Lucies trøst i benhuset

Thomas H. Kingo (1634-1703).

I bok 3 finner Lucie trøst i en salme som husmor Halland har lært barnelemmene, «Sorrig og glæde de vandre til hobe». Det var en av de første sangteksene jeg fant da jeg begynte å lete etter sanger de kjente på på begynnelsen av 1700-tallet.

Salmen handler om kontrastene i livet. Sorgen og gleden som vandrer sammen, opplevelsen av motgang og medgang, lykke og ulykke gjennom livet. Alle har sitt, mye eller litt. Selv det vakre har en dårlig side, for rosen har torner og blomster kan være giftig. Og under røde kinn kan hjertet visne.

Salmen er skrevet av danske Thomas Kingo i 1681. Jeg fant en fin versjon på YouTube og har hørt på den mange ganger. Den blir finere og finere for hver gang. Jeg har også kjøpt en versjon på iTunes: ReChoired (2009).

• • •

Sorrig og glæde de vandre til hobe

Tekst: Thomas Kingo, 1681
Melodi: Visemelodi, ca. 1670

Sorrig og glæde de vandre til hobe,
lykke, ulykke de gange på rad,
medgang og modgang hinanden tilråbe,
solskin og skyer de følges og ad.
Jorderigs guld
er prægtig muld,
Himlen er ene af salighed fuld.
Kroner og scepter i demantspil lege,
leg er dog ikke den kongelig dragt.
Tusinde byrder i kronerne veje,
tusindfold omhu i scepterets magt.
Kongernes bo
er skøn uro,
Himlen alene gør salig og fro.
Alle ting har sin foranderlig lykke,
alle kan finde sin sorrig i barm.
Tit er et bryst under dyrebart smykke
opfyldt af sorrig og hemmelig harm.
Alle har sit,
stort eller lidt,
Himlen alene for sorgen er kvit.
Dejligste roser har stindeste torne,
skønneste blomster sin tærende gift,
under en rosenkind hjertet kan forne,1
for dog at skæbnen så sælsom er skift!
I våde-vand
flyder vort land,
Himlen har ene lyksaligheds stand.
Angest skal avle en varende glæde,
kvide skal vinde sin tot ud af ten.
Armod skal prydes i rigeste klæde,
svaghed skal rejses på sundeste ben.
Avind skal stå
fængslet i vrå,
Himlen kan ene alt dette formå.
Lad da min lod og min lykke kun falde,
hvordan min Gud og min Herre han vil,
lad ikkun avind udøse sin galde,
lad kun og verden fulddrive sit spil!
Sorrig skal dø,
lystigheds frø
blomstre på Himle-lyksaligheds ø!

Kilde: Den danske salmebog • Den store danske

• • •

May Lis Ruus 2012

3 Den som vender tilbake – fakta

Nattmannens datter 3 – Den som vender tilbake

De første kapitlene i denne boken er de som har påvirket dagliglivet mitt mest mens jeg skrev dem. De ble skrevet over fire dager, og jeg var gretten og sur mens det pågikk. Først da saken fikk sin løsning, kunne jeg slappe av og bli meg selv igjen. Det var noen selsomme dager!

Skisse til bok 3. Illustrasjon: Vebjørn Strømmen

• • •

Her er litt bakgrunnsinformasjon om handlingen og stedene i bok 3.

• • •

Krittpiper

Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. De ble laget av leire som inneholdt lite jern, slik at de ble hvite. Pipene var rimelige, men skjøre, og ble brukt til de knakk. De er er ofte å finne på sjøbunnen og i bymiljø i lag som dateres fra 1600- til 1850-tallet.

«Alle» røykte, både menn, kvinner og barn, og det var datidens folkelige luksus. Frem til midten av 1700-tallet ble krittpipene importert, men etter 1750 kom det norske produsenter på banen. Man klarte også å få importforbud av krittpiper. En av produsentene, Jacob Boy’s fabrikk, som ble startet på Bragernes i 1751 var den største i Norge, og kunne lage ca. 1,5 millioner piper pr. år. (Kilder: nrk.no • Krittpiper)

Krittpipen med det utskårne ansiktet som Lars, Elisabetta og Serine har hatt. (Foto: May Lis Ruus)

• • •

Ringen og blomstene

Slik så den ut, buketten med liljekonvall som var omsluttet av en ring!

Foto: May Lis Ruus

• • •

Gobelinet

Et gobelin eller gobeleng er et vevet bilde.

Navnet Gobelin kommer fra en slekt av tekstilfargere som eide tomten som ble brukt til å bygge den første fabrikken til maskinell framstilling av billedvev, gobelinteknikk. Fabrikken ble igangsatt i utkanten av Paris i 1662. Etter som profesjonelle og kjente billedkunstnere laget kartonger til verkene, ble industrien i perioder ganske omfattende. I dag drives kun produksjon i liten skala til franske offentlige institusjoner. Navnet brukes nå om alle billedtekstiler som bruker denne teknikken, uavhengig av opphavssted. (Kilder: Wikipedia: Gobelin og Wikipedia: gobeleng)

Da jeg lette etter et motiv som Lucie skulle veve for dragonen, ble jeg fascinert av dette bildet som illustrerer legenden om Lady Godiva. Jeg kjøpte til og med dette gobelinet fra USA. Fargene, stemningen og sårheten viser på en nydelig måte historien om hustruen til den tyranniske landsbyherskeren som utnytter sine undersåtter.

Bildet dragonen vil at Lucie skal veve for ham, er fra middelalderlegenden om Lady Godiva. Se egen artikkel.

‘Lady Godiva’ (1898) John Maler Collier (1850-1934).

• • •

Sverresborg

Sverresborg 1821 (J.F.L. Dreier, fritt)

• • •

Gravkrypten og benhuset er ikke autentisk beskrevet utifra Domkirken i Bergen, siden den er murt igjen, men er bygget på beskrivelser av krypten i Domkirken i Kristiansand og andre gravkrypter fra midten av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet.

• • •

 Tekster i boken: 
  • Kap. 3: Thomas Kingos Aandelige Siunge-Koor, I. fra 1674

• • •

Bok 3 Den som vender tilbake er i salg fra 6. august til 17. september 2012.

• • •

May Lis Ruus 2012