Bakgrunn bok 19

19 Dragonens hevnPå forsiden var jeg så heldig å få lov til å bruke bilder av skuespillerne som var med i boktraileren, Tonja Sitara Sanborn og Gard Frostad Knudstad.

Se Omtale, baksidetekst og utdrag fra bok 19

• • •

Bryllupsinvitasjon, viering og strenge bryllupsregler

«Jeg tror deg fremdeles ikke. Ditlef har …» … meg kjær. Lucie klarte ikke å si det høyt. Blikket gled ned til Christences hånd. En bred, blank gullring med en glitrende dypblå sten prydet den ene ringfingeren.

Fra Nattmannens datter bok 19

At begge parter skulle ha en gullring, ble innført på slutten av 1500-tallet. (Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

At begge parter skulle ha en gullring, ble innført på slutten av 1500-tallet. (Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

Om ringen skulle være på høyre og venstre hånd var det litt frem og tilbake med, og langfingeren ble også brukt i Norge. Skikken var én ring frem til andre halvdel av 1600-tallet; kvinnen fikk ring og armbånd, og mannen et armbånd. Mot slutten av 1600-tallet ble det vanlig at begge ektefeller fikk ring som de ga hverandre, ikke fra presten.

(Kilde: Dagligt liv i Norden i det 16de Aarhundre, Troels-Lund)

På begynnelsen av 1600-tallet var det i Danmark-Norge forbud mot store bryllupsgilder med mat og alkohol. Kun når gjestene var utenbysfra, kunne de bys aftensmat. Den eneste drikken de få gjestene skulle kunne serveres, var sure drikker som skulle inneholde syltet ingefær og sitron. Dette ble derimot sjelden overholdt blant befolkningen. De hadde festene noen få dager etter selve vielsen eller trolovelsen. Fra 1640 til 1655 kom det nye forordninger som sa at slike fester kunne tillates mot en avgift. Men kun for 24 eller 28 mennesker, og seks retter mat men ingen konfekt.

(Kilder: Dagligt liv i Norden i det sekstende århundre. / Chr. IV’s Forordning om Bryllup og Fæstensøl. Dat. Glückstadt 3 Juli 1640. Fredr. III’s Forordn, af 4 Novbr. 1655.)

På 1700-tallet kom en forordning gjorde det forbudt å ha mer enn 30 gjester i et bondebryllup. Man kunne heller ikke servere mer enn fire retter og overhodet ikke utenlandske varer som vin og kaffe. Selve bryllupet kunne bare vare én dag, men det ble innvilget at 16 gjester kunne komme dagen etter, mellom klokken 18 og 24, for å danse, – men uten å sitte til bords!

(Kilde: Riksarkivet: http://dokumenteneforteller.tumblr.com)

• • •

ND 19 utsnitt

Utsnitt fra Nattmannens datter 19, Dragonens hevn. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen.

Hard dom

I bok 19 får vi høre om en dom. Den er sammensatt fra flere og rettsprotokoller, og tilpasset mitt bruk.

Dødsdom og offentlig henrettelse var et psykologisk problem for samfunnsborgerne. På den ene side uttrykte straffene hevdelsen av by/landefreden og var dermed et gode. Alle borgere måtte møte opp, for med sin tilstedeværelse godkjente de og tok medskyld i avstraffelsen. På den annen side var ihjelslagningen av et forsvarsløst menneske en handling som samfunnsborgerne måtte føle et ubehag ved.

(Kilde)

16. oktober 1697: Forordning om grove Morderes Straff (i Danmark og Norge). Cancel. p. 1155.

«… skal uden al Naade saaledes straffes, at han af Skarpretteren knibes med gloende Tænger, først udenfor det Huus eller Sted, hvor Mordet er begaaet, siden, om det er i en Kiøbsted, paa alle Byens Torve eller offentlige Steder, og om det er paa Landet, da 3 Gange imellem Gjernings- og Retterstedet, og allersidst paa Retterstedet; dernæst skal den Skyldiges høire Haand levendes afhugges med en Øxe, og siden Hovedet illigemaade med en Øxe, hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal lægges paa Steile, og Hovedet tilligemed Haanden fæstes paa en Stage oven over Legemet.»

