn.

Senere ble opptaksreglene endret til bare å omfatte kvinner. Da stiftelsen kom i økonomiske vanskeligheter i 1780-årene, fikk den en gave på 6000 riksdaler fra hoffagent Danckert D. Krohn, som gjorde det mulig å fortsette driften.

(Fra Bergen byleksikon)

Kong Oscarsgate med Zander Kaaes Stiftelse. (Foto: Ralph L. Wilson / ubb-wil-a-019_md)

Kong Oscarsgate med Zander Kaaes Stiftelse. (Foto: Ralph L. Wilson / ubb-wil-a-019_md)

• • •

Brosing_ubb-bros-07271dKilder:

WikipediaKunsthistorieBergen byleksikonvillaterminus.no/historie, Marcus – spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Les mer:

• • •

May Lis Ruus 22. mai 2016

Byvandring 2014

At vi skulle slå rekorden fra lanseringsdagen og de to etterfølgende byvandringene, hadde jeg ikke forventet. Men mer enn 550 mennesker strømmet inn på første stopp som var Domkirken.

Kirketjeneren sluttet å telle etter det, så det nøyaktige antallet får vi aldri vite. Kvelden ble fantastisk, og enda et høydepunkt for meg og Nattmannens datter. Som forfatter føler jeg meg veldig privilegert som har en så entusiastisk, trofast og hengiven leserskare som jeg har. Jeg er beæret over at så mange kom, og takknemlig fordi jeg har så mange flotte lesere. Og mest av alt finnes det knapt noe mer inspirerende enn en slik hendelse.

Vår omviser Tryggve Fett loset oss gjennom ruten, full av kunnskap og fortellerglede. Han fortalte om de forskjellige stedenes historie, om bybrannen 1702, og om handlingen i bøkene. Nattmannen i Gard Frostad Knudstads skikkelse trollbandt oss med sin gripende fremførelse av monologene «Jeg er nattmannen» og «Hun er alt for meg».

Nestor Natmand i Gard Frostad Knudstads skikkelse (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Domkirken

Det første stoppet var Domkirken. Der sang Cecilia, Mathilde, Selma Indine og Lovice med sine tostemte englestemmer salmen «Jeg ved et evig himmerig» mens kirken langsomt fyltes opp. Det var en del som nølte med å komme inn fordi de ikke trodde det kunne være Nattmannens datter-lesere, for det var så mange der inne.

Etter at Tryggve hadde fortalt sitt, spilte min datter Linnea på 9 år to melodier på harpe; «Dans i middelalderstil» og «Scarborough Fair». Det var ikke antydning til sceneskrekk, og hun sa senere at «alle menneskene ble bare til prikker».

Foto: Vibeke K. Seldal

Foto: Vibeke K. Seldal

IMG_7301

Rådstuen

Neste stopp var Rådstuen (nå Gamle rådhus). Der foregikk det oppussingsarbeid, så vi kom ikke inn i fangekjelleren denne gangen, men Tryggve fortalte om byggets historie og om lov og rett på Lucies tid.

Inngangen til Marken

I år hadde vi et nytt stopp; begynnelsen av Marken. Bybrannen i 1702 startet i Ole Salmakers hus like ved Manufakturhuset, siden det ikke var så mange hus i nærheten, er det godt mulig at det er de to husene som i dag er Marken 1 og Peter Motzfeldtsgate 3. Det førstnevnte huset er i bøkene salmakerhuset, og nabohuset er forstanderboligen der jeg bodde i åtte år.

Tryggve nevnte også foredraget han skal ha om brannen på Bergen Off. Bibliotek 28.10.2014, der også jeg skal være litt med.

Katarinahospitalet

Neste stopp på vandringen Asylplass, som var stedet der Katarinahospitalet lå frem til bybrannen 1702.

