Byvandring II trakk minst like mange mennesker som sist. Det offisielle tallet var 374, talt i kirken, men det kan ha vært fler. Været var bra og flaks var det, siden det høljet i dagene både før og etter. Alt gikk fint, og tilbakemeldingene har vært kjempegode dagen derpå.
Denne gangen hadde vi gjort noen tilpasninger. Det var litt mer dramatiske innslag, blant annet av tre barnelemmer som sang og fremførte en tekst. Det gikk bra med lyden de fleste steder, og der det var nødvendig, ble roperten brukt.
Signering på Narvesen
Det kom mange denne gangen også, og etter hvert ble det kø gjennom butikken og til på gaten. Noen hadde bøker med seg, og mange fikk til seg selv eller til kjente. Det var hyggelig å treffe leserne og det ble en hyggelig halvannen time.
Omviser Tryggve Fett ba folk begynne å gå til Domkirken slik at det ikke ble trafikkaos når hundrevis av mennesker skulle gå gjennom byen.
• • •
Domkirken
Det var nesten trengsel inn døren til Domkirken, og inne var det godt med folk. De tre barnelemmene sto og sang «Jeg veed et evigt himmerig», en eldre, dansk versjon av «Eg veit i himmerik ei borg». Med sine englestemmer ble det stemningsfullt og vakkert i det store kirkerommet.
Tryggve Fett fortalte entusiastisk om kirkens gamle historie fra den ble oppført ca. 1150 og viet til Olav den hellige og til den overtok som Bergens domkirke i 1537. Han fortalte også litt om begravelsesskikkene inne i kirken på 1600- og 1700-tallet.
• • •
Gamle Rådhus (Rådstuplass)
Neste stopp var Gamle Rådhus. Bygningen ble oppført som tidligere lensherre Christopher Walkendorffs privatbolig. Ca. 1560 ble det gitt til byen, og har vært rådhus siden da – i 450 år sammenhengende.
Vi sto på fremsiden og hørte på Tryggve Fett akkurat slik forsamlinger trolig sto der og så på offentlige avstraffelser for 300 år siden. Etterpå gikk vi gjennom fangekjelleren og fikk se de fire fangecellene.
I kjelleren – som egentlig er første etasje på bakkeplan – var det politistasjon, fangeceller, egen Trollkjerringarrest for heksetiltalte og dollhus/dårekiste for de gale. Gjest Baardsen satt her på begynnelsen av 1800-tallet.
Byfogden i 1750: “I den tilstand må de arme mennesker sidde nat og dag et halvt, et helt, halvandet, ja to aar, alt ligesom sagen appeleres fra ret til anden, i et hul indelugt, i stank og mørke, i kvalme, uden lys, uden varme og uden vederkvægelse, hvilket ofte er tungere enn straffen selv, da de dog kun sitte i forvaring”.
Lucie er her flere ganger i bøkene, både inne og utenfor.
Les om den første politimesteren i Bergen.
• • •
Katarinahospitalet (Asylplass)
Etterpå gikk vi til nåværende Asylplass, tomten der fattighuset, eller Katarinahospitalet, lå fra 1266. En stund var hospitalet reservert de spedalske, til det ble fattighus for 20 kvinner. (Allehelgens Hospital, senere De sjøfarendes fattighus ovenfor Manufakturhuset huset på samme tid 30 menn.) På 1300- og 1400-tallet var det hospital for den tyske befolkningen i byen. Deretter ble det fattighus for fattige barn. Det brant i 1702 og ble nedlagt i 1771.
Tryggve fortalte blant annet at hospitalene var for de fattige, for de velstående kunne få behandling i sitt hjem. Derfor var hospitalene ofte også fattighus.
Bygningen som står på plassen nå ble opprettet som skole (Seminarium Fredericianum), og er fra 1752, og er ikke med i bøkene. Men i mitt hode er dette modell for noe av handlingen i serien. Blant annet er sovesalene på Manufakturhuset litt slik som «Salen» på loftet i dette bygget. Og i en senere bok er det handling inne på fattighuset, og da var det dette huset jeg så for meg da jeg skrev det.
Dette var stedet der Lucie ble etterlatt av sin far som 8-åring i bok 1.
• • •
Sankt Jørgens Hospital (Lepramuseet)
Sankt Jørgens Hospital er første gang nevnt i 1411 som fattighospital og spedalskhospital. Det var plassert utenfor bykjernen, men ved hovedinnfartsåren slik at tilreisende kunne gi almisser til hospitalslemmene. På 1600-tallet øket antallet spedalske, og midt på 1700-tallet var det 135 som bodde her. Bygningene brant i 1702, men ble gjenoppbygget noen få år senere.
