Fakta

Oversikt over temaer

• • •

Steder i serien

• • •

Oversikt over historiske personer med tilknytning til serien

• • •

Andre saker

I tillegg er det skrevet kortere saker på samlesider til hver bok, se siden Utgivelser.

• • •

Kart m.m.

• • •

Stedsnavn fra bøkene

  • Adelgade – betyr allgate, allfarvei. Gateparsellen mellom Bryggesporen og Skostredet, nå den delen av Kong Oscarsgate som ligger nord for Domkirken.

  • Allehelgenskirkens grunn – nåværende Allehelgensgate
  • Apoteket – frem til 1705 var det bare ett apotek i byen, men da Løveapoteket åpnet, skiftet Apoteket navn til Svaneapoteket. Det lå i Strandgaten og er sannsynligvis landets eldste bedrift, siden det har hatt kontinuerlig drift siden 1595 til i dag. Fra 1688 var det Johan de Besche som innehadde privilegiet, og det ble i hans slekt i tre generasjoner.
  • Apoteker de Besches hage – nåværende Byparken mellom Festplassen og Ole Bulls plass. Tidligere var dette urtehagen til apoteker Johan Peder de Besche som fikk apotekerbevilling i 1688.
  • Audunsgården – senere Smørsgården på Stranden, ved nåværende Smørsallmenning og Fortunen. Dette huset var Bergens første postkontor fra 1647 til 1702 og fungerte også som vinkjeller. Helmich Welding var Bergens andre postmester, og da han døde ca. 1660, overtok hans enke, Arianche Welding vervet etter sin mann, og hun ble Norges første kvinnelige postmester. Deres datter ble gift med Rotgier Wendelmann, som innehadde postmestervervet fra 1669 til 1702.
  • Bispegården – sør for Domkirken, tidligere Olavskirken, lå fransiskanerklosteret fra 1240-årene. Munkeordenen ble kalt fransiskanerne eller gråbrødrene (etter den grå kappen de bar) eller barforbrødrene. Magnus Lagabøter ble gravlagt i klosterkirken i 1280. Klosteret ble nedlagt etter reformasjonen (1537), og kirken ble gjort om til Domkirke som sto ferdig i 1557. Selve klosterbygningen ble brukt til bispegård for Bergens første lutherske biskop, Gjeble Persson, som også fikk anlagt en vakker hage på eiendommen. Gården ble revet i 1835, og Katedralskolen ble oppført på tomten i 1840.
  • Bremerholm – straffeanstalt utenfor København, opprettet i 1620. For voldsforbrytelser, desertering m.m. kunne mannlige forbrytere bli sendt dit som “slaver” for å arbeide seg gjennom straffen sin. Fangene var lenket sammen, og arbeidet var så hardt at flere fanger ba om å bli henrettet enn å bli sendt dit. I 1739 fikk Bergen sitt eget slaveri på Holmen. Slaveriet på Bremerholm ble nedlagt I 1741.
  • Bryggen, gårdene som er nevnt (bok 10): Dobbeltgården med de tre ansiktene er Svendsgården. Den ble bygget etter 1476 på tomten til Breidaallmenning. Det utskårne hodet over inngangen er i dag av tre, og er en kopi av den originale i marmor. Det er argumentert for at originalen hang i kroningskirken Store Kristkirke på Holmen på 1200-tallet. I 1531 ble kirken revet, og det er mulig at hanseatene tok vare på hodet og satte det opp på Svendsgården. (Nå en del av Bryggen Tracteursted.) Enkeltgården med enhjørningen het opprinnelig Einarsgården, men under tysk styre på 1600-tallet fikk den navnet Einhornsgarten. Treskulpturen med en enhjørning fikk den enten på 1600-tallet eller etter 1702. Nå heter den Enhjørningsgården. Se også Garpebryggen.
  • Bryggesporens allmenning – nåværende Vetrlidsallmenningen
