Svartebøker

Svartebøkene var skrifter som inneholdt medisinske råd og magiske formularer. De inneholdt oppskrifter, besvergelser, ritualer og tiltak mot sykdom på husdyr og mennesker, og nyttige råd for plager og ulike situasjoner man kunne støte borti.

Jeløya-boken fra slutten av 1700-tallet (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Jeløya-boken fra slutten av 1700-tallet (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Vanligvis dreier det seg om håndskrevne bøker, men det finnes også trykte utgaver.

I svartebøkene kan man blant annet finne formularer og oppskrifter for å gjøre seg usynlig, vinne i spill og kjærlighet, hvordan fange en forbryter, gjøre seg hard som stål, beskytte seg mot brann og tannverk, hvordan stille blod og hindre verk i sår, hjelp til å finne nedgravne skatter og mer.

Men det var også oppskrifter som omhandlet hvordan man kunne komme i kontakt med de døde, inngå pakt med djevelen og skade andres liv og eiendom ved hjelp av magi.

Disse er likevel i mindretall. Djevelen og hans navn spiller en svært liten rolle, men Guds navn er ofte med. Oppskriftene ender ofte med «Fadervår», «Amen» eller «i Faderens, Sønnens og Den Helligånds navn». Mange formler er formet som anekdoter der hovedpersonene er Jesus, jomfru Maria og St. Peter. (Kilde)

I en middelalderleges hus (iStock-fritt)

I en middelalderleges hus (iStock-fritt)

For verk og Svie i Saar

Jesus Søvna
Verk og Svea døvna, Jesu vognede
og alle Hans Saar legte var Jesu og
Jomfru Maria gav mig lege den jeg
lege vil bøde den jeg bøde vil, grøe den

Kilde

Vrikket ankel

Jesus rei over ei hei
Fållån snåva og foten vrei
Jesus steig av og la foten an
som den tilforn var
i namnet Gud, Fader, Sønn, og Helligånd

Kilde


De første svartebøkene

De eldste kjente svartebøker er babylonske og egyptiske. I middelalderen ble tekstene spredt over Bysants til Europa.

Stavangerboka 1750 (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Stavangerboka 1750 (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

I Nord-Europa er den mest kjente svarteboken Siprianus Kunste Bog. Den ble skrevet på Wittenberg-akademiet i 1345, og senere gjenfunnet på København slott i 1665 i en marmorkiste. I følge folketroen skal Siprianus Kunste Bog være skrevet av kirkefaderen Cyprianus, som i middelalderen ble oppfattet som en stor trollmann. I følge et sagn er hans svartebok Den sjette Mosebok. Et annet navn for svartebøkene var «cyprianuser» og «faustbøker». (Kilde)

Den eldste bevarte svartebok med opphav i Norden er Vinje-boken fra ca. 1480. Den er skrevet av en velskolert person, som behersket latin og hadde god kjennskap til kirkens lære. Forfatteren og eieren var høyst sannsynlig prest. (Kilde)


Datidens vitenskap

De eldste norske svartebøkene var ikke magiske skrifter for allmuen. De var forbeholdt prester, lærde og folk i de høyeste sosiale lagene.

Mange fortellinger i folketradisjonen handler om prester som ”kunne mer enn sitt fadervår” og var eiere av cyprianuser. En del av prestegjerningen var å hjelpe sognebarna så godt de kunne med de problemer og plager folk måtte ha. Da var svarteboken et nyttig redskap.

Svartebøkene inneholdt hemmelig kunnskap som var beregnet på de som kunne bruke den. Kanskje representerte bøkene makt for innehaveren, som ved hjelp av formularer og oppskrifter kunne gjøre seg usynlig, kaste trolldom på folk og fe, bli uslåelig i kamp og få en pike til å si ja, og mye annet. Innholdet i bøkene avspeiler også ofte eierens/forfatterens interesser. Noen handler mest om militært liv, andre om fiske eller jordbruk, og andre om sykdommer og plager.

Det spesielle var at den eldste kunnskapen var den mest verdifulle. (Kilde)

Hasardspill i en kro-(William Hogarth 1732-35. Fritt)

Hasardspill i en kro-(William Hogarth 1732-35. Fritt)


For de lesekyndige

På 1700-tallet var svartebøkene fremdeles for de få, og utenom prestene, var det folk fra høyere samfunnslag som hadde slike. Mange formularer handler om hvordan man skal beskytte seg i krig, og det er sannsynlig at de ble skrevet av offiserer. De kunne lese og skrive, og de var som regel bereiste og kunne flere språk. (Kilde)

Sverd brev (beskyttelse i kamp)

Skriv den sedel som følger og hav
paa dig naar du kommer i fejde
saa er du Haard for fiendens
Sverd og kugler, dog kun 12 timer at
regne fra Stridens begyndelse
Sole, Mando, Ocsilutas, Saba,
Spesis, Sera, habat, Tabenta,
Doza, Sanas, Qvadua, Dimas,
Pulmorumsamma, Sei…es-esapas,
Crema, Alfuis, Debæmus, Seara
Sierasla volo, Seuruto – Babi,
Colubos, ie Nominematris,
Silius Spiritus amen, naar
du haver denne sedel paa dig da
bider aldrig noget ont paa dig.

