Jul i Nattmannshuset

Det er pyntet til jul i Nattmannhuset på Sverresborg Trøndelag folkemuseum. 

Fordi jeg kjenner nattmannen godt, ble jeg spurt til råds av museet om hvordan jeg trodde nattmannen ville pynte huset sitt til jul. Jeg svarte at han sikkert ville følge skikkene, og pynte slik som folk flest gjorde. Med kors tegnet med sot på dørene, julekaker og grøt på bordet, og med bededagsklærne hengende klar til å ta på seg julaftens ettermiddag.

Som vi leste i Nattmannens datter bok 27, skulle alle vaske seg og og kle seg i rene klær når julekvelden kom.

Her er bildene fra det ferdige pyntede Nattmannshuset i Trondheim, og museumsdirektør Torunn Herje fortalte meg at det på den første dagen på julemarkedet på Sverresborg var flere tusen mennesker innom museumsområdet. Mange av dem var også i nattmannshuset og lot seg berøre av historien hans.

Det er ny mulighet til å besøke julemarkedet i morgen, søndag 29. november. Se mer på sverresborg.no

Det var i Trondhjem vi skulle vært!

Les også om juleskikker i Lucies tid

Alle foto: Torunn Herje, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

Nattmannens dør har fått et kors tegnet med sot for å holde unna onde makter.

Nattmannens dør har fått et kors tegnet med sot for å holde unna onde makter.

nattmannshuset-jul2015-b-foto_TorunnHerje

nattmannshuset-jul2015-d-foto_TorunnHerje

nattmannshuset-jul2015-c-foto_TorunnHerje

 

May Lis Ruus 2015

3 Den som vender tilbake – fakta

Nattmannens datter 3 – Den som vender tilbake

De første kapitlene i denne boken er de som har påvirket dagliglivet mitt mest mens jeg skrev dem. De ble skrevet over fire dager, og jeg var gretten og sur mens det pågikk. Først da saken fikk sin løsning, kunne jeg slappe av og bli meg selv igjen. Det var noen selsomme dager!

Skisse til bok 3. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen

• • •

Her er litt bakgrunnsinformasjon om handlingen og stedene i bok 3.

• • •

Krittpiper

Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. De ble laget av leire som inneholdt lite jern, slik at de ble hvite. Pipene var rimelige, men skjøre, og ble brukt til de knakk. De er er ofte å finne på sjøbunnen og i bymiljø i lag som dateres fra 1600- til 1850-tallet.

«Alle» røykte, både menn, kvinner og barn, og det var datidens folkelige luksus. Frem til midten av 1700-tallet ble krittpipene importert, men etter 1750 kom det norske produsenter på banen. Man klarte også å få importforbud av krittpiper. En av produsentene, Jacob Boy’s fabrikk, som ble startet på Bragernes i 1751 var den største i Norge, og kunne lage ca. 1,5 millioner piper pr. år. (Kilder: nrk.no • Krittpiper)

Krittpipen med det utskårne ansiktet som Lars, Elisabetta og Serine har hatt. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Ringen og blomstene

Slik så den ut, buketten med liljekonvall som var omsluttet av en ring!

Foto: May Lis Ruus

• • •

Gobelinet

Et gobelin eller gobeleng er et vevet bilde.

Navnet Gobelin kommer fra en slekt av tekstilfargere som eide tomten som ble brukt til å bygge den første fabrikken til maskinell framstilling av billedvev, gobelinteknikk. Fabrikken ble igangsatt i utkanten av Paris i 1662. Etter som profesjonelle og kjente billedkunstnere laget kartonger til verkene, ble industrien i perioder ganske omfattende. I dag drives kun produksjon i liten skala til franske offentlige institusjoner. Navnet brukes nå om alle billedtekstiler som bruker denne teknikken, uavhengig av opphavssted. (Kilder: Wikipedia: Gobelin og Wikipedia: gobeleng)

Da jeg lette etter et motiv som Lucie skulle veve for dragonen, ble jeg fascinert av dette bildet som illustrerer legenden om Lady Godiva. Jeg kjøpte til og med dette gobelinet fra USA. Fargene, stemningen og sårheten viser på en nydelig måte historien om hustruen til den tyranniske landsbyherskeren som utnytter sine undersåtter.

Bildet dragonen vil at Lucie skal veve for ham, er fra middelalderlegenden om Lady Godiva. Se egen artikkel.

‘Lady Godiva’ (1898) John Maler Collier (1850-1934).

• • •

Sverresborg

Sverresborg 1821 (J.F.L. Dreier, fritt)

• • •

Gravkrypten og benhuset er ikke autentisk beskrevet utifra Domkirken i Bergen, siden den er murt igjen, men er bygget på beskrivelser av krypten i Domkirken i Kristiansand og andre gravkrypter fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet.

• • •

 Tekster i boken: 
  • Kap. 3: Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koor, I. fra 1674

• • •

Bok 3 Den som vender tilbake er i salg fra 6. august til 17. september 2012.

• • •

May Lis Ruus 2012