  • Bremerholm – straffeanstalt utenfor København, opprettet i 1620. For voldsforbrytelser, desertering osv kunne mannlige forbrytere bli sendt dit som “slaver” for å arbeide seg gjennom straffen sin. Fangene var lenket sammen, og arbeidet var så hardt at flere fanger ba om å bli henrettet heller enn å bli sendt dit. I 1739 fikk Bergen sitt eget slaveri på Holmen. Slaveriet på Bremerholm ble nedlagt I 1741.
  • Broen – nåværende Domkirkegaten, en gate mellom Gamle Rådhus i Allehelgensgate og Domkirken. Vågen gikk langt inn i byen, og en trebro ble bygget av munkene Gråbrødrene, som brukte Olavskirken (nå Domkirken). Det var skomakerne som vedlikeholdt broen. I 1558 fikk Christoffer Valkendorf broen belagt med sten fra Allehelgenskirken som ble tatt ned. Etter hvert ble området fylt igjen, og broen finnes ikke i dag.
  • Calvarieberget – gammelt navn for Kalfartoppen. Calvaria er det latinske navnet på Golgata (hodeskalle). Mellom Sankt Jacobs kirkegård som lå på stedet som ble kalt Jerusalem, og Calvarieberget var det 1200 skritt, det samme som Via Dolorosa (Smertens vei) og avstanden fra Jerusalem til Golgata.
  • Calvarieveien – gammelt navn for Kalfarveien
  • Christiansholm/Tjuholmen/Tjuvholmen/Tyveholmen – nåværende Kristiansholm i Sandviken. Brukt som henrettelsessted fra 1566 og utover.
  • Corduanberederdammen  – en dam som lå vest for Lille Lungegårdsvann, der skomakerne hadde sine garverboder. 1789 gikk bygrensen over denne dammen og videre over Rakkerdammen på Sydneshaugen. Den ble gjenfylt da Vossebanen ble oppført i 1882. På stedet  ligger nå Stenersens samlinger (Rasmus Meyers Allé 3).
  • Det store murede tårn – nå Rosenkrantztårnet. I middelalderen ble det kalt Kastellet eller kastellet ved sjøen. På 1600-tallet ble det omtalt som Det store murede tårn. Tårnet har også gått under betegnelsen Valkendorfs tårn, inntil det fikk sitt nåværende navn.
  • Dybesund– Dybesund, kile av Vågen som strakte seg fra omtrent der Holbergstatuen nå står og mot øst til Korskirken og vest til Norges Bank-bygningen. På 1600-tallet ble den gjenfylt, men først etter 1702 ble forbindelsen mellom de to bydelene gjort lettere.
  • Emmaus – skjenkestue, vertshus og gledeshus som lå i nåværende Kong Oscars gate 81. Det beskrevne veggmaleriet er bevart og befinner seg på De kulturhistoriske samlinger (Historisk museum) i Bergen.
  • Fane – eldre navn for Fana, som ligger sør for Bergen. Skrivemåten Phanøe og Fanø var brukt i 1675 (Digitalarkivet). Fana er et gammelt prestegjeld ca. 2 mil sør for Bergen. Fana kirke er antagelig fra 1153. Kirken og området rundt er Bergens tusenårssted.
  • Garpebryggen – På 1600- og 1700-tallet ble Bryggen i Bergen på folkemunne kalt “garpebryggen”. Det norrøne ordet garp betyr egentlig kjernekar, men var et ironisk og nedsettende ord for hanseatene eller tyskerne.
  • Hamrevannet – nå Hamretjørna.
  • Hope – nå Stamsneset på Grimstad, Ytrebygda bydel, tidligere innunder Fana. Hopegården ble antakelig ryddet ca. 200 e.Kr. som en av de første i området.
  • Hospitalet – Sankt Jørgens Hospital
  • Hundstadneset – senere Tonningneset som ligger på sørsiden av Store Lungegårdsvann
  • Jonsvollene – en mark som tilhørte St. Jonsklosteret.
  • Katarinahospitalet – det første sykehuset i Bergen, oppført i første del av 1200-tallet, antakelig i Dreggen. Brant i 1248, men ble gjenreist i Vågsbotn i 1266. Brant igjen i 1702, og ble gjenoppbygget i 1705. Fungerte som leprahospital, fattighus og hospital frem til 1771. På tomten ligger Jacobs Apartements i dag.
  • Klokkerhaugen – eldre navn på nåværende Klosteret, etter Klokkerhuset som sto der Corps du Garde kom på slutten av 1700-tallet.