Kilde: wikipedia

En ytterligere skjerping av 1697-forordningen kom i 1749:

«da skal saadan grov Misdæder, uden ald Naade, sig selv til velfortient Straf, og andre Ligesindede til Skræk og Afskye, af Skarpretteren knibes med gloende Tænger, først uden for det Huus eller ved det Stæd, hvor Mordet er begaaet, siden, om det er i en Kiøbstæd, paa alle Byens Torve eller offentlige Støder, og om det er paa Landet, da trende Gange imellem Giernings-Stædet og Retterstedet, og allersidst paa Retterstedet; Dernest skal den Skyldiges høire Haand levende afhugges med en Øxe, hvorpaa Legemet af Natmandens Folk skal henføres og legges paa Stejle, og Hovedet tillige med Haanden fæstes paa en Stage oven over Legemet; Og maa ingen Morder eller slig Misdæder fra sit Fængsel, til at udstaae sin Straf, føres med nogen Ceremonie, eller i pyntelige Klæder, men den skal udi gemeene og de i Fængselet brugte daglige Klæder,uden Hat eller Hue, med blottet Hoved, Strikke om Halsen og sammen bundne Hænder, sig selv til desto større Forhaanelse, og andre til Skræk og Afskye, fra Fængselet til Retterstedet føres paa Natmandens Sluffe»

Kilde: wikipedia

Forskjellige straffer i middelalderen som holdt seg i flere hundre år før de ble avskaffet. (Bilde fritt)

Forskjellige straffer i middelalderen som holdt seg i flere hundre år før de ble avskaffet. (Bilde fritt)

• • •

Rakkerhaugen

Rakkerhaugen er sentral i bok 19.

Da jeg skrev denne boken, fikk jeg et spørsmål på Facebook-gruppen om hvordan jeg klarte å skrive om all denne grusomheten. Jeg kunne ikke komme med eksempler da, for ikke å røpe noe, siden det var en tidligere bok som var ute da.

Jo, jeg blir berørt. En lang kveld gjorde jeg research for scenen på Rakkerhaugen. Og enkelte ting orket jeg bare å skumlese, fordi det var så rått og brutalt. Hvordan mennesker kunne finne på de grusomme straffene som også opprørte samtiden, er uforståelig. Å lese objektive tekster er ille nok, men å sette seg inn i det i handlingen og oppleve det fra Lucies perspektiv, er enda verre.

Jeg var inne på tanken på å ikke være der, altså at Lucie ikke overvar det og heller fikk det gjenfortalt. Men så leste jeg at folk måtte stille opp når myndighetene straffet forbrytere. Ikke fordi det var «underholdning», men fordi straffene skulle virke avskrekkende, i tillegg til at ved å overvære straffen, viste flket sin støtte til lovene.

Så jeg gjorde det så lite grafisk som jeg kunne, og gikk ikke i detaljer. At mange av straffene ikke ble avskaffet før langt inn på 1800-tallet er også ubegripelig.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om stedet Rakkerhaugen med Rakkerdammen som kan leses her.

Corduanberederdammen er tegnet inn på et kart over Sydnes, nederst til venstre. (Faksimile fra Bergen bys historie II, Universitetsforlaget, 1979)

Kart over Sydnes 1779: Rakkerdammen og Rakkerhaugen på venstre side. Corduanberederdammen er nederst til venstre. Kartet er fra 1779 og tittelen på det er «Bergen Byes Alminding eller tagemark».  (Faksimile fra Bergen bys historie II, Universitetsforlaget, 1979)

 

Corduanberederdammen

Corduanberederdammen var en dam som lå vest for Lille Lungegårdsvann, der skomakerne hadde sine garverboder. 1789 gikk bygrensen over denne dammen og videre over Rakkerdammen på Sydneshaugen. Den ble gjenfylt da Vossebanen ble oppført i 1882. På stedet ligger nå Stenersens samlinger (Rasmus Meyers Allé 3).

(Kilde: Bergen byleksikon, nettutgave 2013)

• • •

harpe-L2014Harpe

«Hm?» Gregorius så opp. Kalvekrysset var knyttet opp og hang nedover mot brystet, og han hadde tatt av seg parykken.

«Nå kan vi anskaffe en harpe, slik at pikene kan lære å spille et instrument.» Fru Galle la hodet på skakke.

«Ja vel,» sa han uten å se på henne.

