4 Fortidens slør – utdrag

Bok 4, Fortidens slør

Folk samler seg nede ved vannet for å feire sankthans, danse og brenne bål. Selv forstanderparet er med. Lucie går en liten tur langs Smålungerens bredd og befinner seg snart på den andre siden av vannet – langt borte fra de andre fattiglemmene. For sent oppdager hun at hun er gått i en felle.

Lucie kjente hårene reise seg i nakken og snudde seg uendelig sakte. Der var han, bare et stenkast unna – den falske bedemannen! Hun ropte om hjelp, men støyen fra manufakturlemmene på den andre siden av vannet var for høy til at de kunne høre henne.

Mannen tok et skritt nærmere, og ansiktet åpnet seg i et glis.

«De kommer til å se deg om du skader oss!» ropte Lucie.

Mannen tok enda et skritt nærmere. «Avstanden er for stor til at de ser ansiktet mitt. Men det har du gjort. Derfor må du dø.»

• • •

UTDRAG FRA FORTIDENS SLØR – NATTMANNENS DATTER 4

Lucie stivnet. Nyheter om Tilly!

Men fru Galles ansikt var så alvorlig at Lucie var sikker på at det var dårlige tidender. Det føltes som om tiden sto stille og at hun ventet på en dom. Munnen var som sand, og hendene skalv lett. Hun kjempet for å holde seg på bena, for det var like før knærne sviktet under henne.

Hvorfor sa hun det ikke? Fortell det! skrek Lucie inni seg og holdt pusten.

“Du godeste, du er jo helt hvit i ansiktet. Nå må du ikke dåne for oss. Sett deg her,” sa fru Galle og trakk Lucie med seg til en stol som sto like innenfor døren.

“Er hun … Er Tilly …” Stemmen var bare en hvisken.

“Barbra her har sett henne.” Fru Galles stemme var fremdeles alvorlig da hun snudde seg mot kvinnen.

“Jeg så henne for to dager siden i … et hus på Nøstet,” sa kvinnen som het Barbra. “Jeg visste ikke om jeg skulle våge å si fra, men jeg har ikke samvittighet til å la være.”

“På Nøstet? Vi må dit med én gang!” Lucie reiste seg fra stolen, opprømt over at Tilly var i live. Hun la hånden på brystkassen for å dempe det hamrende hjertet sitt.

“Lucie, vent litt,” sa forstanderfruen og la hånden vennlig, men bestemt på Lucies skulder. “Vi må vente på politimesteren.”

Det gikk kaldt gjennom Lucie. Politimesteren? Hvorfor måtte de vente på lovens mann? Hva mente forstanderfruen?

“Hvorfor er De så tilbakeholden, fru Galle? Er alt i orden med Tilly?” Lever hun? la hun til inni seg, men klarte ikke å si det høyt. Hun var lammet av frykt.

De to voksne kvinnene vekslet blikk. Lucie så fra den ene til den andre.

“Fru Galle?” hvisket Lucie matt. Hun var fra seg av engstelse. Det var noe alvorlig galt.

• • •

I salg fra 17. september til 29. oktober 2012

May Lis Ruus 2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s