Kilde

En signekone hjelper et sykt barn.  "En Signekjerring" av Adolph Tidemand, 1848. (Kilde: Fritt/Wikipedia)

En signekone hjelper et sykt barn.
«En Signekjerring» av Adolph Tidemand, 1848.
(Kilde: Fritt/Wikipedia)

 

Folkelig tradisjon

Det var først på 1800-tallet at svartebøkene ble en folkelig tradisjon, i takt med at flere lærte seg å lese og skrive. Før den tid kunne vanlige folk også sitte på magisk kunnskap, men deres erfaringer ble nok overført muntlig.

Grunnlaget for de mange håndskrevne svartebøkene som er funnet i norske bygder, synes å være den danske Cyprianus fra begynnelsen av 1600-tallet, som igjen går tilbake til tyske Faustbøker. Etter hvert ble det også opptatt mye hjemlig stoff som tidligere bare hadde levd i muntlig tradisjon.

De folkelige svartebøkene inneholder gjerne magiske tegn, trylle- og besvergelsesformularer sammen med trekk av norrøne trolldomsråd, middelaldersk heksetro, oppskrifter på amuletter og husråd. (Kilde)

Les mer om Svartebøkene på UiO:

Illustrasjonsbilde, kjøpt

Oppskrifter og formularer

Fra boken Siprianus Kunste Bog, skrevet i Wittenberg i 1345, og senere gjenfunnet på København slott i 1665
(Kilde: svarteboksidene til UiO)

At være usynlig

Tag Øret, at en
sort Haand kat, kog det i sød melk og
smør dit ansigt over med flager mus-
blod, og drik, eller æd det kogt øre, saa
er du usynlig 9 Timer.

Kilde

Om å bli usynlig i 9 timer, fra Siprianus Kunste Bog.  (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Om å bli usynlig i 9 timer, fra Siprianus Kunste Bog.
(Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

flaggermus-liten

om Kierlighed

Tag 3 Rusiner, svisker, eller Figen, og
læg i den venstre arme hul, lad
dem ligge til sveden er vel i den
trukken, og giv den pige du vil skal
elske dig, saa faar hun dig hierte-
lig kiær.

Kilde

En annen om kjærlighet:

tag Tungen af en Orm og bær
hos dig 3 søndage udi Kiercken, og
bær den siden hos dig, naar du bej-
ler, eller, leg den under din Tunge
og kyse pigen, da faar du visselig
ja.

Kilde

Siprianus Kunste Bog.  (Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

Siprianus Kunste Bog.
(Foto: Norsk Folkeminnesamling ved IKOS, UiO. Gjengitt med tillatelse.)

flaggermus-liten

At Giøre sig haard som Staal

Tag hvid Kierne Melk, og Qvegsølv og leg i det
venstre arme huld, da er du haard i
24 timer.

Kilde

flaggermus-liten

Vinne i kort og terninger

Tag blod af en sort
Hund, og Skriv følgende Ord med
va x pax Cax i din Venstre
Haand, da vinder du Vist, eller
skriv med samme blod disse ord
Aranis Arsimus Arabor
asasus og bind dem om dig
med en Hampe Traae som er
spunden under en Søndags
predichen, da vinder di baade
med kort og Terninger

Kilde

Illustrasjonsbilde (kjøpt)

Denne oppskriften ble brukt i bok 12, der det antas at en hest er besatt av djevelen. Lucie må følge oppskriften for å løse den fra forbannelsen.

Naar en Hest er forgiort; Den- Henger Hovedet Haarene Løssner i Rumpen og manen

Tag et stycke Træe ved et Vand, som
vandet Har kastet i land, tag et
Dødt mands ben paa en grav, eller
3 ben, og 3 stycker træe, tag saa, en
patte strek Acctum, lad Gylden
Plaster deri, Rør det vel om,
skav den noget af benet og Treet
der i og Rør om med samme tre, og
giv Hesten det ind, bind Hovedet op
om du skal faae det i den, slaae
saa bug og skraal aaren, og bind
af ben og treet paa den Høyre side af
maanen og Rumpen, der over-
blevne, beres til bage paa den,

Kilde

flaggermus-liten

Et annet råd for folk som var blitt forgjort eller ellevill finnes i den danske Rokkedrejerboken. Den overtok altmuligmannen og håndverkeren Søren Christensen i 1708 etter en prest.