Fra Nattmannens datter bok 19

Harpen kom inn i bildet etter at min ene datter hadde lyst til å lære å spille det. Hun sto på venteliste i et halvt år og fikk plass etter jul 2014. Nå står en praktfull harpe i stuen vår og daglig får vi høre noen vakre trudelutter.

Det er ekstra gøy å skrive om noe jeg har et forhold til, så jeg er glad vi har en egen liten spillerske i hus.

• • •

Musikken 

Sangene jeg hørte på mens jeg skrev bok 19, var blant annet disse:

Kap. 16: Duran Duran – Lonely in your nightmare, Pernille – Live with it, Duran Duran – Someone else not me

Kap. 21: Martika – Toy Soldiers

Kap. 22: Charlene – I’ve Never Been To Me

Kap. 24: Hurts – Guilt, Freestyle – Är det värt, Duran Duran: My Antarctica

Kap. 25: Hurts – Only you, Dark Souls Day – Dark Love

• • •

Tilbakemeldinger fra leserne

Tusen takk til dere som sier så mye fint om bøkene! Jeg tar vare på dem jeg ser og gjemmer dem til når jeg trenger en oppmuntring. De gleder enormt og jeg setter veldig stor pris på dem! Her er noe av det som har blitt sagt om bok 19:

  • Denne hadde jeg egentlig ventet en hel liten evighet på, siden noen av oss så coveret da ML. Ruus la det ut for en tid tilbake. Da den kom var forventningene store, og forfatter skuffet ikke, heller beviste nok en gang at hun er proppfull av fortellerglede og kunnskaper om denne tidsalderen!
  • Leste den ut samme dagen, eller rettere sagt: om natten, jeg fikk den. Helt forbløffende at noen kan ha en slik fantasi! ❤ Innbiller meg at jeg klarer å forutse visse hendelser, men neida. May Lis Ruus overrasker i nesten hver bok nå. Og jeg håper det fortsetter slik. 🙂
  • I dag var bok 19 ferdiglest, utrolig spennende. Må bare si jeg likte hevnen. Gleder meg villt til neste bok. Du skriver veldig godt May Lis.
  • Dette er ulidelig spennende!
  • jeg synes det var en fantastisk hevn/slutt – gleder meg vilt til neste bok
  • Jeg har allerede fått den i posten, har lest den og kan nesten ikke vente til neste Fantastisk serie
  • Til dere som ennå ikke har lest nr 19, gled dere 🙂 Jeg har nedtelling til neste kommer. ❤ ❤
  • Fikk den i hus i dag kl .tolv, og er nå ferdig lest!!hjelpe meg for en tid det skal bli før vi får fortsettelsen…..
  • bok nr 19 står øverst på handlelisten 🙂
  • May Lis Ruus, du skriver så levende!
  • En utrolig spennende bok nr 19 😀
  • Wow….. kjenner tårene spretter i øynene mine! Kraftig avsluttning på bok 19! Kjenner eg er fryktlig spent på fortsettelsen! Du skriver så fantastisk godt May Lis Ruus!
  • Da gikk det hagearbeidet i vasken…. Det var altfor spennende i Bergen i 1702 til å slippe taket, måtte det aldri ta slutt. Ventetiden er laaaaaang mellom hver bok, likevel klarer jeg ikke å spare på den fantastiske historien.
  • Guri malla…. Måtte lese siste sidene 2 ganger fordi tårene gjorde alt uklart….. Kan ikke vente, skynd deg May Lis, skriv fortere.…
  • Måtte gråte litt og ta en liten pause før jeg leste slutten på bok 19… Og så kom den tomheten som alltid kommer når man er ferdig med en bok… Og hva gjør man da? – Jeg starter på nytt… Begynte på bok 1 nå. Gode netter til dere !
  • Helt fantastisk serie 🙂
  • May Lis Ruus har gjort det IGJEN! De som ikke har lest Nattmannens datter, har gått glipp av noe virkelig stort. Det hører til sjeldenhetene at jeg henger så INN I HAMPEN med i en serie som den. Men GI ME EN VISS DAG I MAI! Hun får med seg ALT! Spenning (litt mye for mitt svake hjerte), drama (Hvor tar hun det fra?), romantikk (og hun får det så vakkert til) Og overraskelser. Du er en skatt som gir oss lesere så utrolig mye.