  • Kysten – Gullkysten/Guineakysten i Afrika der Danmark-Norge hadde handelsfort
  • Langhuset – Håkonshallens gamle navn
  • Manufakturhuset – Peter Motzfeldtsgate 2. Det største verdslige bygg i Bergen fra barokken og Norges eldste “fabrikkbygg”. Oppført som barnehus i 1646 for foreldreløse barn mellom 12 og 18 år. I 1684 fikk handelsmannen Jacob von Wida kongens tillatelse til å produsere uniformer til hæren. Også løse kvinner kunne bli dømt til straffarbeid her.
  • Mareminehollet – myteomspunnet hule i Sandviken. Inngangen ligger på nordsiden av Rothaugen,  og skal strekke seg langt inn i fjellet. Mareminehollet var fryktet for sin mystikk og sine underjordiske vesener.
  • Narvigen – Narvik i Nordland. Naruigen eller Narduigh var tidligere skrivemåter for gården som lå her på denne tiden.
  • Nyallmenning – Nå Holbergsallmenningen
  • Nykirken – opprinnelig kalt Nye Kirken, på Strandsiden før Nordnes.
  • Nøsteboden / sjøboden på Nøstet, der Lucie og de andre er på dans, er Nøsteboden som ble bygget på 1600-tallet, trolig rundt 1650. Det var et lager og ikke et festlokale slik det er i boken. Nøsteboden står fremdeles, og er rehabilitert de senere år, og er nå et festlokale.
  • Nøstegaden – samme trasé som nåværende Nøstegaten. Gaten ble trolig anlagt på fyllmasser på 1600-tallet. Prostitusjonen var flyttet fra Øvregaten og rundt Sverresborg festning til Nøstet på denne tiden, og det meste av virksomheten befant seg på Nøstet. På slutten av 1700-tallet lå vertshusene De fire løver og Vest-Indien her, disse var to offentlige bordeller. Sistnevnte ble drevet til forbudet mot bordeller kom i 1875.
  • Portgaden – den sørlige delen av nåværende Kong Oscars gate
  • Provianthuset – Håkonshallen, kongehall i middelalderen. I perioden 1643 til 1683 sto hallen uten tak, og det ble bygget hytter inne i hallen der soldater bodde. På slutten av 1600-tallet gikk Håkonshallen under navnet Langhuset, og på 1700-tallet ble den kalt Provianthuset og Magasinbygningen fordi det var lager for korn, krutt og annet. Henrik Wergeland tok i et dikt til orde for gjenreising, her brukes navnet Hakons Hal, og det er senere blitt navnet på kongehallen.
  • Pudefjorden – eldre navn på Puddefjorden, først nevnt i skriftlige kilder i 1560. I tidlig kristen tid het Puddefjorden Skinhosa.
  • Rakkerhaugen – nåværende Sydneshaugen. Den lille dammen i Botanisk hage er rester av Rakkerdammen. Galgen ble flyttet fra Nordnes til Sydnes i 1640. Fra 1645 ble det også foretatt halshugging på stedet.
  • Rådstueallmenningen (1582–1702) – nåværende Vågsallmenningen
  • Rådstukjelleren – første etasje i nåværende Gamle Rådhus. Der holdt byens politimyndighet til, med politimesteren som øverste instans for vekterkorps og politibetjenter. Det var ikke egentlig en kjeller siden den lå på gateplan, men ble likevel kalt det.
  • Sandviken – et område nordøst for Bergen. Opprinnelig: Sandwigen.
  • Sankt Jacobs kirkegård – eller Markekirkegården, ble anlagt som fattigkirkegård 1629 da en pest herjet store deler av landet. Bergen hadde ca. 12 000–15 000 innbyggere, og 3171 mennesker mistet livet i epidemien. 60–70 % av de begravde ble lagt i umerkede graver. Kirkegården ligger på oppsiden av nåværende Kong Oscarsgate, og er regnet som den eldste fattigkirkegården i Bergen.
  • Sankt Michaelis kirke – et kapell som sto ved fattigkirkegården Sankt Jacobs kirkegård for fattige, bygget i 1654. Kapellet ble brukt av Sankt Jørgens Hospital før de fikk ny kirke på eiendommen i 1706. Det fungerte som gravkapell, men forfalt utover på 1700-tallet. Det ble kjøpt i 1780-årene av Werner Christie som brukte materialene til en ny kirke ved Wernersholm.
