Nattmannens datter-kofte

forside_sagakofterTone Loeng, som var med meg på åpningen av Nattmannshuset på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum i 2014, har laget en strikkebok med oppskrifter til kofter inspirert av norske serieromaner. Ideen til boken fikk hun etter å ha lest Nattmannens datter, og «min» kofte heter Liljekonvall.

Sagakofter inneholder 38 spennende og fargerike kofter inspirert av 33 norske romanserier. Alle seriene er presentert med bilder og stoff om hver forfatter.

Jeg er veldig beæret og stolt over at Lucies verden har inspirert kreative mennesker til både å lage en sang, et maleri og nå en kofte i en strikkebok.

Boken kan kjøpes i bokhandlere eller på Embla Forlag.

• • •

Les mer om boken på Serieliv

kofte-cd-mlr

Utdrag fra blogginnlegget på Serieliv

• • •

Liljekonvall fra Nattmannens datter. Oppslag fra Sagakofter av Tone Loeng

Liljekonvall fra Nattmannens datter. Oppslag fra kofteboken Sagakofter av Tone Loeng

• • •

I Trønderavisa 28. oktober 2016

«Ideen til den nye strikkeboka fikk hun i fjor sommer, da hun leste boken «Nattmannens datter» av May Lis Ruus. Der og da dukket det opp et koftemønster i Tones hode, og resultatet ble modellen «Liljekonvall».

Faksimile fra Trønderavisa 28. oktober 2016

Faksimile fra Trønderavisa 28. oktober 2016

• • •

Tre siders oppslag i Familien 31. oktober 2016

«Ideen om å lage en veldig annerledes koftebok kom en dag hun satt og leste. – I fjor sommer leste jeg «Nattmannens datter» av May Lis Ruus. og plutselig så jeg for meg en kofte. Historien utspiller seg i 1700-tallets Bergen, forteller Tone.
Faksimile fra Familien, 31. oktober 2016.

"Ideen om å lage en veldig annerledes koftebok kom en dag hun satt og leste. – I fjor sommer leste jeg "Nattmannens datter" av May Lis Ruus. og plutselig så jeg for meg en kofte. Historien utspiller seg i 1700-tallets Bergen, forteller Tone.  Faksimile fra Familien, 31. oktober 2016.

 

Åpning av Nattmannshuset på Sverresborg

Lørdag 14. juni 2014 var det høytidelig åpning av Nattmannshuset på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Huset har ligget på lager i 50 år og har i år blitt satt opp igjen på museumsområdet, like utenfor bybebyggelsen.

På museumsområdet ligger Nattmannshuset like utenfor bybebyggelsen. Kledningen er ny, og huset er tilbakeført til slik det var da det ble oppført av myndighetene til nattmannen på 1740-tallet. (Foto: May Lis Ruus)

På museumsområdet ligger Nattmannshuset like utenfor bybebyggelsen. Kledningen er ny, og huset er tilbakeført til slik det var da det ble oppført av myndighetene til nattmannen på 1740-tallet. (Foto: May Lis Ruus)

Tomas Algard, forlagssjef i Cappelen Damm Underholdning og jeg kom til museet litt over kl. 11, og ble godt mottatt. Jeg hadde invitert med meg Tone Loeng, som trolig har den største samlingen av serieromaner, og som også leser Nattmannens datter.

Kl. 12.00 var det åpningsarrangement på Torget i Byavdelingen. Det var taler ved Torunn Herje, Suzette Paasche,  og Tor Langbach. Tomas sa noen ord og overrakte Torunn de hittil utkomne bøkene av Nattmannens datter. Det var også sanginnslag før vi bega oss til Nattmannshuset.

På vei til Nattmannshuset traff vi på nattmannen og hans kone. De var trivelige og med slagferdige kommentarer.

Se eget innlegg med bilder inne fra nattmannshuset.

Tone og May Lis inne i nattmannshuset

Tone og May Lis inne i nattmannshuset. (Foto: Tomas Algard)

Vi kom i snakk med et ektepar som fortalte at de var de siste som hadde bodd i huset på Ila før det ble tatt ned. Etter rivningsvedtaket i 1963 ble huset fremdeles bebodd i noen år frem til det ble tatt ned i 1967.

 

Nattmannen og frue og meg

Nattmannen og frue og meg. De ble glad for å få bok, men sa at de ikke kunne lese. Så hvis de ikke lærte seg det i løpet av sommeren, kunne de alltids bruke bøkene som brendsel til vinteren. (Foto: Tone Loeng)

Etter at vi hadde opplevd nattmannshuset ble det sammenkomst for de inviterte. Det ble holdt i en fornem bygård fra 1700-tallet. Der ble det litt å spise og drikke, og hyggelige samtaler.

Etterpå tok vi oss en runde på museets bygd- og byavdeling. Vi gikk også opp til Sverresborg og så den flotte utsikten. Det er i et eget innlegg.

I løpet av dagen delte vi ut de Nattmannens datter-bøkene vi hadde med oss, og den siste gikk til en leser som hadde kommet til åpningen av Nattmannshuset, Mari. Mange av museumsfolkene hadde lest Frostrosen og var glad for å få sin egen og de skulle lese videre. Museet ved direktør Torunn Herje fikk et komplett sett av de bøkene som er kommet ut til nå, og skal også få resten.

Da museet stengte kl. 17, gikk jeg tilbake til byen, mett av inntrykk og opplevelser. En fantastisk dag!

Torunn Herje, direktør ved Sverresborg Trøndelag Museum, May Lis Ruus, forfatter av Nattmannens datter, og Sølvi Lindset Barber, forfatter av fortellingen om nattmannen som blir fortalt i Nattmannshuset.

Torunn Herje, direktør ved Sverresborg Trøndelag Museum, May Lis Ruus, forfatter av Nattmannens datter, og Sølvi Lindset Barber, forfatter av fortellingen om nattmannen som blir fortalt i Nattmannshuset. (Foto: Tone Loeng)

Les egne saker om Nattmannens nye hus • Inne i Nattmannshuset • Skansen, der nattmannen i Trondhjem boddeVandring på Sverresborg Trøndelag Folkemuseum • Jul i nattmannshuset

• • •

Tekst og bilder:
May Lis Ruus © 2014