Etter at Tryggve hadde fortalt om hospitalets historie, gikk vi gjennom bygningen og hospitalskirken i puljer på 50 av gangen.
Les mer om St. Jørgens Hospital.
• • •
Sankt Jacobs kirkegård for fattige (ved Stadsporten/Domkirkehjemmet)
I katolsk tid (frem til 1537) het stedet Jerusalem, og i påsken gikk byens befolkning de samme 1200 skrittene som Jesus gikk til Golgata – Calvarieberget, nåværende Kalfartoppen.
Gravplassen ble opprettet under en pestepidemi i 1629. 3000 døde i Bergen, og det tilsvarte ca. en tredjedel av befolkningen. Fattige fikk egne kirkegårder i byens utkanter, og minst tre andre fattigkirkegårder ble etter hvert anlagt. En liten trekirke, St. Michaels kapell sto her fra 1654 til 1787.
Gravene på fattigkirkegården var stort sett umerkede, men hvis man hadde litt penger, kunne man få enkle ritualer som hadde pris pr. ytelse. Selvmordere, henrettede som hadde blitt lemlestet (ikke var i én bit) og udøpte barn ble ikke begravet her, men i uviet jord. Kroppene deres ble ansett som søppel.
I bøkene er Lucie og de andre her ved flere anledninger, og det var på denne fattigkirkegården Serine ble begravet etter at guttene og Lucie grov henne opp med hjelp av nattmannen.
I skumringen, blant gravene, dukket nattmannen opp her og fremførte sin monolog «Jeg er nattmannen».
Rett over veien til fattigkirkegården lå herberget og bordellet Emmaus. Bygningen er borte nå, men på bildet under ser man hvor det var plassert, der det gule og oransje bygget ligger nå. Stadsporten ligger rett utenfor.
Les mer om begravelsesskikkene og Stadsporten.
• • •
Lungegården (Jernbanestasjonen)
Opprinnelig var den store eiendommen ved Store Lungegårdsvann et kloster for cistercienser-ordenen som besto av nonner. Det ble opprettet kort før 1150, og viet Jomfru Maria. Klosteret besatt store landeiendommer. Opprinnelig var det i tre, men ble gradvis skiftet ut med mur. En tårnfot og sørkapell står fremdeles.
På 1400-tallet overtok Antoniusordenen, som holdt til her frem til 1528. Kongen overtok alle den katolske kirkens eiendommer etter reformasjonen, og Lungegården ble forært til riksråd Vincens Lunge, som bygget en stor herregård. Eiendommen var i Lungeslekten til 1705.
Abraham Wessel (sjøheltens Tordenskiolds onkel) rev alt, bortsett fra det som fortsatt står, og bygget nytt hovedhus i 1720-årene.
Les mer om Lungegården.
• • •
Manufakturhuset (Peter Motzfeldts gate 2)
Siste stopp og tid for litt dramatisering. Vi hadde fått sponset kaffe og boller, men det var ikke nok til alle (en av ulempene med et åpent, gratis arrangement uten påmelding). I hvert fall fikk alle som ville ha, en kopp kaffe og mange fikk litt bolle.
De tre barnelemmene sto og sang «Sorrig og glæde» da vi kom inn, og etterpå fortalte Lucie 12 år om hvordan hun hadde hatt det i teksten «Han er hos meg».
Tryggve Fett fortalte om Manufakturhuset som ble opprettet i 1646 og som opprinnelig het ”Børnehuset”.
Det var to avdelinger; en for barn uten familie og en løse kvinner (prostituerte og andre kvinner som hadde fått en dom for hor/utroskap). Disse to gruppene ble holdt adskilt. De løse kvinnene var der i straff, mens barn var til oppdragelse og opplæring i håndverk og som en forberedelse til å for å gå ut i samfunnet.
Vi vet ikke hvem som startet, men Jacob von Wida var forstander fra 1684. Han startet også arbeid som en bedrift, leverte særlig til forsvaret, og huset ble omdøpt til Manufakturhuset. Slik var det i 1701.
Bygningen brant i 1702, og ble bygget opp igjen noen år senere. Tvangsarbeidsanstalt for voksne i 1744, da ble det også innredet et kirkerom. Fra 1789 ble det kalt tukthus, og dette var nærmest et fengsel for mannlige kriminelle og kvinnelige prostituerte, frem til 1892. Den siste som fikk dødsstraff i Bergen var fangen Jacob Wallin som tok livet av en underinspektør på plassen i 1876. I årene 1892–1936 var det Lungegården skole (Bergen Kommune). Deretter har det vært kommunale kontorer. Manufakturhuset ble rehabilitert i 1990, og er nå en trivelig arbeidsplass. (Se bilder innefra).