  • Skottebyen – et område på vestsiden av Nordnes, kjent fra kilder fra 1600-tallet, navnet kom av at skottene holdt til her
  • Skredderstredet – nåværende Kong Oscars gate
  • Skriverstuen – bygning på Bergenhus som ble revet i 1714, da ble proviantforvalterhuset (nå Kapteinvaktmesterboligen), oppført.
  • Smedsmauet – Nikolaikirkeallmenning ble kalt Smedsmauet frem til det fikk tilbake sitt opprinnelige navn i 1857.
  • Smålungeren/Små-Lungegårdsvannet – Lille Lungegårdsvann
  • Sten – gammelt navn for Stend, en storgård i Fana. Der lå det en trefløyet hovedgård som ble bygget i 1682.
  • Storelungeren – Store Lungegårdsvann
  • Strandgaten – nåværende Gågaten. Et av de fineste strøkene i byen. Blant annet bodde Jørgen thor Møhlen her. I 1683 var det kun ni personer i byen som tilhørte den rikeste av de fire klassene som Frederik 3 hadde fastsatt. I klasse 1 var blant annet kommersedirektør Jørgen Thormøhlen og oberstløytnant Holberg (Ludvigs far), samt blant andre stiftamtmannen, biskopen, magistratspresidenten og festningskommandanten. Disse 9 hovedpersonene med familier talte 40 personer. I klasse 2 var lavere adelsmenn, sogneprester og embedsmenn med en årsinntekt på over 200 rdl, tilsammen 2162 personer. Cort von Wida, faren til Jacob von der Wida som var forstander på Manufakturhuset fra 1684, tilhørte klasse 2. Familien Broch-Wagner er oppdiktet, og det samme er beskrivelsen av huset. Det som står om brannen i 1686 er fakta.
  • Svovelkilden – vannkilde/brønn ved muren på festningen på Nordnes, det ble sagt at vannet kunne helbrede skrofulose (tyfus)
  • Sydnes – Det gamle Sydnes var hele halvøyen som i nord og vest grenser mot Puddefjorden, i syd mot Strømmen (gamle Nygårdsbro) og i øst mot Store- og Lille Lungegårdsvann, samt Jonsvollene (Engen). Fra gammelt av utgjorde Sydnes den sydlige motpart av bergenshalvøens Nordnes, men områdets utstrekning har krympet i takt med at de nye bydeler ble anlagt og utbygget. I dag er dette området oppdelt i strøkene Engen, Møhlenpris, Nygård, Sydnes og deler av Sentrum.
  • Tårnplass – i 1579 ble det innredet et vektertårn på ruinene av Jonskirkens tårn, som ble ødelagt i brannen i 1561. Det ble plassert klokker som skulle varsle brann og andre ulykker. Vektertårnet var i bruk til 1702.
  • Tyskekirken – Mariakirken ble en periode kalt for Tyskebryggen på folkemunne, fordi den i perioden 1408 til 1766 var sognekirke for de tyske kjøpmennene i byen.
  • Valkendorfs tårn – Rosenkrantztårnet. Det gamle kastellet ble tidligere feilaktig oppkalt etter lensherre i Bergen fra 1556 til 1560, Christoffer Valkendorf. Valkendorf oppførte murhuset som senere ble skjenket byen og ble Rådstuen.
  • Veisan – i dag Koengen på Bergenhus
  • Walkendorffs tårn – Rosenkrantztårnet. Navneskiftet kom etter 1945.
  • Øvre Vågsallmenningen – nåværende Torgallmenningen
  • Aarestad – Årstad, like sør for Bergen sentrum
  • Årstadåen – senere Møllendalselven, som gikk fra Svartediket, gjennom Møllendalen og ned til Store Lungegårdsvann
(Listen er fra bok 1 – 33)

1701-kart-MLR

• • •

May Lis Ruus – sist oppdatert: 28. november 2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

Gravatar
WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. ( Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. ( Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. ( Logg ut /  Endre )

Avbryt

Kobler til %s