  • Gud og gud jeg er ferdig med bok nr 19, jeg tillatte meg en pause i eksamenslesning og vips var bok nr 19 lest, jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen. Tusen takk May Lis Ruus for at du skriver så gode bøker jeg elsker å lese de 🙂
  • Ble hektet for snart to år siden. Jeg abonnerer og er nettopp ferdig med bok 19 Veldig kjekt å lese om Bergen på 1700-tallet!!!
  • Gleder meg…låner serien på biblioteket..så må vente en stund enda..på denne boken..men venter ..på noe spennende! MANGE vil låne…så tar sin tid..men ..en ting kan man jo glede seg til…?!! Takk for flotte og fine bøker May Lis!
  • Denne serien har jeg fulgt fra starten og klarer ikke legge boken fra meg:)
  • Endelig ferdig med bok 19! Fikk nesten tårer i øynene av den vakre historie av den vakre forfatter. gleder meg til fortsettelsen, May Lis Ruus
  • Var ferdig med nr19 i dag. Blir lenge å vente på neste. Spennende lesing. ❤ ❤
  • Nå venter jeg spent på bok 20. Bok 19 ble lastet ned sent i gårkveld, og nå er den ferdig lest. Må si det var ekstra spennende slutt. Det aner meg at ventetiden blir ekstra lang denne gangen.
  • Trodde jeg kunne spare,men boken ble for spennende. Bare MÅTTE. Gleder meg til neste.
  • Jeg fikk boken i går. klarte ikke å legge den fra meg og nå gleder jeg meg sykt til neste bok! for en spennende slutt!
  • HIMLA spennende!
  • Det er kjempespennande. Lucie er virkelig flink til å rote seg opp i ting. Men det er jo det som gjer det så spennnande.
  • Må bare innrømme at jeg er helt hektet. En drivende god serie, måtte til å med ta turen til Bergen (for første gang) for å se noen av plassene du skriver om. Det har ingen forfatter klart før.
  • Godt å ha noe å glede seg til, for boken var virkelig god. Gleder meg allerede til den neste 🙂
  • Hvordan skal jeg klare å vente en måned på bok nr.20? Når jeg leste nr.19 på to kvelder!
  • Du klarte det igjen, bok nr. 19. Vanskelig å legge fra seg
  • Farlig spennende bok 19 😀
  • Ferdig! Kjempegod!
  • Bok 19 var kjempespennende! Synd den allerede er utlest!!!
  • og for en slutt på denne boka da veldig spent på fortsettelsen – slutten på ND 19 var bare så utrolig spennende !
  • Nå er siste bok lest og levert videre Det er LENGE til juli Bare helt utrolig så kjekt det er å følge vennene våre 🙂
  • Det er rett og slett fantastisk fengslende! Helt utrolig å lese om min kjære hjemby slik du beskriver den. Å gå rundt i Bergen sentrum nå er blitt en helt ny opplevelse! Tusen takk 😀
  • Akkurat ferdig med Nattmannens datter nr.19. Flott serie 🙂
  • Ligger bare å leser og leser!!! Får ikke lagt boken fra meg!!
  • Superbra!! Med en alt for spennende slutt … Igjen…
  • Fekk den…det er lik Lykke 🙂
  • Hurra:D

 

• • •

May Lis Ruus  2014

Fangekjelleren i Rådstuen

Lucie er i fangekjelleren flere ganger og i forskjellige ærender. Det som er nevnt i bøkene om straffer er hentet fra historiske kilder. 

Det gamle rådhuset ligger på Rådstuplass 1 i Bergen. Huset ble opprinnelig bygget som privatbolig for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Materialene som ble benyttet stammet for en stor del fra Allehelgenskirken som lå i strøket. I 1568 ble huset gitt i gave til byen, og magistraten (borgermestrene og rådmennene) tok det i bruk som rådhus. Sammen med Muren, som ble bygget som privatbolig for Erik Rosenkrantz, er det gamle rådhuset det viktigste private renessansebygget i Bergen i dag.

Rådstuen huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Rådstueretten i rådhuset ble første gang satt 2. mars 1568. Et tilbygg ble reist på nordsiden av rådhuset i 1662. Dette ble brukt som tinghus og inneholdt rettslokale og kontor for byfogden. Senere ble tinghusets lokaler brukt som vaktstue og politikammer.