Asylplass

St. Jørgen Hospital og Urtehagen (nå Lepramuseet)

Etter å ha hørt om St. Jørgen Hospital der de spedalske levde, kom vi denne gangen inn i Urtehagen som ligger på baksiden av hospitalsanlegget. Det er en idyllisk, liten grønn flekk i byen som til vanlig er avstengt. Man kan besøke hagen når man besøker museet.

St. Jørgen

 •

St. Jacobs kirkegård for fattige

På den gamle kirkegården fikk vi høre Tryggve fortelle om de som ble begravet her da det var en fattigkirkegård, og at det etterhvert ble en gravplass for de fornemme.

Nattmannen dukket opp og fremførte monologen jeg har skrevet til ham, «Jeg er nattmannen», før han forlot oss.

St. Jacobs kirkegård

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Carina Kristoffersen

Foto: Carina Kristoffersen

Lungegården

Nest siste stopp var der klosteret Nonnesterkloster, og senere herregården Lungegården, lå. Alt som er igjen av anleggene, er Tårnfoten.

Lungegården

Manufakturhuset

Det siste stedet var Manufakturhuset. Der var det satt opp stillaser, men det er jo en byvandring og vi skal være glad for at de pusser opp de gamle bygningene. Jentene sang vakkert mens vi kom inn, «Sorrig og Glæde», før Lucie 14 år fortalte sin historie om hvordan hun mistet far. Tryggve Fett fortalte Børne- og Tugthusets historie, og så kom nattmannen inn på plassen og holdt sin andre monolog, «Hun er alt for meg». Tryggve Fett avsluttet, og så var byvandringen over.

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Foto: Vibeke Kristiansen Seldal

Nøsteboden

Som i fjor hadde vi en sosial samling på Nøsteboden på Nøstet. Mange kjente hverandre fra Nattmannens datters facebook-side og –gruppe, og noen fikk nye venner. Det var også mulig å beskaffe seg varer fra Lucies lille krambod. Til siste slutt var det en god gjeng som satt igjen og sang Bergenssanger. Tiden gikk altfor fort, og plutselig var det over.

En minneverdig kveld!

Tusen takk!

Møtene med så mange glade og fornøyde lesere gjør denne tiden jeg befinner meg i nå – Nattmannens datters tid – til noe helt spesielt. Jeg forventer ikke å oppleve noe slikt igjen, og dette kommer jeg til å leve lenge på!

Tusen takk til alle som ville komme på byvandringen vår! Jeg håper at mange koste seg og lærte noe nytt om vår vakre by Bergen, og at dere får enda litt mer følelsen av Nattmannens datters verden. Takk for at så mange har vist bildene sine på Nattmannens datter-gruppen, så vi kan mimre.

Tusen takk til de som ga byvandringen et menneskelig perspektiv: Omviser Tryggve Fett, nattmann Gard Frostad Knudstad, jentene som sang: Cecilia, Mathilde, Selma Indine og Lovice, og Linnea som spilte på harpe.

Og en stor takk til de som hjalp meg med organiseringen: min mann Hugo som hjalp både før, under og etter med stort og smått, og ikke minst leser Eldrid som tålmodig holdt styr på gjestelisten til Nøsteboden med påmeldinger og matbestilling. Det er vanskelig å planlegge alle detaljer, og mye måtte vi ta på sparket.

Tusen takk til Mirela og Roger Iversen som lot oss komme til Nøsteboden og fortsette kvelden.

Sist, men ikke minst, en stor takk til forlaget jeg er hos, Cappelen Damm / NorskeSerier, som enda en gang spanderte byvandring på oss!

Om det ikke blir flere vandringer, kan vi i alle fall prøve å få til en sammenkomst med gravøl på Nøsteboden når siste bok om Lucie og de andre er kommet ut. 🙂

Gard Frostad Knudstad som Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

Gard Frostad Knudstad som Nestor Natmand (Foto: Vibeke Kristiansen Seldal)

• • •

Foto som ikke er merket med navn, har jeg tatt selv. Hvis noen vil ha et bilde fjernet, gi meg en lyd.

May Lis Ruus 2014