Da Tryggve var ferdig, dukket nattmannen opp og fremførte sin monolog «Hun er alt for meg«.
Les mer om Maunfakturhuset og Jacob von Wida. Hør Kingos salme «Sorrig og glæde» fremført av Psalmodie.
• • •
Noen tilbakemeldinger
Inger: Tusen takk for at dere tok reprise på vandringen. Denne gangen var det helt topp. Trygve Fett snakket tydelig og flott, og at barna sang og leste opp var en veldig fin opplevelse. Traff også Nattmannen i Kong Oscarsgt. Og han SMILTE til meg…. EN FIN KVELD 🙂
Nina: Flott og stemningsfult, jeg ble helt rørt jeg av den framførelsen, snufs. Det ble perfekt… Den beste mandagsunderholdningen ever:-)) Skjønne flinke barn og flotte Gard. Tryggve sin stemme bar langt, jeg fikk med meg ALT!! Gøy og superlærerikt.
Anne: Ingen ting er som levende historieformidling…
Linda: Fascinerende vandring og bøker!!
Ardis: Dette var gøy og lærerikt å få med seg, tusen takk for vandringen. Tryggve Fett er et leksikon av dimensjoner, gøy å høre på ham.
Wibecke: Da er jeg blitt hekta på bokserien til May Lis Ruus Nattmannens datter. Hadde en utrolig fin opplevelse i går på byvandringen sammen med min datter og mammaen min.
Anne-Mai: En fantastisk flott byvandring med en ualminnelig inspirerende og kunnskapsrik guide/forteller. Spennenede var det også å få utveksle noen ord med en dyktig forfatter:-))) Gleder meg til fortsettelse!
Liv: Det var en fin opplevelse. Takker Trygve Fett for flott omvisning!
Sidsel: Hele arrangementet var veldig flott. Gårsdagens begeistring tror jeg er bare begynnelsen.
Randi: Jeg synes opplegget var kjempebra og veldig stemningsfult, spesielt i domkirken. Synes også det var artig å komme innom døren i rådhuset! Ikke hadde jeg vært på lepramuseet før heller. Lyden var bra, selv om det var mange fremmøtte! Jeg lurer på om jeg skal lese de tre første bøkene om igjen etter at jeg har vært på vandringen:-)
Anne-Bente: Dette var veldig sterk opplevelse, fikk så vondt av nattmannen. Utrolig flink var han også.
Linda: Nesten som om man fikk tårer i øynene og klump i halsen. UTROLIG bra spilt ♥
Turid: Det var den beste opplevelsen på lenge, et levende leksikon med på byvandring gjør seg :)) Er gjerne med på en ny tur.
Hildegunn: Nettopp kommet hjem fra ny byvandring 27 august. Helt fantastisk historisk, setter byen vår helt i spennende fokus. Takk til “borgermester” Fett , de skjønne fattigjentene for nydelig sang og takk til Gard i nattmannens skikkelse, flott fremførelse. GLEDER meg til bok nr. 4.
Wenche: Legger ut et sterkt bilde fra byvandringen igår, de som har lest bøkene vet hva denne faren har for følelser for sin datter som han måtte gi fra seg………. det var er en flott vandring igår, og vi slapp regnet igår……….
• • •
TAKK TIL
Tusen takk til alle som møtte opp og ville ha med seg den andre byvandringen i nattmannens fotspor.
Tusen takk til Tryggve Fett, Gard Frostad Knudstad, Cecilia, Mathilde og Selma Indine Strønen Damm, samt til Janneche, Yngve Kim og Hugo for hjelp. Også takk til dem som har latt meg bruke bilder de tok.
Tusen takk til Kaffehuset Friele som sponset kaffe og til Baker Brun som sponset boller.
Takk til Bergen kommune for at vi fikk komme inn i Gamle Rådhus, og takk til Domkirken og Lepramuseet.
Og ikke minst, tusen takk til Cappelen Damm ved Ingunn Sandaker som sponset en ny byvandring!
Tekstene nattmannen og Lucie fremsa, var skrevet av undertegnede. Deler av teksten her er fra Tryggve Fetts notater til vandringen.
• • •
May Lis Ruus 28. august 2012
Nattmannens datter 