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Rådstuplassen malt av J. C. Dahl på begynnelsen av 1800-tallet. (Foto: MLR fra utstillling i Rosenkrantztårnet)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 ((Billedsamlingen Marcus, UiB)

Raadhusalmindingen av J.F.L Dreier, ca. 1800 (Billedsamlingen Marcus, UiB)

Fangekjelleren

I Rådstuens første etasje var byens politikontor og fangekjeller.

Det var fire celler med plass til opptil tolv fanger i hver, i tillegg til to andre celler, Dårekisten og Trollkjerringarresten.

Trollkjerringarresten var for dem som var anklaget for hekseri og trolldom. Når de hadde fått dødsdom, ble de utsatt for tortur for å presse frem navn på medskyldige, før de enten ble brent eller halshugget på Rådstuplass.

Dårekisten var for de sinnslidende. I 1676 ble det tatt i bruk ytterligere to rom som dårekiste. Selve dårekisten var en innretning fra middelalderen som lignet en kiste, men med gitter på sidene. Der ble «uhelbredelige gale» mennesker  som kunne gjøre skade på seg selv eller andre, plassert i forvaring.

Dårekiste-fritt

Dårekisten var for dem som kunne være en fare for seg selv eller andre. (Fritt)

Et nytt ul ljomet gjennom fangekjelleren, og det gikk kaldt nedover Lucies rygg. Hadde den stakkars, gamle kvinnen ligget i dårekisten helt siden i sommer, da Lucie var her med dragonen?

Fra Nattmannens datter 9

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Raadhuset i Bergen, østre side. Tegning av arkitekt J.J. Reichborn 1765 (fritt)

Lucie følte seg litt uvel, men hadde ikke mot til å si at hun ikke ville høre om dette akkurat nå.

“Ellers har jeg lest nedtegnelser om flere mennesker som har sittet i fangekjelleren i Rådstuen. To tyver som hadde stjålet fra Jochum repslager, ble hengt i seksten enogtredve. Og året etter ble en pike satt i Trollkjerringarresten. Hun ble anklaget for å ha fått et skip til å forlise, og etter å ha blitt pint og dømt, innrømmet hun at det var en annen kvinne som hadde gjort det. Kvinnens hals ble omdreiet i mai samme år, her i Rådstuens kjeller. Deretter ble liket fraktet til Nordnes og brent.” Dragonen gjorde en liten pause og trakk pusten dypt. “La oss håpe og be om at disse trolldomsprosessene er over her i byen. De foregår fremdeles andre steder i Norge.”

Lucie nikket. Tidender om folk som ble anklaget og dømt til bål og ild for trolldom, reiste raskt. Selv lemmene på Manufakturhuset pleide å få høre om dem, for presten var snar til å bruke det som skremsel i prekenene sine.

“Det er mange tragiske historier i disse veggene,” sa dragonen tankefullt da han holdt døren for Lucie. 

Hun kjente pulsen stige da de trådte innenfor. Hun hadde ikke vært lenger enn til vindfanget og sekretæren tidligere, og nå skulle de se fangekjelleren. Hun grudde seg. 

Fra Nattmannens datter 5, Liljejomfruen

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Det Gamle Rådhus (Moritz Kaland 1900, Billedsamlingen Marcus, UiB)

Gutten satt med hodet bøyd mot gulvet. Han stirret på en kakerlakk som gikk over skiferhellene, og et lite øyeblikk trodde Lucie at han skulle ta den og spise den, men han ble sittende ubevegelig. 

Fra Nattmannens datter 9

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Fangekjelleren i Gamle Rådhus (Foto: MLR)

Rådhuset4-MLR

Nattmannen (Gard Frostad Knudstad) på Byvandring i nattmannens fotspor juni 2012. (Foto: May Lis Ruus)

Straffene

Før fengselsvesenet ble innført på 1800-tallet ble ikke forbrytere dømt til fengselsstraff. Gjennom hele middelalderen ble fangehullet i Rosenkrantztårnet brukt som et varetektsfengsel i påvente av dom, og etter hvert overtok fangekjelleren i Rådstuen som arrest. Her satt forbryterne i påvente av dommen.

