Postmesterhuset i Audunsgården

Året før Børne- og tugthuset åpnet i 1646, fikk Bergen sin første postmester. 

Den første postmesteren het Andersz Larentsøn Leck. Han skrev i sin dagbok at han den 24. februar 1645 av slottsherren på Bergenhus, borgermesteren og rådet ble «forordnet oc antagen til Postmester heri Bergen … oc var det den første Gang nogen Postmester her før har verret …» (Kilde)

• • •

I Audunsgården på Strandsiden var det postmesterfruen Lisbeth som tok imot brevet. Hun var datter av Arianche Welding, som hadde vært kvinnelig postmester inntil datterens ektemann, Rotgeir Wendelmann, overtok vervet.

Fra Nattmannens datter 16

Smørsgården (Audunsgården). Klikk på bildet for å se et større område.  (Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse.)

Smørsgården (Audunsgården). Klikk på bildet for å se et større område.
(Kilde: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen. Gjengitt med tillatelse.)

Posthuset i Audunsgården 

Audunsgården, norrønt Auðunargarðr, lå på Stranden utenfor Jonskirken, på hjørnet av Strandgaten og Smørsallmenningen.

Gården hadde navn etter en av de tidligste eierne, ridderen Audun Hugleiksson Hestakorn (død 1302), som ble henrettet på Nordnes. Senere ble gården også kalt Smørsgården etter riksforstander Jon Svalesson Smør (ca. 1420–1483).

Opprinnelig var gården eid av Jon Smør, ridder og slottsherre på Bergenhus 1472-83. Eiendommen var en av de få bevarte middelaldergårder i Bergen da den ble totalskadet i bybrannen 1916. (Kilde)

Audunsgården merket med 1609 (steinbygningen til høyre) var Bergens postkontor fra 1647 til 1702, og sannsynligvis også Weldings vinkjeller. Gården var opprinnelig eid av Jon Smør, ridder og slottsherre på Bergenhus 1472-83. Gården ble ødelagt i storbrannen i 1916 og etter reguleringen forsvant almenningen. (Fotografiet er i Postmuseets eie, årstall ukjent, men før bybrannen 1916.) (Kilde: Wikipedia, CC-lisens)

Audunsgården merket med 1609 (steinbygningen til høyre) var Bergens postkontor fra 1647 til 1702, og sannsynligvis også Weldings vinkjeller. (Fotografiet er i Postmuseets eie, årstall ukjent, men før bybrannen 1916.) (Kilde: Wikipedia, CC-lisens)

Audunsgården (senere Smørsgården) tidlig 1900-tallet. (Foto: Ralph L. Wilson/UBB -WIL-A-003)

Audunsgården (senere Smørsgården) tidlig 1900-tallet. (Foto: Ralph L. Wilson/UBB -WIL-A-003)

Postmesterfamilien

Den andre postmesteren, Helmiche Welding, ble utnevnt i 1647 av lensherre Henrik Thott og generalpostmester Henrik Morian, i forbindelse med at postruten mellom Bergen og Christiania ble opprettet.

I koppskattmanntallet 1645 var han oppført med «qvinde, 1 pige och 1 amme». Helmiche var skipper og vinhandler, og postmestervervet var en bigeskjeft. Han importerte rhinskvin og spanskvin, og hadde dessuten byens eneste vinkjeller, utenom hanseatenes.

I 1655 fikk han klager på at han «ikke tok seg tilstrekkelig av postens hurtige gang». Til dette svarte den daværende slottsherren, Ole Bjelke, at Welding var blitt innsatt av framtredende menn, og dessuten hadde han «bragt postvesenet her med temmelig umake til god skikk, og han hadde ikke nogen skyld i postens langsomme gang.»

Helmiche Welding døde i 1660, og hans kone Arianche overtok postmesterembedet som hun innehadde i 8 år. (Kilde)

Helmiche og Arianche hadde flere barn. I 1668 ble datteren Cathrines ektemann, Oluf Willumsen, ny postmester. Han hadde vervet bare i 1 år. Året etter ble en annen datters ektemann, postmester. Lisbeth Welding var gift med Rotgier Wendelmann, som hadde vervet fra 1669 og frem til den store bybrannen i 1702.

I formuestakseringen 1657 er Rotgier Wendelmann ført opp som bosatt i tolvte rode, rimeligvis i Audunsgården. Arianche ble tydeligvis boende på den samme adressen, da hun er registrert i koppskattmanntallene både i 1675 og 1683 som boende i tolvte rode. Det er også rimelig å anta at det er hun som er registrert som «Sl. Hilmiche Vildings Enche» i koppskattmanntallet 1689, der hun er registrert sammen med en «Stinkie Vilding», som kan være samme person som «Christine Velding» i 1683-manntallet. (Kilde)

Stinche

Her kommer også navnet Stinche (Stinkie) inn, selv om jeg ikke har latt det være noen sammenheng til «min» Stinche. Postmesterfamilien var heller ikke min første kilde til navnet, for jeg så det første gang i en navneliste der det sto en Stinche Wild, og det var slik jeg kom på å gi tukthuskvinnen Stinche dette navnet. Men mest sannsynlig er Stinche Welding/Christine Velding den samme som Stinche Wild.

gamlebrev (Illustrasjonsbilde, kjøpt)

Kilder: Arne Solli og Geir Atle Ersland (2005-12), Kartportalen BerGIS, http://bergis.uib.no/, Bergen • Bergens Tidende • Lokalhistoriewiki.noMarcus Billedsamlingen • Bergen bys historie bd. II, Anders Bjarne Fossen 1979

• • •

May Lis Ruus 2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s