Om nogen er forgiort eller ellevild:

Tag hands eget møg og gif hannem hemmelig at fortære, saa bliver hand tilpas.

Kilde

Illustrasjonsbilde (kjøpt)

Kilder og videre lesning: Wikipedia: Svarteboka • Store norske leksikon: Svarteboken • Register over kjente norske svartebøkerKloge folk og læger (dansk) • Vinjeboka fra ca. 1480
og boken Norske hexeformularer og magiske opskrifter av A. Chr. Bang

• • •

May Lis Ruus 2013

Åletust/sjøorm

Man kommer ikke utenom å skrive om menneskenes forestillingsevne når man går noen århundrer tilbake i tid, som til begynnelsen av 1700-tallet. Åletusten – eller sjøormen – er et av de vesenene det var spunnet mange myter om. De fantes i havdypet rett utenfor Norge kyst. Men sjøormen var mer enn bare folkelig overtro. 

«Men hun følte seg ikke trygg. Det var nok av overnaturlige vesener i verden, alt fra åletust i havet utenfor byen, til småfolk og tusser i fjell og skoger som var de barna Eva hadde skjult for Gud. Djevelen hadde stor makt, og noen mennesker hadde gitt seg hen til ham og lot ham gi dem krefter. Den gamle konen måtte ha sine krefter fra Den onde. Det fantes mer mellom himmel og jord enn forstanden kunne gripe.»

Fra bok 7 Brennemerket

Tresnitt av en sjøorm laget i Firenze etter anvisning av Olaus Magnus, for hans historieverk om Nordens folk og natur. (Wikipedia/fritt)

1555: Tresnitt av en sjøorm laget i Firenze etter anvisning av Olaus Magnus, for hans historieverk om Nordens folk og natur. (Wikipedia/fritt)

Sjøorm, sjøslange, åletust eller Serpens Marinum, finnes det mange beretninger om i Norge. Det er blitt sagt at sjøormer oppstår når vanlige ormer får smake blod. Da søker de til innsjøer der de kan vokse seg til store uhyrer. Slike ormer slutter aldri å vokse. Sjøormens verste fiende er havhesten, og i en kamp mellom dem taper alltid sjøormen.

Sjøormer angriper kuer og sluker dem. Det er dårlig fiske der sjøormen holder seg, så det tyder på at de også spiser fisk. Sjøormer er farlig for mennesker, men særlig for brud og brudgom fordi de befinner seg i en overgansfase mellom ugift og gift. Man kan jage sjøormer ved å tenne bål.

1555: Sjøorm etter den katolske erkebiskopen Olaus Magnus' Historia de gentibus septentrionalibus. (Wikipedia/fritt)

1555: Sjøorm etter den katolske erkebiskopen Olaus Magnus’ Historia de gentibus septentrionalibus. (Wikipedia/fritt)

Berømte sjøormer

En av de mest berømte sjøormene beskrives i Hamarkrøniken fra 1500-tallet (ukjent forfatter). Sjøormen viste seg på høylys dag i Mjøsa i 1522.

«Sammeledes lod sig til Syne om lys Dag en forferdelig stor sjøorm udi Mjøs som syntes at naa fra øens Land og ind i Kongens Land.»

Hamarkrøniken, utgitt 1774

Kroppen hadde flere farger, lang og svart man, og øyne så store som tønnebånd. Sjøormen strandet på et skjær, og en av biskop Mogens menn drepte udyret med en pil. Da rant det grønn væske fra såret, og sjøen rundt ble farget grønn. Kadaveret ble liggende på land og stinke, og ble senere brent. Skjelettet lå i mange år på stranden, til noen tyske kjøpmenn fikk overta det. Den minste delen av ryggraden var så stor at en voksen mann knapt kunne bære den.

1734: Sjøormen tegnet ut etter Hans Egedes anvisning.

1734: Sjøormen tegnet ut etter Hans Egedes anvisning.

Biskop i Bergen, Erik Pontoppidan (1698–1764), var lenge skeptiker, men skiftet mening: «… min Tviil er bleven mig gandske betagen ved tilstrekkelige Beviiser.» Han samlet vitnesbyrdene i boken Det Første Forsøg paa Norges Naturlige Historie fra 1755.

Flere hundre sjøfolk og fiskere hevdet at de hadde sett disse store skapningene langs Norges kyst. Særlig utenfor Vestlandet var det mange observasjoner. Noen fortalte at de hadde hørt om andre som hadde sett sjøormer, og at de ikke nødvendigvis hadde sett dem selv. Og de avviste at det kunne være snakk om ål eller torsk. Pontoppidan skrev at ved siden av kraken, var dette den største skapningen av Herrens gjerninger. Dessuten nevnte han havmenn.