Straffene kunne være bøter, kroppslig straff som pisking, brennemerking, gapestokk eller lemlestelse, og dødsstraff  ved henging, halshugging eller brenning. Fra 1600-tallet ble tukthusene opprettet, og fanger kunne bli dømt til et opphold der de måtte arbeide. Det var mest kvinner som ble dømt til Manufakturhuset i Bergen. Mennene ble før 1739 sendt til slaveriet på Bremerholm i København, og etter dette ble det opprettet et slaveri på Bergenhus.

“I den tilstand må de arme mennesker sidde nat og dag et halvt, et helt, halvandet, ja to aar, alt ligesom sagen appeleres fra ret til anden, i et hul indelugt, i stank og mørke, i kvalme, uden lys, uden varme og uden vederkvægelse, hvilket ofte er tungere enn straffen selv, da de dog kun sitte i forvaring”.

Byfogden om forholdene Rådstukjelleren i 1750

• • •

Branner

Rådstuen har blitt skadet i flere branner. I 1582 brente det i området Vågen–Stranden. Den startet i et hus ved Rådstuen da en ung prest kom full hjem etter et barselgilde og i sinne kastet en lysestake etter tjenestepiken sin. Store verdier gikk tapt, og nye allmenninger ble lagt. Domkirken ble reddet, til tross for at taket tok fyr.

6. april 1623, palmesøndag, startet en brann ved Nykirken som spredte seg langs hele Strandsiden og inn til Vågsbunnen.

5. juli 1640 brente store deler av området fra Bryggesporens allmenning til Sankt Jørgens Hospital og til Lille Lungegårdsvann. 17 mennesker mistet livet i brannen.

19. mai 1702 ble byen rammet av den største brannen i Bergens historie, da 7/8 av byen ble lagt i aske. Etter denne  brannen sto bare murene og den hvelvede kjellerarresten igjen. Sitt nåværende preg fikk bygningen etter ombygning i 1885. Bygget ble ominnredet og restaurert i 1901 og 1985.

En sak fra 1738 fra Statsarkivet i Bergen om en kvinne som hadde begått sitt tredje leiermål og for denne hor ble hun dømt til pisking:

Dend 3. May 1738.

Da mig fra Høyædle og Velbaarne Hr. Admiral og Stiftsbefalingsmand Ulrich Kaases under Skrivelser af 30te April Sidstl. og følgende formeld.

Ædle Hr. Byfogd !

Vedfølger Een Dom over et Qvindemenniske, nafnl. Martha Johanesdatter som for begangen 3de Leiermaal er dømt at pidskes til Kagen. Samme Dom er (som af paateigningen nærmere Erfares) Allernaadigst Confirmeeret, og Haver Hr. Byfoged forderligst eftter Kongelig May.te Allernaadigste Resolution at Lade Foranstaltte Execcutionen Vorder Forrettet. Jeg forblif.

Ædle Hr. Byefogets tieniste Beredvilligste

Bergen dend 30de april 1738 U. Kaas

(Kilde)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

Den sørlige inngangen til fangekjelleren (Foto: May Lis Ruus 2012)

• • •

Fakta:

  • Fangene ble luftet i korridoren utenfor cellene. Den er mørk og vindusløs. De fikk ikke komme ut i frisk luft.
  • Rådmennene som satt i byråd i etasjen over, klaget ofte på stanken fra fangekjelleren som sivde opp til dem.
  • Den strengeste fengelskosten var vann og brød. Når fangene skulle irettesettes, ble de satt på denne kosten i to–tre dager som straff.
  • Fangekjelleren fungerte som varetekt mens mangene ventet på dom. De kunne sitte der i opptil et år og vente på straffen sin.
  • Fangekjelleren var i bruk til 1867 da et nytt fengsel sto ferdig.
  • Det gamle rådhuset i Bergen er fremdeles i bruk av byrådet som har sine møter i bystyresalen.

• • •

Kilder og videre lesning: Bergen bys historie II • Bergenskartet • Bergenskartet •  Wikipedia: Det gamle rådhuset • Wikipedia: Dårekiste • Arkivverket: Barbari i Bergen – Kilder fra Bergen Tinghus • BT.no: Fengselsbyen Bergen

• • •

May Lis Ruus 2013