I Lucies fotspor til Nordnes – del 3

Tur fra Torgallmenningen til Nordnes og tilbake. Se første del og andre del.

Nordnes er mye bebygget der nattmannen min bodde. Men i små glimt klarer jeg å se topografien slik landskapet kan ha sett ut før det ble bebygget. Det pågikk bygging der nå, så den bakken jeg har i mitt indre blikk ble litt forstyrret.

Jeg tok bilder av Heksesteinen, et nasjonalt minnesmerke som ble reist i 2002 for de 350 bålofrene i årene 1550–1700.

Jeg kvapp da jeg så opp og så et stort fuglereir i et tre omtrent akkurat der jeg har beskrevet korpetrærne. Og det var to trær der. Det var kjemperart, for jeg har ikke lagt merke til det før. Jeg har nesten ikke vært på Nordnes og «kjent etter», fordi det er så annerledes der nå. Derfor var det veldig spesielt å se to trær med et stort reir i. Da fikk jeg litt gåsehud.

Så, like nede i bakken så jeg en korpe (ok, det var en helt vanlig kråke, men det er vel omtrent samme fugl), og like etter en til. De var sikkert et par, akkurat som korpene ved nattmannens grunn i bøkene. Gåsehud II.

Kråke nr. 1

Kråke nr 2

Jeg gikk nedover til Nordnesparken. Jeg har beskrevet en scene med Lucie og Nestor Natmand der, og da tok jeg på musikken jeg hadde hørt på da jeg skrev den scenen. Så satt jeg der og spise bakverk jeg hadde kjøpt på veien og tenkte på Lucie og faren som satt der – i hvert fall i mitt hode for en stund siden. Og kjemperart (eller kanskje ikke) så så jeg en hund som gikk og snuste på bakken, akkurat slik jeg hadde beskrevet det i scenen. Gåsehud III.

I grunnen må han ha hatt det ganske fint der ute på neset for seg selv, den godeste Nestor Natmand. En stor, slakk slette som går rett ut i sjøen, og en nydelig utsikt fra Sandviken i øst til Laksevåg i vest. Riktignok var det noen skanser her og der, men de har jeg ikke skrevet så mye om.

På tilbakeveien gikk jeg oppe på Nordnesryggen, forbi Fredriksberg festning og tenkte på en annen scene som kommer i bok 10, og som forsiden på den boken er inspirert av. Svovelkilden så jeg ikke noe til.

Ved Klosteret så jeg for meg kjerren som veltet akkurat der. Og uten at jeg hadde tenkt å se etter det, la jeg merke til et hus som jeg plutselig så at var tidligere Stranges stiftelse, et fattighus opprettet på 1600-tallet og som har tilknytning til min egen slektshistorie. Nå er det Fortidsminneforeningen som holder til der. Tror jeg skal melde meg inn der. Det er viktig å ta vare på våre eldste bygninger, for de frosvinner en etter en.

Min lille vandring i Lucies fotspor endte ved Byparken, der apotekerhagen en gang lå. En fin og inspirerende tur, selv om jeg brukte opp all strømmen på mobilen og ikke fikk tatt bilder på slutten.

Se del 1 og del 2

• • •

Tekst og foto: May Lis Ruus 2013

One thought on “I Lucies fotspor til Nordnes – del 3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s