Sjøorm tegnet av Hans Strøm for biskop Erik Pontoppidans Norgeshistorie, 1755. (Wikipedia/fritt)

1755: Sjøorm tegnet av Hans Strøm for biskop Erik Pontoppidans Norgeshistorie. (Wikipedia/fritt)

Den kongelige sjøkaptein, Commandeur og Oberlos Hr. Lorentz de Ferry fortalte Pontoppidan at han selv hadde vært i tvil, men så hadde han sett ormen med egne øyne.

Lorentz de Ferry forklarte i bytingretten i Bergen at han hadde reist i en jekte fra Trundhiem en dag i august 1746. Det var stille vann og varmt vær da han nærmet seg Molde. Han satt og leste i en bok da han hørte mumling fra de åtte karene som rodde. Styrmannen kunne fortelle at sjøormen var forut. Lorentz befalte at de skulle ro mot land der sjøormen befant seg. Sjøormen passerte, og de måtte snu båten og ro etter den. Men ormen svømte raskere enn karene kunne ro. Kapteinen tok sin flint (gevær) som var ladet med hagl, og skjøt etter dyret. Det dykket ned i vannet med det samme. Roerne fikk beskjed om å ro over stedet der ormen hadde dukket under, i tilfelle den skulle komme opp igjen. Men alt de så var blod i vannet, så kanskje noe av haggelet hadde truffet den.

Sjøorm (Arkivverket/fritt)

Sjøorm (Arkivverket/fritt)

Kaptein Lorentz beskrev sjøormen slik: Hodet var mer enn en alen (62 cm) over vannet og lignet et hestehode. Fargen var grålig, og mulen ganske sort. Den hadde meget store, sorte øyne, og en lang, hvit manke som hang over halsen i sjøen. Man så 8–9 bukter av den tykke kroppen i vannskorpen, og han gjettet at det var en favns (1,88 m) avstand mellom hver bukt.

Sjøorm (Arkivverket/fritt pga. alder)

Sjøorm (Arkivverket/fritt pga. alder)

Jærtegn

På 1500-tallet var sjøormer et fenomen som inngikk i den vitenskapelige rasjonaliteten. Blant annet Sebastian Münsters verdensbeskrivelse fra 1543, Cosmographia, omtaler underlige sjø- og landdyr. Observasjonene av sjøormen som var omtalt i Hamarkrøniken, spredte seg raskt til utlandet, og ble oppfattet som et jærtegn, et forvarsel om at noe ondt skulle hende. Jærtegn var betydningsfulle, for de ga mennesker visdom over verden.

I et verk fra 1532 ble det fortolket som et forvarsel på Christian 2.s fordrivelse. Olaus Magnus mente i sitt verk om de nordiske folkene (1555) at sjøormen hadde varslet om reformasjonen.

«Olaus Magnus […] skriver om den store Søe-Orm, som er seet i Miøs for Kong Christiani II. Fengsel, og Canikernes Uddrivelse; og at samme Søe-Orm bliver altid seet for nogen Forandring i Riget, ligesom en Comet pleyer at være Forbud for noget Ondt.»

Jonas Danilssønn Ramus i Norriges Beskrivelse, 1715

En mulig forklaring

Sjødyrene som ble observert utenfor Norgeskysten kan ha vært verdens lengste beinfisk, Sildekongen. Sildekongen kan bli opptil 270 kg og 11 m lang, og regnes som den lengste beinfisk i verden. Den har opp gjennom historien sannsynligvis vært opphavet til myten om sjøormer. Den yngler mellom juli og desember, og dette kan forklare Pontoppidans observasjon om tidspunktet da den kom opp fra dypet.

Døde sildekonger ble av og til skylt i land langs de nordlige kystene i Atlanterhavet – inkludert Norge. Den har fått sitt latinske navn Regalecus glesne etter at to eksemplarer drev i land ved fiskeværet Glesnes utenfor Bergen i 1772.

sildekonge

Sildekonge (Wikipedia/fritt)

• • •

Kilder: ArkivverketHistorie som argument, Hamarkaupangen får nytt liv, av Mari Kristin Høilund, UiO 2007  • Svart katt over veien av Ronald Granbo, Cappelen Damm 2012 • Wikipedia: Sildekonge • Dykking.noWikipedia: PontoppidanWikipedia: måleenheter • Wikipedia: Hamarkrøniken 

Sjøorm i Marken i Bergen 2002 (Foto: May Lis Ruus)

Sjøorm i Marken i Bergen 2002 (Foto: May Lis Ruus)

Sjøormobservasjoner i moderne tid

• • •

May Lis Ruus 2013